Ikke en krone mer til Forsvaret. Likevel mener regjeringen at de nå har en bedre plan.

For løs i fisken. Det var dommen fra opposisjonen da regjeringen i april la frem ny langtidsplan for Forsvaret. Fredag gjorde regjeringen et nytt forsøk.

Fredag kom regjeringen med sin reviderte plan for Forsvarets fremtid. Første forsøk fra i vår ble nådeløst mottatt i Stortinget, som sendte det i retur.

Den viktigste forskjellen på planforslaget fra i april og nå er at regjeringen konkretiserer når Forsvaret skal få mer penger og flere soldater.

– Vi har gjort det tydelig hvilke beslutninger som skal tas de neste årene. Vi gir en detaljert beskrivelse av utviklingen i årene fremover. Vi skal bruke 16,5 milliarder kroner mer på forsvar i 2028 enn i dag, med en jevnest mulig økonomisk opptrapping av forsvarsbudsjettet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

– Jeg mener dette er en god plan som bygger godt forsvar. Vi vil ha forutsigbarhet for det forsvaret vi bygger opp. Det må være balanse mellom ambisjonene og summene. Forsvaret får til å løse sine oppgaver, sier han.

Men det kommer ikke en krone eller en soldat mer til Forsvaret i planen som presenteres fredag enn det som ble varslet i april.

Regjeringen legger opp til at slike påplusninger skal komme i Stortinget, når planen i høst skal vedtas.

Forsvarets andel av BNP ligger i 2020 og 2021 rett under 2 prosent, som NATO har som mål, sier Frank Bakke-Jensen.

Dette var kritikken

Uforpliktende om når ting skal skje. Uforpliktende om når Forsvaret skal få flere soldater. Uforpliktende om hva som skal skje med marinen etter tapet av fregatten KNM Helge Ingstad.

Slik lød dommen fra Ap, Sp, SV og andre partier på Stortinget da regjeringen i vår presenterte sin plan for fremtidens norske forsvar.

Aftenposten skrev:

Forsvaret får hverken hærbrigaden eller de nye fregattene de ønsket seg. Først på lang sikt blir det 3000 flere vernepliktige og større helikoptre til Hærens soldater. I praksis la regjeringen seg på et lavere ambisjonsnivå enn selv det laveste alternativet Forsvaret selv hadde skissert som mulige løsninger.

Punkt for punkt - slik svarer regjeringen på kravene fra Stortinget

Stortinget stilte åtte krav til en ny plan. Her er krav og svar:

1. Krav: Planen må være klar på når det kommer mer penger.

Regjeringens svar: Forsvaret får 3 mrd. mer i 2021. Tilsammen 8,3 i 2024. Og tilsammen 16,5 mrd. mer i 2028.

2. Krav: Planen må ha betydelig mer tid- og tallfesting for når pengene skal komme.

Regjeringens svar: Forsvaret skal gis en «jevnest mulig økonomisk opptrapping». En egen tabell i planen forteller hva som skal skje hvor.

3. Krav: Det må konkretiseres hvordan Forsvaret skal kutte i egne kostnader.

Regjeringens svar: 1,9 mrd. skal hentes inn på å vedlikeholde militært utstyr på smartere måter og med ny teknologi.

Mer eiendom, bygg og anlegg skal selges.

Forsvaret skal kjøpe mer hyllevare, og utnytte sivil teknologi.

4. Krav: Hva skal skje med Sjøforsvaret og når?

Regjeringens svar: En plan for hvordan marinen skal se ut i fremtiden kommer i 2022. Imens oppgraderes dagens fartøy.

5. Krav: Det må konkretiseres når Forsvaret skal få flere soldater.

Regjeringens svar: Det blir 550 flere årsverk og 700 flere vernepliktige i Forsvaret innen 2024. Og 2200 flere årsverk og 3000 flere vernepliktige innen 2028. I tillegg blir flere som har gjennomført førstegangstjeneste knyttet til Forsvaret. De kalles reservister og skal jevnlig kalles inn til øvelse.

