Norge

18-åring tilsto tyveri for 4900 kroner – satt tre døgn i isolasjon på glattcelle

Advokatforeningen ber alle forsvarere kreve umiddelbar løslatelse for sine klienter ved oversitting på glattcelle.

En 18-åring fra Litauen satt i forrige uke nesten fire døgn i varetekt i isolasjon på glattcelle i Oslo. 12 dager tidligere hadde staten godtatt at den samme glattcellebruken er brudd på menneskerettighetene.
  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

En 18-åring fra Litauen satt i forrige uke tre døgn i varetekt i isolasjon på glattcelle i Oslo.

To uker tidligere hadde staten godtatt at den samme glattcellebruken er brudd på menneskerettighetene.

18-åringen hadde stjålet varer i en sportsforretning i Oslo for 4900 kroner og tilsto forholdet på stedet.

Fra mandag ettermiddag til torsdag ettermiddag i forrige uke, satt han i isolasjon på glattcelle i Oslo.

— Dette er et grovt brudd på hans menneskerettigheter. Denne unge gutten er et godt eksempel på at belastningen ved å sitte på glattcelle er voldsom. Han var i oppløsning da han endelig ble overført til vanlig fengsel og svært sterkt preget, sier Frode Sulland, mannens forsvarer og leder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Skal sitte maks to døgn

Frode Sulland, leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen, kaller myndighetenes glattcellebruk "de mest omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene i moderne norsk rettshistorie".

I Norge består en glattcelle av betongvegger, tak og gulv, med en toalettpotte og vask av stål som eneste inventar i tillegg til en madrass på gulvet.Cellene er bygget som fyllearrest og var opprinnelig tenkt for noen timers opphold eller opphold over natten.

Bruk av glattcelle innebærer fullstendig isolasjon, og i Norge skal varetektsfanger ikke sitte lenger enn to døgn på glattcelle før de flyttes over til en vanlig celle i et fengsel.

Mangelen på varetektsceller i fengslene har gjort at glattceller i mange år hyppig blir brukt til varetektsfanger og dermed blir fristen på 48-timer ofte brutt.

Norske myndigheters bruk av glattcelle har vært omdiskutert og kritisert båade i Norge iog internasjonalt i flere tiår, også av FNs torturkomité.

Droppet anke etter å ha blitt dømt for menneskerettighetsbrudd

I juni i fjor fastslo første gang en norsk domstol at glattcellebruken i Norge bryter med menneskerettighetene.

Oslo tingrett konkluderte med at staten brøt menneskerettighetene etter å ha holdt en 44 år gammel mann henholdsvis fire og fem døgn på glattcelle. Regjeringsadvokaten anket saken, og ankeforhandlinger var berammet til å starte i dag.

Men 6. mai trakk staten anken og dommen er dermed rettskraftig.

— Jeg oppfatter dette som at staten nå erkjenner de mest omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene i moderne norsk rettshistorie, sier Sulland.

Les også:

Les også

Staten dømt for ulovlig bruk av glattcelle

Ber forsvarere kreve løslatelse

Ettersom det nå er slått fast ved rettskraftig dom at oversitting er brudd på De europeiske menneskerettighetskonvensjonen, oppfordrer Forsvarergruppen nå alle forsvarere til å følge opp statens etterlevelse av dommen.

— Vi ber om at man i saker hvor det ikke er noe grunnlag for isolasjon må be om løslatelse eller overføring til fengselsceller umiddelbart og etter få timer, og at dette uansett må kreves etter 48 timer, sier Sulland.

Sulland: Fullstendig ansvarsløst

Slik kommenterer Sulland at bruddene på menneskerettighetene fortsetter også etter at dommen er rettskraftig.

— Jeg hadde forventet at staten i hvert fall hadde brukt tiden før de trakk anken på å forberede vesentlige endringer slik at dette stanset. Det er fullstendig ansvarsløst ikke å ha gjort det, slik dette tyder på, sier forsvareren.

