Norge

Tok beslutningen om kampfly på telefon

Når Norge går i krig i 2011, skjer det på mobiltelefon. Nå stiller flere sentrale politikere spørsmål ved de politiske beslutningsprosessene når Norge bruker militær makt.

Forsvarsminister Grete Faremo prøver et av de norske F-16-flyene som kjemper i Libya. Beslutningen 19. mars om å sende kampfly ble tatt via telefon – formalitetene ble tatt i etterkant. FORSVARET

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Telefonen ringer. «Hei! Det er Jonas Gahr Støre». Det er tidlig lørdag morgen 19. mars hjemme hos Siv Jensen, Erna Solberg, Trine Skei Grande og Dagfinn Høybråten. Norges utenriksminister er på tråden. Støre kan fortelle at Regjeringen i løpet av natten har bestemt at Norge skal bidra med kampfly mot bakkemål i Libya, hvor Gadafis styrker sto utenfor opprørernes viktigste by.

Beslutningen 19. mars om å sende seks F-16 kampfly til krigen i Libya skjedde uten et eneste formelt møte i hverken Regjeringen eller Stortinget. Etter en lang serie av telefonsamtaler på tomannshånd fredag og lørdag morgen ble alle enig om at alle var enig.

  • Regjeringen hadde ikke et eneste formelt møte om saken før 21. mars, to dager senere.
  • Regjeringens underutvalg møttes heller ikke, men medlemmene hadde telefonisk kontakt.
  • Stortingets utenrikskomité ble ikke innkalt før 22. mars.
Personlig mener jeg at diskusjonen om at Norge skal delta i krig, bør tas av Stortinget i plenum
SVs parlamentariske leder Bård Vegard Solhjell

Mobilparlamentarisme

I Folketinget i Danmark raste Libya-debatten fredag 18. mars til langt på natt. Det var dørgende stille i det norske Stortinget. «Av praktiske årsaker» ville ikke de folkevalgte ha møte på fredag. Dagen var «møtefri».Flere andre sentrale politikere stiller nå spørsmål ved den politiske beslutningsprosessen.

— Personlig mener jeg at diskusjonen om at Norge skal delta i krig, bør tas av Stortinget i plenum. Folketinget i Danmark gjorde det allerede 18. mars. Saklig sett er det helt feil at Stortinget bruker tid på å diskutere justeringer av småpenger i budsjettet, men ikke har tid til å diskutere om Norge skal sende kampfly i krig, sier SVs parlamentariske leder Bård Vegard Solhjell.

— Vi ber norske kvinner og menn våge livet for en sak vi mener er viktig. Det minste vi kan gjøre er å sørge for at saken også blir diskutert i Stortinget, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

— Ting skjedde så fort, og situasjonen i Libya krevde det. Veien ble til en viss grad til mens vi gikk, sier lederen av Stortingets utenrikskomité Ine Marie Søreide Eriksen fra Høyre. Hun viser til at det var bred enighet om å bidra, og at Danmark i motsetning til Norge hadde bestemt å sende fly uavhengig av et FN-mandat.

Jonas Gahr Støre og Grete Faremo møter utenrikskomiteen i Stortinget. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN Larsen, Håkon Mosvold

«Av praktiske grunner»

Den norske regjeringen ble i likhet med både mediene, NATO, USA og EU tatt fullstendig på sengen av FNs sikkerhetsråd kvelden 17. mars. Støre var travelt opptatt med å håndtere jordskjelvkatastrofen i Japan og med NRK-debatt, da diplomatene ringte ham fra New York. Selv slo han på tråden til Jens Stoltenberg, og rakk så vidt å få klarert med statsministeren at Norge støttet resolusjonen før Kveldsnytt.

— Torsdag sto vi overfor mange dårlige alternativer, men det dårligste var ikke å gjøre noe, sier Støre.

Fredag morgen ble for første gang Regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg, under ledelse av NUPI-direktør Jan Egeland, innkalt til «ekstraordinært» møte i UD, selv om utvalget ikke har noen formell rolle. Samtidig kom forsvarsminister Grete Faremo med sin «tilbudsliste». Det var ingen tvil om hva Frankrike, USA, Storbritannia og de militære planleggerne ville ha:

— Det var klart kampfly de trengte mest, sier Støre.

I løpet av fredag og inn i morgentimene lørdag ble Regjeringen enig med seg selv. Da statsminister Jens Stoltenberg satt på flyet til Paris, var beslutningen tatt. Samtidig satt utenriksministeren i telefonen.

