Asylsøker fikk Securitas-vakter for 14.000 i døgnet

UDI brukte nesten 400.000 kroner på vakthold på én måned.

Her på Torshov transittmottak måtte Securitas-vektere passe på en mindreårig asylsøker i nesten hele desember. Kostnad for UDI: 393.000 kroner. Dette bildet fra mottaket ble tatt før helgen.
  • Nicolai Heyerdahl
  • Lars Akerhaug
Les også

Advokatdugnad ga dem oppholdstillatelse

En enslig og mindreårig asylsøker, som skal være fra et land i Midt-Østen, ble før jul vurdert som så farlig for seg selv og omgivelsene at Torshov transittmottak leide inn vektere fra Securitas.

Den unge mannen skal ha truet både ansatte og andre beboere, og helsepersonell vurderte ham som så ustabil at ekstra vakthold var nødvendig.

Det er en dyr tjeneste når vi først bruker den, men det gjelder få personer.
Avdelingsdirektør Siri Rustad i UDI

Høy døgnpris

Fra 1. til 27. desember i fjor kostet vaktholdet rundt denne ene personen UDI 393.000 kroner, en døgnpris på over 14.000 kroner. Det fremgår av korrespondanse mellom mottaket og UDI, som Aftenposten.no har fått tilgang til.

Siri Rustad i UDI.

— Det er en dyr tjeneste når vi først bruker den, men det gjelder få personer. Vi har ansvaret for at mottakene skal være et trygt og rolig sted for alle som bor der. Noen få beboere kan ha utagerende atferd eller psykiske problemer, og vi må ta hensyn til de andre beboerne. De aller fleste av beboerne er ressurssterke og rolige, og lever et så normalt liv som mulig i en slik situasjon , sier avdelingsdirektør Siri Rustad i UDI til Aftenposten.no.

Mottaket på Torshov var på dette tidspunktet et mottak for enslige, mindreårige asylsøkere. Fra 1. mars i år har det fungert det som et vanlig ankomstmottak.

Les også

Norske myndigheter trosser FNs asylråd

Døgnbemanning

UDI gir fullmakt for en eller to uker av gangen når mottakene ber om å få bruke vekterselskaper. I hele fjor brukte etaten drøyt seks millioner kroner på ekstra vakthold.

I dette konkrete tilfellet på Torshov ble beboeren etter hvert flyttet til et annet mottak i en annen region.

— Han ble da flyttet til en forsterket avdeling, det vil si forsterket i forhold til omsorg. På slike avdelinger har de også døgnbemanning og psykiatriske sykepleiere, sier Siri Rustad, som ikke vil kommentere hvor asylsøkeren kommer fra eller hvor gammel han er.

Hvorfor tok det fire uker å flytte ham?

— På det tidspunktet hadde vi ikke ledige plasser i forsterket avdeling. Da valgte vi av hensyn til både den aktuelle asylsøkeren, de andre beboerne og de ansatte å leie inn vektere fra Securitas som en mellomløsning, sier Rustad.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener flere europeiske land er flinkere enn norske myndigheter til å fange opp asylsøkere med spesielle problemer tidlig.

-Trenger et bedre apparat

— Man må sørge for at slike personer sendes til behandling eller til forsterkede mottak, så det ikke blir en belastning for de andre beboerne. Det primære hensynet for oss er at asylsøkere ivaretas på en verdig måte. Vi er opptatt av at asylmottak skal være minst mulig institusjon. Vakthold bør brukes med varsomhet, sier konstituert leder Sylo Taraku i NOAS.

Det som Norge ikke er så flinke til, er å ha en prosedyre som gjør at man kan identifisere personer med spesielle behov så tidlig så mulig.
Sylo Taraku, konstituert leder i NOAS

Taraku har nylig besøkt Belgia og Danmark for å se hvordan myndighetene mottar nye asylsøkere som kommer til landene.

Sylo Taraku i NOAS. FOTO: SCANPIX

Jeg forstår at UDI har opplevd et stort press, særlig i fjor, med å få plassert enslige mindreårige. Men denne gruppen bør prioriteres . Det som Norge ikke er så flinke til, er å ha en prosedyre som gjør at man kan identifisere personer med spesielle behov så tidlig så mulig. Både i Belgia og Danmark er de flinkere her, for å avdekke om asylsøkere har psykiske problemer eller andre spesielle behov som må fanges opp.

— Disse landene har et bedre apparat på helsesiden i den første transittfasen, med mye kompetanse, sier Taraku.

UDI vil ikke kommentere denne kritikken, og henviser til helsemyndighetene. Helsedirektoratet opplyser at en ny veileder for helsetjenestetilbud for asylsøkere er under revisjon.

Færre fra Afghanistan

Så langt i år har det kommet langt færre enslige mindreårige asylsøkere til Norge. UDI sier derfor nå opp kontrakten med tre transittmottak.

I årets fire første måneder har det kommet 270 personer som oppgir at de er enslige og under 18 år. I samme periode i fjor var tallet 715 personer, skriver UDI på sine nettsider.

Totalt i fjor kom det 2500 personer i denne gruppen til Norge.

UDI forklarer mye av nedgangen med at det har kommet langt færre mindreårige fra Afghanistan så langt i 2010.

Syv av ti i denne gruppen som kom i 2009, var fra det krigsrammede landet.