Han mener de nå både må komme på plass endringer i loven og at det må skje ombygginger dersom arrestlokalitetene på landets politistasjoner fortsatt skal kunne brukes i perioden før varetektsfangene overflyttes til kriminalomsorgen.

— Flesteparten av disse glattcellene må bygges om til vanlige fengselsceller og det må innføres fellesarealer. Mangelen på sosial kontakt er den sterkeste belastningen ved isolasjon og man må innrede disse cellene som midlertidige fengselsceller, sier Sulland.

Han har etterlyst at det ikke står et ord om dette i revidert nasjonalbudsjett.

— Det er åpenbart at slike ombygginger må komme og at de koster penger, sier Sulland.

Les også:

Les også

Staten er taus om menneskerettsbrudd

Oslo-politiet: Kapasitetsproblemer

Bente Gerner, politiadvokat i Oslo politidistrikt, sier 18-åringen fra Litauen sto i kø for overføring til varetektsplass i fengsel og at han var prioritert først av kriminalomsorgen.

— Han ble sittende over på grunn av kapasitetsproblemer i fengslene. Vi satt inn kompenserende tiltak for å gjøre isolasjonen minst mulig tyngende, som for eksempel hyppigere lufting, sier Gerner.

— Samtidig som vi jobbet med å finne varetektsplass i fengsel, ble saken ferdig etterforsket og vi fikk den pådømt som en tilståelsesdom. Torsdag ble han derfor overført rett til soning, sier Gerner.

Statssekretær: Vi er helt enige med Advokatforeningen

- Vi er helt enig med Advokatforeningen om at vi skal bestrebe oss på å følge 48-timersregelen for bruk av glattcelle, sier Vidar Brein Karlsen, statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet for Frp

Vidar Brein-Karlsen (Frp), statssekretær i justis— og beredskapsdepartementet, synes Sulland "drar det fryktelig langt".

— Vi er helt enig med Advokatforeningen om at vi skal bestrebe oss på å følge 48-timersregelen for bruk av glattcelle, sier Brein Karlsen

Han peker på at kapasitetsproblemene er den aller største årsaken til oversitting i glattcelle.

— Derfor har vi også igangsatt en rekke tiltak for å bedre kapasiteten i fengslene. Vårt klare utgangspunkt er at personer som er pågrepet og besluttet varetektsfengslet skal overføres til en ordentlig fengselscelle, sier han.

- Hvordan skal dere løse kapasitetsproblemene?

— Det blir nå flertall for å leie et fengsel med 242 plasser i Nederland fra 1. september. Da får vi tatt et dramatisk jafs av kapasitetsproblemet, og da vil også antall oversittere gå dramatisk ned og kapasiteten bedres, sier statssekretæren.

- Må ha adgang til å holde folk man mener er farlige

Slik forklarer han at staten trakk anken rett før saken skulle opp i retten igjen.

— Gitt den kapasitetssituasjonen vi har er det min prinsipielle tilnærming at myndighetene må ha en adgang til å holde folk de mener er farlige, og som det er overhengende fare for at begår nye lovbrudd, unna gaten. Selv om det ikke er heldig at man bryter 48-timersregelen, sier statssekretæren.

— Men da vi arbeidet med den konkrete saken fra tingretten så vi at dette ikke var den beste saken å fremføre det prinsipielle standpunktet, sier Brein-Karlsen.

Mener Sulland drar det langt

- Sulland mener dere ved å trekke anken erkjenner de mest omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene i moderne norsk rettshistorie. Har han rett?

— Jeg synes Sulland drar det fryktelig langt, men jeg erkjenner at man skal unngå å bryte 48-timersregelen, sier Brein-Karlsen.

Les også

  1. Hverdagstorturen i norske glattceller

  2. Staten er taus om menneskerettsbrudd

  3. Ny lov mot glattcellebruk kan bli nedstemt

  4. Politiet anmeldt for ulovlig bruk av politiarrest

  5. Isolasjonen er hovedproblemet