— Da statsministeren var på vei til Paris, ringte jeg til alle de parlamentariske lederne og sa at for Norges del var det aktuelt å bidra med kampfly, sier Støre.

— Hva er grunnen til at man ikke innkalte Stortingets utvidede utenrikskomité?

— Jeg snakket med lederen av utenrikskomiteen torsdag og tilbød en orientering. Av praktiske grunner ønsket de det etter helgen, men anmodet om at Regjeringen holdt kontakt med de parlamentariske lederne, sier Støre.

— Jeg fatter ikke at Stortinget ikke hadde tid til å diskutere en så viktig sak. Vi politikere jobber jo stort sett hver helg likevel, sier Skei Grande.

— I Norge har vi tradisjon for at Regjeringen er veldig forsiktig med å slippe Stortinget inn i slike prosesser. Det mener jeg er feil. Demokrati er viktigere enn effektivitet, mener SVs Bård Vegard Solhjell.

— Ville Stortinget hatt tid til å diskutere kampfly tidsnok til å stoppe Gadafi?

— Det hadde overhodet ikke vært noe problem. Danskene klarte det, sier Solhjell.

Frp: Stortinget burde vært samlet

— Dette var mildt sagt kaotisk fra første stund. Det var ikke særlig anledning til å sette seg ned å diskutere, sier Frps Morten Høglund i Stortingets utenrikskomité.

— Dette er Regjeringens beslutning. Normalt bør dette likevel forankres i Stortingets utvidede utenrikskomité. Stortinget burde ha kommet sammen på et tidligere tidspunkt.

Det at Stortinget ikke var inne før tirsdag, er i utgangspunktet for sent. Men det var praktiske årsaker til det, sier Høglund.

NUPI: Meget kaotisk

— Ingenting var på plass fordi ingen hadde regnet med beslutningen i FNs sikkerhetsråd. Selv om alle var enige om at noe måtte gjøres, er det ingen overveldende begeistring for hvordan operasjonen ble planlagt. Det var meget kaotisk, mange spørsmålstegn og ting ble veldig ad hoc, sier avdelingsleder Ståle Ulriksen ved NUPI.

– Slik sett gikk det imponerende raskt å få det norske F-16 bidraget på plass. Skulle man vente på å få alt gjennom alle organer, så kunne det blitt for sent.

FD: Internt arbeid

C «Den formelle beslutningen ble truffet i ekstraordinært statsråd ved kongelig resolusjon. Utover dette vil vi ikke kommentere Regjeringens interne arbeid med saker ». Slik svarer forsvarsminister Grete Faremos informasjonsmedarbeider Birgitte Frisch på e-post.

— Når, og hvor – ble det besluttet at Norge skulle være med i operasjonen?

«Det var i regjeringskonferanse 21. mars, Stortinget ble konsultert via den utvidede utenrikskomiteen 22. mars deretter var det et ekstraordinært statsråd 23. mars».

Sp: Bør ta en diskusjon

— I Danmark blir Folketinget involvert på en helt annen måte enn Stortinget. I Norge er dette Regjeringens beslutning. Når Libya-operasjonen har kommet litt på avstand, så synes jeg dette er en viktig problemstilling å diskutere, sier parlamentarisk leder i Sp Trygve Slagsvold Vedum.

— Den utvidede utenrikskomiteen fatter ikke vedtak, det er mer som en samtale med tilbakemeldinger. Når dette har roet seg ned, så bør vi ha en diskusjon om hvordan Stortinget blir involvert i en så viktig beslutning. Det gikk veldig fort.

  1. Les også

    - Leter etter eksilland for Gadafi

  2. Les også

    Norske fly har sluppet over 100 bomber over Libya

  3. Les også

    - Det var ikke dette Norge sa ja til

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Satt i regjeringen som sendte kampfly til Libya: «Norge burde ikke deltatt» «Ikke en beslutning å være stolt av»

  2. POLITIKK

    Sps nestleder: Abid Raja er useriøs i Libya-saken

  3. POLITIKK

    Søreide: Viktig å ta lærdom av Libya-krigen

  4. NORGE

    Enighet om langtidsplan for Forsvaret – lover ekstraordinære tiltak for lokalsamfunnet på Andøya

  5. NORGE

    Norge slapp nesten 600 bomber over Libya i 2011 – nå skal innsatsen granskes

  6. VERDEN

    Russland toner ned visumbråk - og anklager Norge for dårlig diplomati