To journalister vil vite om de kan ha blitt ulovlig kartlagt av Forsvaret

Journalistene Kjetil Stormark og Bård Wormdal klager nå til EOS-utvalget for å finne ut om Forsvarets sikkerhetsavdeling har samlet ulovlig informasjon om dem.

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer.

Onsdag ble det kjent at Stortingets EOS-utvalg, som undersøker de hemmelige tjenestene, kritiserer Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) for å ha lagret ulovlige opplysninger om minst tre journalister i datasystemene sine.

I 2013 ble det avdekket at Forsvarets etterretningsbataljon hadde lagret informasjon om journalister. Forsvaret ble senere ilagt et gebyr av Datatilsynet på 75.000 kroner for lovbruddet.

– Vi gjorde funnene gjennom fulltekstsøk i FSAs systemer, sier EOS-utvalgets leder, Eldbjørg Løwer om det som kom frem i forbindelse med kontrollåret 2016.

Det var nok å søke «journalist», så dukket opplysningene opp.

Løwer er overrasket over at det så kort tid etter den forrige saken, som omfattet ni journalister, ble gjort nye funn.

Fant opplysninger om tre journalister

En av de nye sakene gjelder en journalist der EOS-utvalgets kontroll viste at FSA i minst fire år hadde samlet og lagret data fra åpne kilder om fødselsår, bostedsadresse, skatt, registreringer i Brønnøysundregistrene og artikler i mediene om Forsvaret.

Også i en annen sak, som gjelder «flere journalister», ble det funnet lagring av ulovlige opplysninger.

Klaget inn saken

Advokat Jon Wessel-Aas bekrefter overfor Aftenposten at han er blitt engasjert av journalist Stormark til å reise klagesak til EOS-utvalget. Onsdag formiddag ba han utvalget opplyse hvorvidt hans klient er en av journalistene Forsvarets etterretningsfolk har lagret ulovlige data om.

Kjetil Stormark har i mange år markert seg med kritisk journalistikk om Forsvaret og han har klart å få mange lekkasjer fra Forsvarets rekker. Nå klager han til EOS-utvalget for å få vite om han er ulovlig kartlagt.

– Jeg er dessverre ikke overrasket over de nye opplysningene. Jeg vet ennå ikke om jeg selv er berørt av dette, men kan ikke utelukke det, sier Stormark selv.

Ble aldri underrettet om overvåking

– Da EOS-utvalget tidligere avdekket at Etterretningsbataljonen hadde ulovlig kartlagt og registrert opplysninger om meg og flere andre journalister, var det flere av oss som aldri ble formelt underrettet om dette. Da var det VG som avdekket det. Denne saksbehandlingspraksisen i EOS-utvalget er jeg kritisk til, legger han til.

Blant annet gjennom nettstedet aldrimer.no har Stormark drevet kritisk journalistikk mot Forsvaret.

– Jeg vet at jeg driver en journalistikk som er upopulær i deler av Forsvaret og flere ganger har ført til både uformelle og formelle lekkeasjeetterforskninger i regi av Forsvarets sikkerhetsavdeling. Jeg har også omtalt lekkasjer av graderte opplysninger ved flere anledninger i denne tidsperioden, sier han.

Også forfatter og journalist i NRK Finnmark, Bård Wormdal, sier han kommer til å reise klagesak mot EOS-utvalget for å finne ut om også han kan ha blitt utsatt for ulovlig registrering av informasjon.

NRK-journalisten Bård Wormdal har skrevet flere bøker om etterretningstjenestenes hemmelige operasjoner i Norge. Han har også hatt omfattende turnevirksomhet i utlandet om sine funn på ulike konferanser om sikkerhetspolitikk.

– Jeg er kjent med at Forsvarets ledelse i lang tid har vært misfornøyd med den journalistikken jeg har drevet med i mange år, sier han.

