Norge

Historisk, nordisk terrordom: Tre norske menn dømt for å støtte IS

De to hovedtiltalte (f.v.) fotografert i Syria i 2013. Aktoratet hadde lagt ned påstand om henholdsvis fem år og fem år og tre måneders fengselsstraff for å ha kjempet for IS.

For første gang i Norge er tre menn blitt dømt for å ha støttet terrorgruppen Den islamsk stat (IS). Dommen kan få en preventiv effekt for rekrutteringen av fremmedkrigere, tror aktor og statsadvokat.

  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

De tre norske mennene ble dømt i Oslo tingrett fredag.

Mennene, som har nektet straffskyld, var tiltalt for å ha støttet IS, for brudd på paragraf 147 d i straffeloven. Denne paragrafen ble innført i juni 2013, og sier at man kan straffes med inntil seks års fengsel hvis man «danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon».

Forsvarerne ba om frifinnelse for de tre tiltalte i IS-rettssaken.

Opptil fire år og ni måneder

To av dem, en 28-åring fra Bærum med albansk familiebakgrunn og en 30 år gammel mann fra Skien, bosatt i Oslo, med somalisk familiebakgrunn, er dømt for å ha sverget troskap til IS og ha kjempet med våpen for terrorgruppen.

28-åringen er dømt til fire år og ni måneder i fengsel. 30-åringen er dømt til fire år og tre måneder i fengsel.

Tredjemann på 25 år, som er lillebroren til 28-åringen, er idømt syv måneders fengsel. Retten mener han handlet inn stridsbekledning og utstyr som han hadde tenkt å sende broren, Egzon Avdyli, i Syria. Men Avdyli ble drept i Syria våren 2014.

Retten festet ikke lit til 28-åringens forklaring om at han ikke har vært med i IS, men en annen organisasjon, Ahrar al-Sham. Han fikk den strengeste straffen av de tre.

Anker dommen

Forsvareren hans, advokat Svein Holden, sier at hans klient er skuffet og anker dommen.

— Dette er en ny og uprøvd bestemmelse, og rent umiddelbart synes jeg at straffen er vel streng, sier Holden til Aftenposten.

— Min klient har hele tiden fastholdt at han aldri har vært en del av IS i Syria. Han er derfor naturligvis skuffet over at dommeren har lagt det til grunn.

- Retten mener at han var med i IS, han ble altså ikke trodd, hva sier han til det?

— Han fastholder sin forklaring om dette, og mener at dommerne har tatt feil på det punktet.

Nektet straffskyld

De tiltalte har i retten sagt at de drev med hjelpearbeid i Syria, og at de ikke visste at IS var ulovlig.

De to eldste dro til Syria i 2012, og kom tilbake til Norge i januar 2014. De ble spanet på og avlyttet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem til pågripelsen den 27. mai 2014. Ifølge påtalemyndigheten forberedte de seg da på å dra tilbake til Syria.

Den norskalbanske 25-åringen ble også pågrepet 27. mai i fjor, men ble etter hvert løslatt mot meldeplikt. De to eldste har sittet i varetekt siden pågripelsen.

- Lyspunkt

25-åringens forsvarer, advokat Kjell T. Dahl, sier at det er noen lyspunkt i dommen, selv om hans klient er skuffet over domfellelsen.

— Det er en grundig og omfattende dom. Det betyr ikke at vi deler alle vurderinger om fakta og jus.

— Min klient får mindre enn halve straffen i forhold til aktors påstand, syv måneder i stedet for femten måneder. Det er et lyspunkt. Han er skuffet over domfellelsen over materiell støtte til ISIL, og fastholder sin uskyld. Dommen vil på dette punktet bli anket, sier Dahl.

Når det gjelder brudd på våpenloven konstaterer Dahl at retten ikke har fulgt statsadvokaten på alle punkter.

— Retten er kommet til at forholdet ikke er grovt, og at det ikke omfatter pistol. Dette er også et lyspunkt, sier Dahl til Aftenposten.

Strengt straffenivå

Aktor Jan T. Glent er godt fornøyd med dommen. Til Aftenposten sier han at tingretten er enig med deres vurdering av straffelovens paragraf 147 d og aktoratets bevisvurdering.

— Retten følger oss nesten fullt ut når det gjelder straffeutmåling, sier Glent.

Aktoratets straffepåstander var fengsel i fem år for 30-åringen, fengsel i fem år og tre måneder for 28-åringen og ett år og tre måneder for 25-åringen.

Førstestatsadvokat Glent påpeker viktigheten av et strengt straffenivå i en sak hvor de hovedtiltalte deltok i IS i nesten et år, hvorav halvparten av tiden i væpnet tjeneste i Syria.

Avskrekkende

Han mener dommen kan virke avskrekkende, hvis den blir stående.

— Disse fremmedkrigerne er ikke en ensartet gruppe. Dommen kan få dem som leker med tanken om å dra til Syria, dem som er tidlig i radikaliseringsprosessen, til å stoppe opp og tenke seg om og ikke dra til for eksempel Syria eller Irak.

Glent sier dessuten at det i en del miljøer er et visst gruppepress. Ikke alle i miljøet vil mene at det er en god ide å dra til Syria og risikere livet der.

— Men de opplever gruppepress. Men denne dommen de vil kunne unnskylde seg med at de risikerer straffeforfølgelse og å bli dømt i Norge.

PST-advarsel

Like etter at den historiske dommen ble offentlig fredag ettermiddag, publiserte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en advarsel mot å reise til land med interne væpnede konflikter, som Syria og Irak.

"Dersom målet med å reise er å delta i konflikten selv, kan det være utfordrende å holde seg innenfor gjeldende regelverk", skriver avdelingsleder Beate Gangås.

Hun viser til terrorparagrafen, at den kan ramme alle som slutter seg til terrororganisasjoner som IS, Jabhat Al-Nusra og Al Shabaab. Man kan bli dømt uansett om man kjemper med våpen eller bidrar med andre tjenester. Det kan også være "problematisk" å delta i ikke-statlige væpnede grupper som FSA (Free Syrian Army) og kurdiske Peshmerga-grupper.

Til Høyesterett

Førstestatsadvokat Jan T. Glent mener den ferske terrordommen kan bli behandlet i landets høyeste domstol.

- Kan dommen havne i Høyesterett?

— Det kan godt være. Siden det er en helt ny bestemmelse, kan det for så vidt ligge til rette for det. Men det at tilfellet ligger i kjerneområdet av lovbestemmelsen, kan tale mot det. Men straffenivået kan eventuelt bli prøvd for Høyestreett, sier Glent.

Han konstaterer forøvrig at aktoratet fikk medhold i retten om at det ikke foreligger "unnskyldelig rettsvillfarelse" for de to hovedtiltalte, at de ikke visste at de gjorde noe ulovlig.

Også ekstremismeforsker Lars Gule som fulgte rettssaken fra tilhørerbenken, har tidligere uttalt til Aftenposten at dommen er så juridisk viktig at det ikke er usannsynlig at dommen blir anket helt til Høyesterett. Men Gule er også kritisk til "terrorparagrafen". Han sa at den nye paragragen åpner for å straffeforfølge, på grunnlag av svake bevis, for å ha deltatt i ekstreme handlinger.

Aftenposten lykkes ikke fredag med å få en kommentar fra 30-åringens forsvarer.

Les også

  1. Forsvarer: Tiltalte visste ikke at IS var ulovlig

  2. Aktoratet ber om fengsel i fem år for to IS-tiltalte

  3. Tre menn tiltalt for å bistå IS: Veldedighet eller terror?

  4. – Beklager at jeg har et romantisk og vakkert syn på døden