Drapsofferet i Ringerike fengsel var dømt for en rekke overgrep mot barn
Den siktedes advokat sier saken har en forhistorie. Drapsofferet Christian Alexander Borge var domfelt for flere overgrep mot gutter.
Drapsofferet som lørdag formiddag ble drept i fellesområdene i Ringerike fengsel, er serieovergriperen Christian Alexander Borge (58).
Det fikk Aftenposten opplyst søndag formiddag. Drapsofferets pårørende er varslet.
Borge er omtalt som en av Norges mest notoriske overgripere. Han var også kjent for å hyppig bytte identitet. Med syv ulike navn har han de siste 30 årene forgrepet seg på unge gutter.
I samme periode er han dømt 20 ganger, syv av dommene gjelder overgrep mot mindreårige.
Politiet har tidligere ikke utelukket at det kan dreie seg om opp mot 40 fornærmede.
Fungerende leder i Ringerike fengsel, Kari-Anne Aasterud, ønsket søndag kveld ikke å kommentere saken til Aftenposten og henviste spørsmålene til politiet.
- Aftenposten skrev om Borge senest i desember:
Politiet: Serieovergriperen fikk barn til å skrive under på at de var over seksuell lavalder
– Saken har en forhistorie
Advokat Marius Ihlebæk besøkte søndag mannen som er siktet for drapet i Ringerike fengsel.
Besøket, som fant sted i Drammen fengsel, varte i litt over en time.
– Saken har en forhistorie. Vi føler det ikke er riktig å gå nærmere inn på dette på det nåværende tidspunktet, sier han til Aftenposten.
Ihlebæk sier de ikke vil gå ut med mer før den drapssiktede eventuelt har forklart seg for politiet.
– Vil han forklare seg?
– Vi har ikke tatt stilling til dette. Men jeg vil ikke utelukke det, sier Ihlebæk.
Advokaten sier politiavhøret ikke vil finne sted før i slutten av neste uke.
– Dette har praktisk årsaker, sier han.
Ihlebæk sier hans klient har det «greit etter forholdene».
– Han blir tatt vare på i Drammen fengsel, sier Ihlebæk.
Det er kjent at drapsofferet er blitt truet i fengsel.
Drept i fellesarealet
Både den siktede og avdøde var norske statsborgere. Politiadvokat Hans-Petter Aasen i Sør-Øst politidistrikt sa til Aftenposten lørdag at den siktede mannen er i 50-årene og soner en drapsdom han fikk våren 2016.
Etter det Aftenposten erfarer skal drapet ha funnet sted i en fellesskapsavdeling i fengselet. Politiet vil imidlertid kun bekrefte at drapet ikke skjedde på en celle.
Ringerike fengsel er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå og er ett av tre fengsel i Norge med egne avdelinger som er autorisert som høyrisikoavdeling.
Skjedde lørdag
Lørdag kveld meldte politiet i Nordre Buskerud at de klokken 13.14 tidligere på dagen fikk melding om at en innsatt i Ringerike fengsel var blitt angrepet av en annen innsatt.
Etter kort tid ble det klart at personen som ble angrepet døde. Politiet iverksatte drapsetterforskning.
Varetektsfengsling vurderes mandag
I en pressemelding søndag melder politiet at det pågår en «bred etterforskning», både teknisk og taktisk.
– Av hensyn til denne etterforskningen har ikke politiet ytterligere kommentarer nå, sier politiadvokat Hans-Petter Aasen.
Han opplyser at det mandag formiddag vil bli tatt en vurdering på hvorvidt siktede skal fremstilles for varetektsfengsling, eller om han skal føres tilbake på ordinær soning av dom.
Søndag kveld ville politiet ikke kommentere etterforskningen ytterligere.
– Seksualforbrytere ligger lavest i hierarkiet
Leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Knut Are Svenkerud, sier til Aftenposten at han er kjent med at avdøde var involvert i en sak om seksuelle overgrep mot barn.
− Og det er disse innsatte som ligger lavest i fengselshierarkiet. Fanger som er dømt for seksuelle overgrep mot barn er mer utsatt for mobbing, trakassering og vold fra andre innsatte.
Svenkerud bekrefter overfor Aftenposten at den siktede tidligere er dømt for drap.
Skal være norsk-polsk
Ifølge NRK er den siktede en norsk-polsk mann som er dømt for drap på en vaktmester på Oppsal i Oslo i 2014. I Borgarting lagmannsrett ble mannen dømt til 17 år og seks måneders fengsel.
Hverken politiet eller forsvareren ville bekrefte dette til Aftenposten lørdag kveld.
Ringerike fengsel har ordinær kapasitet på 160 celler, hvorav alle innsatte er menn. Fengselet har høyt sikkerhetsnivå med varetekts- og langtidsinnsatte.
Bistand fra Kripos
Politiadvokaten ville lørdag ikke si om siktede og avdøde sonet i samme avdeling eller hva slags relasjon de hadde.
– Det er opplysninger vi jobber med å verifisere, sa Aasen til Aftenposten.
Han ville heller ikke kommentere om politiet har beslaglagt noe drapsvåpen. Politiet har bedt om bistand fra Kripos til etterforskningen.
Sjeldent med drap i fengsel
– Når slikt skjer, gjør det noe med både de innsatte og ansatte. Det er jo slike hendelser vi hele tiden jobber med å avverge, sier Rita Bråten, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).
Drap i fengsler hører til sjeldenhetene. Men Bråtens forbund har gjentatte ganger slått alarm om økende voldsbruk bak norske fengselsmurer.
– Våre tillitsvalgte, både på Ringerike og ellers i landet, har gått ut og advart mot at budsjettkutt gir mindre bemanning, spesielt i de store fengslene, sier Bråten.
Fanger følte seg utrygge
– Vi var ute i fjor og advarte om at hverken ansatte eller innsatte føler seg trygge. Vi hadde blant annet flere skriv fra innsatte i Bergen som følte seg utrygge på grunn av dårlig bemanning i fellesskapsområdene. Når man sitter inne, er det små bagateller som kan få ting til å eskalere. Du bor jo så tett, bestemmer ikke selv. Det er viktig å ha ansatte er i nærheten, sier forbundslederen.
– Hender det de innsatte i fellesskapsområdene ikke har ansatte rundt seg i det hele tatt?
– Ja, det kan skje, sier Bråten.
Ba om bedre psykisk helsevern
Sivilombudsmannen gjennomførte en varslet inspeksjon i Ringerike fengsel i januar 2015. De innsatte ga da uttrykk for at de i all hovedsak føler seg trygge i fellesskapet og er fornøyde med fengselsbetjentene.
Men Sivilombudsmannen så behov for bedre informasjonsflyt mellom politiet og fengselet knyttet til innsattes psykiske helsetilstand og selvmordsfare.
I årene fra 2012 til 2014 var det tre fanger som tok sitt eget liv i Ringerike fengsel.
«Innsatte i Ringerike fengsel gir uttrykk for at de ikke har tillit til helseavdelingen, og at det tar lang tid før ønske om samtale med helsepersonell blir besvart», het det i Sivilombudsmannens rapport.
