- Mange har sett en annen vei og tenkt at dette går over

«Moralpolitiet» på Grønland vekker harme hos stortingsrepresentant Hadia Tajik. Hun mener nordmenn med minoritetsbakgrunn selv må ta ansvar for problemet.

  • (kronikk)
HADIA TAJIK

– At moralpolitiet får mer plass i gatene, er resultatet av vår egen unnfallenhet, sier Hadia Tajik.

Ap-politikeren forteller at hun både har opplevd «moralpolitiet» på kroppen med utsagn av typen «måtte djevelen vike fra meg», og hørt om jenter som har møtt hard motstand i skolegården for vestlig klesstil eller kontakt med gutter. Beskrivelsen av et «moralpoliti» som rammer både muslimer og andre på Grønland har vakt oppsikt.

Senaid Kobilica, leder i Islamsk Råd Norge, ber de muslimske lederne om å ta tak i problemet, mens Høyre-politiker Afshan Rafiq etterlyser klarere krav fra staten.

Felles ansvar

Hadia Tajik spiller derimot ballen i fanget på hver enkelt nordmann som selv har minoritetsbakgrunn.

– Mange har sett en annen vei og tenkt at dette går over. Og mange har tenkt at «jeg har ikke disse holdningene, det angår ikke meg», sier Tajik.

Hun mener det selvoppnevnte moralpolitiet har fått vokse seg stort på grunn av manglende motstand.

– Taushet blir tolket som samtykke. Vi kan ikke overlate til staten eller «noen andre» å ordne opp. Vi selv vil ha større gjennomslagskraft enn etniske nordmenn. Disse folkene må få beskjed om at dem de anser som sine egne, ikke er det.

Nok sladder

Tajik, som selv har pakistansk bakgrunn, mener det blir feil å snakke seg bort fra at den sosiale kontrollen er et muslimsk fenomen.

– Mange av dem som står for dette kommer fra muslimske land, sier hun, og viser til hvor viktig det er, for eksempel i det norsk-pakistanske miljøet, hva «folk» vil mene og si.

– Omdømmet i miljøet blir viktigere enn valg for eget liv. Slik tenkning gir næring til moralpolitiet og gir dem større gjennomslagskraft. Slutt å snakke om hverandres døtre og søstre, oppfordrer Tajik.

Sårbare

Kriminolog Nicolay Borchgrevink Johansen har skrevet doktoravhandling om sosial kontroll i byer. Han minner om hvor sårbare vi blir ute i gatene.

– Sosial kontroll, enten vi liker den eller ikke, er en del av dynamikken i bybildet, sier han.

Siden kontrollen som noen muslimer utøver på Grønland, er så subtil og dermed tilsynelatende uangripelig, mener han at hverken politi eller myndigheter enkelt kan bli kvitt den.

– Vi er vare for hva andre tenker om oss. Det skal vi være glade for. Det skaper orden og forutsigbarhet.

Han mener at små irettesettelser som kan fremstå som bagateller, blir store når de skjer i det offentlige rom.

– Vi reagerer veldig sterkt, derfor kan det virke som om det er flere kontrollører enn det egentlig er, sier han.

Nabokjerringer

Kriminologen viser til at tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland ble oppfattet positivt da hun appellerte til nabokjerringa i oss, selv om også det innbar sosial kontroll.

– Men muslimer som tar seg til rette på Grønland kontrollerer for å opprettholde en orden som avviker fra storsamfunnets, sier han. Johansen kjenner det igjen fra storbyer som New York, Chicago og London, med bydeler hvor dette foregår og har foregått i årevis.

– Er det mulig å gjøre noe?

– Innvandrere selv kan sikkert gjøre noe. Men hvis noen har et sterkt behov for å markere sin identitet på gateplan, kan ingen hindre det.

Les mer: