Norge

Her falt 100 tyskere

Lite er kjent om slaget på Grøndalen i mai 1940. Ifølge lokalkjenner Inge Haugen mistet 100 tyske soldater livet i kamp mot 200 norske soldater.

Dette skal være det eneste kjente bildet fra slaget på Grøndalen. En tysk soldat foran bilvrak.
  • Øyvind Nordli

15 kilometer før du kommer til skisportstedet i Trysil. Inn en grusvei, 500 meter fra hovedveien. I en liten hedmarksbygd som heter Grøndalen, står en bauta. Den er tre meter høy og minnes noe de færreste kjenner til:

2. mai 1940 lå 200 norske soldater i en hesteskoformasjon oppe i skogkrattet. Der kunne de høre en bataljon bestående av 550 tyskere nærme seg i biler og på motorsykler. Med seg hadde tyskerne kanoner og bombekastere.

– Slaget på Grøndalen er knapt nevnt i historiebøkene. I Gyldendal og andre oppslagsverk står det bare om en «trefning i Trysil», ellers ikke en linje. Derfor har jeg gravd og jobbet frem opplysninger som må inn i historiebøkene. Det finnes ikke offentlige tall, men etter mine beregninger mistet rundt 100 tyskere livet her. Det var en av de mest vellykkede aksjonene på Østlandet, i og med at ingen norske liv gikk tapt. Tyskerne måtte også trekke seg tilbake etter slaget. Kilder jeg har funnet i Tyskland sier at de selv beskrev slaget som «et stort tap», sier Inge Haugen.

Lette i arkiver.

Ildsjelen Inge Haugen foran bautaen som markerer slaget på Grøndalen for 70 år siden. (FOTO: ØYVIND NORDLI)

Han bor selv på Grøndalen og har brukt mange penger og mye tid på å samle inn informasjon og sette søkelyset på hva som egentlig skjedde 2. mai 1940. Haugen har laget en film om slaget som er ute på DVD. Han gravde også dypt i egen lommebok for å arrangere 70-årsmarkeringen av slaget for to uker siden. 65-åringen har brukt mange år av sitt liv til å oppsøke mennesker, lete i arkiver og få opplysninger om gravlagte soldater som falt under de skjebnesvangre dagene.

– En mann kunne fortelle om at fire soldater falt her på Grøndalen, en annen kunne gi opplysninger om ytterligere fem. Men bildet ble enda mer komplett da jeg kom i kontakt med Olav Djuve. Han er den eneste gjenlevende av de norske soldatene som bar våpen her, og kunne gi nyttig informasjon. Djuve kunne fortelle om mange døde tyskere, sier Haugen.

Gravlagt i Oslo.

Haugen begynte å legge sammen tallene. I tillegg kom han over nye opplysninger.

– I et tysk arkiv fikk jeg opplysninger om at 11 tyske offiserer ble drept her. Når antallet er så høyt på offiserer, sier det seg selv at det er flere som har falt. Jeg har også oppsporet gravplasser der falne tyske soldater fra Grøndalen-slaget er gravlagt. I Trysil ligger de, i Elverum også, og forrige dagen fikk jeg opplysninger om at også flere la gravlagt på Ekeberg æreskirkegård i Oslo (nå Alfaset), sier han.

– Hvorfor gjør du dette?

– Først ble jeg nysgjerrig fordi dette var noe som skjedde på hjemplassen min. Etter hvert ble det viktig å få denne hendelsen «på kartet» og inn i historiebøkene, slik at flest mulig også i etterkrigsgenerasjonen får vite om det. I dag fremstår historien i beste fall som mangelfull, sier Haugen.

At ingen nordmenn mistet livet, skyldtes mest av alt flaks, mener han.

– På veien oppover hit ble tyskerne forhindret i sin fremrykning. Broer ble sprengt, og det var mye snø til tross for at det var mai. Tyskerne ble såpass forsinket at det ble mørkt. Det reddet de norske soldatene på Grøndalen. Hadde det vært lyst, ville de vært ille ute, mener Inge Haugen.