Wormdal har blant annet skrevet flere bøker om CIAs operasjoner i Norge og om hemmelige etterretningsoperasjoner via installasjoner og personell her i landet.

– Et angrep på pressefriheten

Advokat Jon Wessel-Aas mener funnene til EOS-utvalget er alvorlige:

– Her går man til angrep på kjernen til demokratiet, pressefriheten. Vi hadde håpet at de hadde lært av etteretningsskandalen for 3–4 år siden, sier han.

Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag omtaler det som har skjedd som et svært alvorlig overtramp.

– Overvåking handler om demokratiet vårt og samfunnsfriheten vår. Ulovlig overvåking kan avsløre anonyme kilders identitet eller upublisert materiale, og kildevernet er en menneskerettighet. Dette må få konsekvenser for Forsvaret, sier hun.

Dette skriver EOS-utvalgets leder i en pressemelding.

«Utvalget har i 2016 kritisert Forsvarets sikkerhetsavdelings (FSA) behandling av opplysninger om journalister i FSAs datanettverk. Ytringsfrihet og pressefrihet er sentrale verdier utvalgets kontroll er satt til å verne. Utvalget forventer at det ikke finner tilsvarende opplysninger i FSA igjen.»

EOS-utvalget opplyser at Forsvarets forklaring på at det ble lagret informasjon om journalistene var at de var potensielle mottakere av gradert informasjon.

– Det er grunn til å spørre om dette betyr at de har delt informasjonen som er samlet om journalistene med samarbeidende tjenester i utlandet. Det er hverken en lovlig eller logisk begrunnelse for denne innsamlingen av informasjon, sier Wessel-Aas.

Får ikke vite om de ble monitorert

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer vil ikke kommentere hvilke journalister det er samlet opplysninger om.

– Ingen av dem som er omfattet av dette vil bli varslet. Det er heller ikke slik at vi kan opplyse hvem disse er om vi får en klagesak, heller ikke til dem som klager. Det er sensitive opplysinger hvem Forsvarets sikkerhetsavdeling har opprettet mappe på, og uansett er det ulovlig innsamlede opplysningene nå slettet, sier Løwer.

Forsvaret: – En saksbehandlerfeil

Oberstløytnant Frank Sølvsberg i Forsvarsdepartementet forklarer at FSA nå har skjerpet sine rutiner.

I forbindelse med undersøkelser av et mulig sikkerhetsbrudd og kompromittering av høyt gradert informasjon, skal FSA ha utarbeidet en liste over journalister som kunne tenkes å ha fått befatning med dette.

– I forkant av undersøkelsen forelå det ikke en vurdering som klargjorde hjemmelsgrunnlaget og nødvendigheten av å lage en liste. Rutinene er nå endret, slik at en juridisk vurdering skal foreligge, sier Sølvsberg.

I den andre saken der opplysninger om en journalist ble liggende i minst fire år, forklarer Sølvsberg det som skjedde som en ren saksbehandlerfeil.

– Opplysningene ble ikke samlet inn da vedkommende tjenestegjorde i FSA. De ble hentet fra åpne kilder, men skulle ikke vært samlet. Grunnen til at disse opplysningene ble lagret på FSAs nett, var at vedkommende saksbehandler uhjemlet overførte data til sin personlige mappe ved retur til FSA. FSA ble gjort oppmerksom på dette av EOS-utvalget og har slettet dokumentet, sier han.

EOS-utvalget kritiserer også PST for urettmessig behandling av fortrolig kommunikasjon mellom advokat-klient og lege-pasient. Utvalgets søk i PSTs system viste at PST oppbevarte 38 samtaler som var fortrolige og beskyttede advokat-klientsamtaler og lege-pasientsamtaler. Utvalget uttalte at tjenesten skulle ha tilintetgjort disse samtalene «snarest mulig», men at dette ikke var gjort. Ifølge utvalget har PST erkjent at dette var svært uheldig.