Med egen fritidsklubb, kokk og tre sosiallærere, gikk mobbetallene på Hovedgården ungdomsskole kraftig ned

I 2010 ble hver femte elev mobbet. En kokk, en fritidsklubb og tre sosiallærere er noe av det som har bidratt til å snu trenden, mener rektor.

Hovedgården ungdomsskole hadde høye mobbetall. Nå er de betydelig lavere. F.v. elevrådsrepresentantene Robert Andreas Kyllo (13), Rebekka Færøyvik Olsen (15) og elevrådsleder Lotta Baalerud (14).

Det er kjøttfri lunsj i midttimen på Hovedgården ungdomsskole i Asker. Etter å ha spist, kan elevene se på film, danse, spille i band, gå på fritidsklubben, spille sjakk eller ta en tur i idrettshallen.

Personalet har brukt ti år på å forandre en skole som hadde trøbbel med hærverk, dårlige resultater og ikke minst høye mobbetall. I 2007 oppga 16,7 prosent av elevene at de ble mobbet, i 2010 var tallet på hele 21,1 prosent. I dag er det betydelig lavere (under 5 prosent høsten 2015).

– Det er naivt å tro at vi kommer all mobbing til livs, men hvis vi får greie på at det skjer, slipper vi alt vi har, sier rektor Mona Pünther.

Assisterende rektor Kirsti Grana Winsvold og rektor Mona Pünther er synlig tilstede i kantinen under midttimen.

Til tross for stadig nye manifester og programmer, mobbes fortsatt mer enn 30.000 elever. Det nasjonale tallet ser ut til å være relativt stabilt, men flere skoler og kommuner kan vise til fremgang.

Har beholdt «klassens time»

I flere år lukket rektor på Hovedgården øynene for lokalavisens skolerangeringer basert på resultater. I ledelsen snakket de mest om å skape et godt læringsmiljø. Pünther visste at endringen ville ta tid. Systematikk, forebygging og elevdemokrati er stikkord som går igjen når hun skal forklare hvordan de endret skolens kultur.

Dette er noen av de konkrete grepene:

  • Skolen har en egen kantine med frokost og lunsj. En kokk er ansatt i deltidsstilling.
  • For halvannet år siden overtok skolen ansvaret for fritidsklubben Kaliber. Den er åpen i midttimen og etter skoletid.
  • I midttimen har elevene også andre arenaer, som idrettshallen, biblioteket, bandrommet eller kinorommet. Rektor er opptatt av at alle skal ha en arena hvor de opplever mestring.
  • Skolen har valgt å beholde «klassens time», slik at elevene kan jobbe med sitt læringsmiljø
  • Skolen har valgfag på tvers av trinnene for å bygge relasjoner mellom elever på ulike trinn.
F.v. Natan Rynkar (13), Wojtek Najda (13), Jariya Anarat (13) og Kristoffer Martnes (13) spiller biljard i midttimen.

Deler sosiallærerstillingen i tre

Rektor har også valgt å dele stillingen som sosiallærer i tre. Det betyr at det er én sosiallærer på hvert trinn. Dette er faglærere med sosialpedagogisk utdanning. De bruker en gitt andel av arbeidstiden sin til sosiallærerfunksjonen. Sosiallærer Susanne Andreassen mener ordningen gjør det enklere å se hver enkelt elev og å bygge gode relasjoner.

- Det er greit å ha et mobbeprogram, men det må implementeres i skolens system, sier rektor Mona Pünther.

– Skal man få til noe, må alle mann til pumpene. Det er greit å ha et mobbeprogram, men det må implementeres i skolens system. Man må bygge stein på stein og det tar tid. For oss er det viktig med høy elevinvolvering i alt vi gjør på skolen, sier Pünther.

Elevrådsleder Lotta Baalerud (14) og Rebekka Færøyvik Olsen (15) opplever at det er enkelt å ta kontakt med en av skolens tre sosiallærere.

Elevrådet er blant annet med på å utarbeide skolens visjon. De analyserer selv resultatene fra Elevundersøkelsen. Da går de inn og ser hva som er bra og hva som bør bli bedre.

– Hvis man er lei seg, eller blir plaget, går man til sosiallærer. Jeg tror det er viktig at vi merker at det blir slått ned på, at lærerne er knallharde på det og ikke bare feier det bort som litt erting, sier elevrådsleder Lotta Baalerud (14).

