Bare timer før klimaforslag skal bankes gjennom i Stortinget, lanserer regjeringen sitt eget initiativ
Regjeringen foreslår flere viktige endringer. Målet er å legge til rette for mer lokal energiproduksjon.
Nyheten kommer bare timer før energi- og miljøkomiteen skal behandle et relativt likelydende representantforslag om en nærenergireform fra Miljøpartiet de grønne(MDG).
Aftenposten har tidligere skrevet at dette forslaget helt eller delvis støttes av Høyre, SV, Rødt, Venstre og Frp.
Det betyr at forslaget vil ha flertall i Stortinget. Et forslag med flertall i Stortinget, må gjennomføres av regjeringen uansett.
Olje- og energiminister Terje Aasland sier til tross for timingen, er dette noe regjeringen har sett på lenge.
– Vi skal ha mer kraft. Vi skal sørge for at det skjer raskt. Vi vil derfor bruke etablerte nærings- og industriarealer og legge til rette for enklere og raskere prosesser for etablering vindkraft, sier Aasland til Aftenposten.
Selv svært store solcelleanlegg vil nå få hurtigbehandling.
Mener nytt forslag vil gi norsk «solcelleboom»
Går gjennom
Aftenposten er kjent med at store deler av forslaget til Miljøpartiet ligger an til å bli enstemmig vedtatt når det behandles i komiteen torsdag formiddag.
Teksten er noe utvannet fra det opprinnelige forslaget, men det ligger an til at man har som mål å produsere fem terawattimer med energi fra slike kilder innen 2030. Norge produserte totalt 155 terawattimer i fjor, hovedsakelig fra vannkraft.
Når forslaget nå går gjennom, må regjeringen gjøre følgende:
- Komme med en plan for mål- og virkemidler for å fremme utbygging og produksjon av fornybar kraft på næringsarealer, veier og i andre nedbygde arealer.
- Regjeringen må også legge frem forslag til endringer som tillater områdeløsninger og deling av lokalprodusert strøm- og energilagring mellom ulike gårds- og bruksnummer.
I tillegg ber Stortinget om at regjeringen hever grensen for hvor mye energi som kan deles fra slik produksjon samt å fjerne regulatoriske hindre.
Forslaget til regjeringen vil dekke en del av dette. Det konkrete forslaget fra regjeringen jobbes det med fortsatt og Aasland har ikke svar på om det blir klart før sommeren. De er klare på at arbeidet går på høygir.
For lite strøm
Det er ikke lett å holde tungen rett i munnen når det kommer til strøm. Det som er viktig å huske på, er at man fremover vil ha for lite av den. Det skjer samtidig som vi trenger all strøm vi kan få til det grønne skiftet.
Energikommisjonen la i år frem en rapport som mente vi måtte ha en storstilt oppskalering av strømproduksjonen i Norge. Deres konklusjon var at man i fremtiden kan mangle hele 60 terawattimer hvis det ikke skjer.
Dette er konklusjonene fra utvalget som skal løse strømkrisen
En vindturbin kan ha en effekt på eksempelvis fire megawatt. Da kan den produsere rundt 14.000 megawattimer i løpet av et år hvis det blåser som normalt. Det er nok strøm til over 800 rekkehus eller 550 eneboliger, ifølge tall fra Elvia.
Samtidig kan en slik turbin ikke levere mer enn fire megawatt på én og samme gang. Denne makseffekten er viktig for at nettet ikke skal bli overbelastet når strømmen mates inn.
Regjeringen smeller nå til og lover følgende:
- Solcelleanlegg med kapasitet til å levere opp til maksimalt én megawatt, slipper å få konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
- De vil utforske en lovendring som åpner for at NVE kan vurdere om mindre energianlegg, både sol- og vindkraft, kan få fritak fra konsesjonsplikt.
– I dag er det strenge reguleringer om konsesjon når det, for eksempel, er mer enn fem vindturbiner. Nå fjerner vi kravet. Du skal nå kunne sende melding til NVE om at du har til hensikt å bygge ut vindkraft. Hvis NVE ikke vurderer at det er spesielle hensyn som må tas, vil utbyggingen bli en byggesak for kommunen. De lange prosessene som har vært normalt vil bli betydelig kortere. Vi åpner også for at større solkraft anlegg på 1 MWp kan godkjennes av vertskommunen. Vi vil vurdere å gå lengre på størrelsen på anleggene også. Vi kan med dette få mye kraftproduksjon raskt, effektivt og ubyråkratisk, sier Aasland.
Til nå har denne grensen vært på 0,1 megawatt. Et solcelleanlegg med effekt på én megawatt, er et svært stort anlegg. Rent geografisk vil det ha en størrelse på halvannen fotballbane.
En slik heving var også med i miljøpartiets opprinnelige plan, men den konkrete grensen ble foreløpig fjernet i komitéarbeidet.
– Drar i samme retning
Rasmus Hansson fra Miljøpartiet er en av forfatterne bak forslaget om en nærenergireform. Han syns det er fint at regjeringen er enige i retningen, men er undrende til regjeringens timing.
Rasmus Hansson
Er glad for at man drar i samme retning, men er noe undrende til tidspunktet for lanseringen.
– Det er jo mulig å spørre seg om regjeringen har fått opp farten på grunn av forslaget vårt, men det viktigste er at vi får en ny retning på nærenergi. Jeg håper også at dette kan gjøre at man slipper debatten om å bygge ut vernede vassdrag, sier Hansson.
Lars Haltbrekken fra SV sier det er bra at man drar i samme retning.
Lars Haltbrekken
Etterlyser et tydeligere mål for produksjon på solkraft
– Det er bra at Stortinget har gitt regjeringen en marsjordre og man drar i samme retning. Skulle gjerne sett at de ble med på et mål på solenergi som de lovet i Hurdalsplattformen, sier Haltbrekken.