6. Krav: Det må konkretiseres når punktene i gjeldende plan fra 2016 følges opp.

Regjeringens svar: Dette beskrives i en egen tabell i planen.

Denne tabellen ligger på side 97 i det nye forslaget til langtidsplan.

7. Krav: Hva er konsekvensene av koronapandemi og kronekurs for Forsvaret?

Regjeringens svar: Det er vanskelig å ta høyde for disse svingningene. Her skal Finansdepartementet kobles inn for bidra med håndtering av budsjetter.

8. Krav: En ny plan må beskrive konsekvensene koronasituasjonen har for Forsvaret og ansvaret for å bistå sivilsamfunnet.

Regjeringens svar: Regjeringen garanterer at Forsvaret er i stand til å håndtere skarpe oppdrag og bistå sivilsamfunnet. Tiltak mot smittefare styrkes.

Slik reagerer opposisjonen

Ap: - Fortsatt store svakheter

– Denne planen er mer konkret. Det er mye her vi kan skape et bredt flertall for i Stortinget, sier Aps Anniken Huitfeldt. Hun er leder for utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget.

Dette ser hun likevel som den store svakheten ved planen:

– Med bare 550 flere i Forsvaret de første fire årene havner vi langt bak skjema. Og det er fortsatt en plan uten nye helikoptre til Hæren. Akkurat nå er det mange i det sivile, ikke minst innen luftfart, som kan rekrutteres tilbake til Forsvaret. Det er nå vi har muligheten, sier Huitfeldt.

SV: - Jukser med budsjettøkning

Huitfeldt får støtte fra SV-leder Audun Lysbakken.

– Den viktigste svakheten ved den nye planen er fortsatt mangel på en plan for å sikre økt bemanning. Uten flere folk blir nye investeringer verdiløse, sier han.

Han hevder at regjeringen jukser med tallene for budsjettøkning.

– En stor del av pengene skal hentes fra forsvaret selv. Forsvarsministeren har ingen svar på hvordan han skal skjerme Hæren og Sjøforsvaret fra den skandaløse kostnadssprekken på kampflyene av typen F-35, sier Lysbakken.

Sp: - Tilløp uten hopp

– Den nye planen er mer detaljert. Men fortsatt skal den store veksten i Forsvaret komme mange år frem i tid, til dels etter 2030, sier Sps Liv Signe Navarsete.

- I dag kan ikke Forsvaret engang ivareta landet i fredstid. Vi er avhengig av amerikanske fly og utenlandske soldater for å fylle opp. Jeg deler den nye forsvarssjefens bekymring, innfasing av nytt personell og materiell kommer for sent, sier hun.

Offisersforbund frykter et svekket forsvar

– Forslaget ligger fremdeles under forsvarssjefens laveste alternativ. Og svært mye under det alternativet admiral Haakon Bruun-Hanssen mente var nødvendig for at Forsvaret skulle løse sitt oppdrag.

Det sier Torbjørn Bongo, leder i Norges Offisersforbund.

– Vi frykter et svekket forsvar de neste ti årene sammenlignet med det Stortinget vedtok i 2016. Dette fordi oppbemanning av Hæren er for treg og for mangelfull. Dette kommer i tillegg til urealistiske effektiviseringskutt, sier Bongo.

Befalets fellesorganisasjon sier at flere av svakhetene ved planen fra april er rettet opp.

– Men vi ser mørkt på sammenhengen mellom drift og ambisjoner for nesten
hele Forsvaret. Med få unntak svekkes kjøpekraften, noe som gir mindre penger til daglig drift. Samtidig økes ambisjonene. Et eksempel er kravet om mer utdanning og
mindre midler til Forsvarets høyskole, det klinger dårlig, sier leder Jens B. Jahren.

Han sier at det er direkte misvisende at Hærens 2. bataljon skal utvikles til en stående avdeling.

– Det har den alltid vært, sier Jahren.