Stor test av hansker

Vil du unngå iskalde fingertupper på skitur, bør du velge hansker med omhu. Det har sin pris, men du kan også gjøre gode kjøp uten å tømme lommeboken.

  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen

(Du finner omtale av hvert av de 10 produktene som er testet i boksen til høyre)

Du glir bortover den hvite fjellvidda på ski. Vinden iser i ansiktet, og kulden prikker i fingertuppene. For når det er kaldt, prioriterer kroppen å gi varme til vitale organer.

Blodet pumpes rundt, men når ikke frem til fingertupper og tær. Da gjelder det å ha noen varme hansker eller votter.

Stig K. Johansen i Friluftsmagasinet UTE har testet ti vinterhansker og -votter ute på tur, og gitt dem karakter på passform, tekniske detaljer, vann— og vindtetthet, varmeegenskaper, og pris.

— De fleste produktene vi mottok til testen inneholder en eller annen form for membran, for eksempel Goretex. Felles for alle membranene er at de skal være vann- og vindtette, og at fuktighet skal slippe ut. Hanskene og vottene med membran har også et fôr av kunststoff som skal gi ekstra varme og transportere vekk svette, forteller Johansen.

Rene ullprodukter er ifølge ham varme, men aldri helt vann- og vindtette.

— Det kan imidlertid løses enkelt ved å bruke en god vindvott utenpå. Selv foretrekker jeg Goretex, sier han.

Prisforskjeller

Prisene på hanskene i testen varierer kraftig, men det er den dyreste hansken i testen som vinner. Berghaus Icefall XCR Glove får 5,8 av seks mulige poeng. Prisen er dessverre på skyhøye 1299 kroner. Til sammenligning koster den billigste, Ulvang Andøya vante, bare 179 kroner.

Sammenligner vi de to produktene som deler andreplassen, ser vi at man kan spare hele 450 kroner på å velge den billigste av de to: Både Berghaus Icefall XCR Mitt og Haglöfs Hekix Mitten får 5,6 poeng. Den førstnevnte koster hele 1199 kroner, mens prisen på sistnevnte er 750 kroner. Johansen mener man stort sett får det man betaler for.

— Man kan som regel merke forskjell på de billigste og dyreste hanskene. Tekniske detaljer og isolerende membran gjør hanskene dyrere, sier Johansen.

Alpint eller langrenn

Folk er helt klart villige til å betale mye for sportsklær, forteller Rune Kristiansen, avdelingsleder for vintersport hos Intersport i Bogstadveien.

— Det mest populære hanskemerket i vinter hos oss er Hestra. De har hansker fra 300 kroner og opp til 1000. De fleste vi selger koster mellom 500 og 900 kroner, sier Kristiansen.

Hanskevalget bør først og fremst avhenge av formålet, mener han.

— Trenger du hansker til alpint, er det viktig at de er vanntette og har god passform så du får et godt grep rundt stavene. Hvis du også står på brett, bør de være laget av et solid materiale, så de tåler skarpe kanter, sier Kristiansen.

Når du går på langrenn trenger du derimot bare hansker som er halvfôret.

— På langrenn produserer du mer varme. Med hansker som kun har fôr på oversiden blir du ikke for svett, og du får samtidig bedre grep om stavene, sier Kristiansen.

Ull på poltur

Polfarer Cecilie Skog vet alt om å fryse på hendene. Hun er nå på vei til Nordpolen, og sverger til hjemmestrikkede, tovete ullvotter med vindvotter utenpå.

Sammen med samboer Rolf Bae og Per Henry Borch la Cecilie Skog ut på en ekspedisjon fra Canada til Nordpolen i slutten av februar. De har nå kommet omtrent halvveis på den 900 kilometer lange turen.

Via satellitt-telefon forteller Cecilie Skog at hun bruker hjemmestrikkede, tovete ullvotter med vindvotter som isolasjon.

— Det er tante og moren til Rolf som har strikket dem. Jeg har prøvd mye forskjellig, men tykke, tovete ullvotter og vindvotter er det som fungerer best for meg under ekstreme forhold. Vi har nå 32 minusgrader, men det har vært helt nede i minus 52, forteller Skog.

Vått, men varmt

Cecilie Skog tror det er individuelt hva som fungerer best.

— Jeg har valgt ull av flere årsaker, blant annet fordi ull holder best på varmen hvis man blir våt. Vi har jo ingen tørkemuligheter her, som man vanligvis har når man skal ut på en skitur fra hytta for eksempel, sier Skog.

Hun forteller at det hittil har vært en tung etappe.

— Vi har hatt veldig mye forskjellig vær, det har vært tungt, men også moro. Isen er i bevegelse under oss, vi kan høre det knirke og knake. Når vi slår oss ned for natten, kan vi aldri helt vite hvor langt isflaket vi ligger på driver. I natt drev vi tre kilometer i feil retning, så det må vi ta igjen i dag, forteller Skog.

Cecilie Skog sverger til ull på poltur. Her fra en tidligere tur.