Mener kunnskapsministeren har sovet i timen: – Det er ikke bare å pumpe lærere opp av Nordsjøen

Ap og SV kritiserer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for å komme for sent på banen for å rekruttere flere lærere til Nord-Norge.

Kunnskapsdepartementet er bekymret for fremtidig lærermangel i Nord-Norge, og har estimert et behov på 4000 nye lærere de neste ti årene.

Denne uken besøker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Bodø, Tromsø og Alta. Han har varslet statlige tiltak.

– Torbjørn Røe Isaksen har hatt dette i fanget i fire år og ikke gjort noe før nå. Det er to uker igjen til søknadsfristen 15. april og ikke mulig å få snudd denne trenden nå. Det er veldig, veldig sent, sier stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap).

Også SV-leder Audun Lysbakken mener statsrådens tur til Nord-Norge kommer vel sent.

– Kristin Halvorsen satte i gang et stort arbeid med de nordligste fylkene for å gjøre noe med denne problemstillingen. Når Torbjørn Røe Isaksen nå, med bare noen uker igjen til søknadsfristen, sier han vil komme tilbake til tiltak, så vitner det om at dette har vært lagt til side i hele fireårsperioden. Da har han sovet i timen.

• Da Mesternes Mester-finalisten måtte legge opp, spurte hun seg selv: «Hvem er jeg, hva kan jeg?». Skolen og motiverte lærere ga Helene Olafsen (27) svaret.

Ap: – Må ettergi mer av studielånet

Aasen mener det burde ligget penger til dette i statsbudsjettet, og viser til at Ap i sitt alternative budsjett foreslo 5 millioner kroner for å teste ut en stipendordning nettopp rettet mot lærere i Nord-Norge.

– Vi har ivret for dette i flere år, men er blitt nedstemt av Regjeringen. Vi må ettergi mer av studielånet for dem som tar jobb i Nord-Norge, sier Aasen og legger til:

– Det er ikke bare å pumpe lærere opp av Nordsjøen eller bestille flere. Dette må bygges opp over tid.

• Hun har vært norsklærer i 10 år. Nå er ikke utdannelsen hennes god nok lenger.

Kritisk til kravet om 4 i matte

Lysbakken mener statsråden bør friste med nasjonale tiltak for å gjøre det attraktivt å velge lærerutdanning eller jobb som lærer i nord.

– Han bør styrke de insentivordningene vi har når det gjelder avskriving på studielån, eller andre særskilte tiltak som gir en bonus ved å velge læreryrket i nord eller flytte nordover for å være lærer.

I tillegg er SV-lederen kritisk til kravet om 4 i matematikk (den såkalte «P-matten» på videregående) for å komme inn.

– Andelen ufaglærte går opp og har økt kraftig under Torbjørn Røe Isaksen. Likevel innfører han dette mattekravet som holder ungdom ute av lærerstudiene. Jeg mener tallene fra Nord-Norge alene burde være nok til å tenke seg om på nytt.

Statsråden avviste nettopp dette i et intervju med Aftenposten.

Venstre: – Naturlig å diskutere lønn

Venstre beskriver situasjonen som en «ikke ubetydelig utfordring».

Før helgens landsmøte, sier stortingsrepresentant og nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Iselin Nybø (V), at lærerlønn bør være et sentralt tema i debatten.

Også karrièreveier, rekrutteringsplaner, gjennomgang av skolebyråkratiet og veiledningsordning for nyutdannede, er blant punktene som skal opp på landsmøtet.

– Det er neppe én ting som løser den utfordringen vi står overfor, men når vi stiller høyere kompetansekrav, er det naturlig å diskutere lønn i denne sammenheng.

– Hvordan skal dere bestemme det fra Stortinget?

– Formelt er det partene i arbeidslivet som avgjør dette. Samtidig, hvis det er sånn at alle er enige om at dette må vi få til, så finner vi ut av det.

Minst populært å bli lærer for de yngste

– Vi er bekymret for rekrutteringen til 1.–7. utdanningen generelt og Nord-Norge spesielt, sier Silje Marie Bentzen, leder for Pedagogstudentene.

Hun synes det er vanskelig å svare på hvorfor det ser ut til å være lite populært å bli lærer for de yngste, og mener politikerne må starte et arbeid for å finne det ut.

– Man kan anta at mange studenter som ønsker seg til mellomtrinnet, velger 5.–10 fremfor 1-7, fordi det ikke både er obligatorisk matematikk og norsk, men det er uansett viktig å finne årsaken til dette. Det er virkelig alvorlig når man ikke får nok kvalifiserte lærere til å jobbe med de minste barna.

Pedagogstudentene er i utgangspunktet ikke tilhenger av generelle stipendordninger, men mener det er såpass store utfordringer i Nord-Norge at det kan være et godt tiltak her.

– Men det er også viktig at det jobbes helhetlig med rekruttering på et nasjonalt nivå, sier Bentzen.

Hun mener karakterkravet om 4 i matematikk er «helt bak mål».

– Én karakter fra ett fag, vil ikke avgjøre om du blir en god lærer. Det er lærerutdanningen som kvalifiserer deg til å bli lærer, ikke mattekarakteren fra videregående, sier Bentzen.

– Situasjonen nå er ekstra bekymringsfull

– Bare fordi jeg nå drar på besøk, så betyr ikke det at vi ikke har visst om og jobbet med dette før, svarer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Han mener de har gjort mye, og viser til omleggingen til masterutdanning, en egen modell for videreutdanning for lærere i Finnmarkskolen og generelt arbeid med lærerrekruttering.

– Situasjonen nå, spesielt med søkertallene i Nord-Norge, er ekstra bekymringsfull.

Han er ikke spesielt imponert over Aps 5 millioner til forsøk med en stipendordning. Og svarer slik på hvorfor Regjeringen stemte imot:

– Vi stemmer ikke for Aps budsjett og jeg er ganske sikker på at vi skal finne tiltak som er mye mer effektive enn disse 5 millionene. Det er mulig det kom tidlig, men det er åpenbart for lite.

Han legger til at de «kommer raskt tilbake med konkrete tiltak». Det er tiltak som er rettet mot alt fra universiteter og kommuner til den enkelte lærerstudent, sier statsråden.

– Hvorfor har det ikke kommet slike tiltak før?

– Det er ikke sånn at vi ikke har jobbet med rekruttering til lærerutdanningen tidligere. Vi har jobbet med master og styrking av videreutdanning og skoleutvikling i nord, men, nei, vi har ikke klart å gjøre alt samtidig og det er først nå vi setter inn det ekstra støtet for å øke rekrutteringen.