Nå har skolen blitt mobilfri for 8. klasse

Ifølge rektor er det ofte mest krevende å skape et godt klassemiljø på 8. trinn når elever fra ulike miljøer skal finne sin plass. Og det har vært noen utfordringer med årets kull. Derfor har skolen i samarbeid med FAU nettopp bestemt seg for å gjøre skolen mobilfri, foreløpig kun for 8. klasse.

– For noen er det litt krise, men vi ser jo at det hjelper. De forholder seg til hverandre på en annen måte enn når alle sitter med hver sin mobiltelefon i hånden, sier rektor.

  • Har du fått med deg Aftenposten Juniors nye podkast? Hør Vera Micaelsen, Nicolai (10) og Sunniva (10) snakke om hvordan man kan få det bedre på skolen og på fritiden.

— Handler i stor grad om lærere

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl er blant flere forskere som har studert læringsmiljøet ved skoler i Kristiansand.

I den ferske rapporten «Hold ut og hold kursen» kommer det frem at det ser ut til å være noe mindre mobbing og ekskludering på skolene nå. Ifølge Nordahl er det spesielt tre trekk som går igjen ved skoler som lykkes i det forebyggende arbeidet.

— Skolene har jobbet mye med relasjonen mellom elev og lærer. Lærerne jobber mye med å være tydelige voksne og å være ledere i klasserom og friminutt. Og det er lagt vekt på å utvikle et godt miljø mellom elever. De tre tingene bidrar til at hverdagen blir rimelig god for de fleste. Da fjerner du noe av grunnlaget for mobbingen og krenkelsene som foregår mellom barn og unge, sier Nordahl.

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl.

— Det kan høres enkelt og selvfølgelig ut?

— Det som oppleves som enkelt og selvfølgelig, er også noe man gjerne regner med at er orden. Og hvis du påpeker at dette ikke er bra, så pirker du borti noe som er litt sårt og litt vanskelig å jobbe med. Dette handler i stor grad om lærere og det er litt ubehagelig.

Nordahl mener også at systematikken når mobbing først avdekkes, er for dårlig på mange norske skoler.

— Mange skoler fatter ikke engang enkeltvedtak og mange tror at det å fatte enkeltvedtak i seg selv er nok, mener Nordahl.

Han påpeker at arbeidet med å bedre læringsmiljøet også bidrar til å fremme gode skolefaglige prestasjoner.

— Det har vært en periode der man har vært veldig opptatt av resultater på nasjonale prøver og PISA. Kanskje har man glemt miljøet som skal være rundt elevene.

- Hvorfor klarer man ikke å få bukt med mobbingen?

— Jeg tror det er en kombinasjon av litt for dårlig forebyggende arbeid og at det ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor når mobbing foregår. Mobbing er ekstremt alvorlig for dem som blir rammet av det. Det preger det ikke bare det skoleåret det foregår, men kan også prege deg hele livet.

— Ansatte må umiddelbart melde fra til ledelsen

Systematikk og forutsigbarhet er avgjørende i arbeidet for å skape et godt skolemiljø, mener Solveig Hvidsten Dahl, leder i Skolelederforbundet.

Hun er opptatt av at skoler skaper gode og kjente rutiner både for forebyggende arbeid, for å kartlegge og avdekke mobbing og for å håndtere en konkret sak når den dukker opp. Og det må være rutiner for oppfølging og evaluering av tiltakene.

Solveig Hvidsten Dahl, leder av skolelederforbundet.

— I tillegg er det viktig med en ledelse som holder arbeid med et godt skolemiljø høyt oppe på dagsordenen gjennom hele skoleåret.

Hvidsten Dahl mener det er viktig med tett kontakt med foresatte og mellom elevråd og skoleledelse, slik at man benytter både elever og foresatte som en ressurs. I tillegg understreker hun lærernes sentrale rolle.

— Det er viktig med ansatte med god relasjonell kompetanse som skaper trygge klassemiljø der alle inkluderes og verdsettes, og så må du ha ansatte som tar ansvar for utvikling av godt skolemiljø og umiddelbart melder fra til ledelsen om mobbesaker. Rektor kan ikke agere om han eller hun ikke vet.