– Livsfarlig i dag å droppe veisaltet

– I ordets verste forstand er det i dag livsfarlig å stoppe og salte veiene, understreker vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Han kjenner saltets dokumenterte skadevirkninger på miljøet, og ser gjerne en redusert bruk av salting.

– At saltet har sin skyggeside er uomtvistelig. Det er alvorlig for vegetasjonen og for vannmiljøet. Men salting av veiene gir nødvendig effekt på trafikksikkerheten og fremkommeligheten på vinterstid, sier veidirektøren til NTB.

Siste vintersesong ble det i alt brukt 201.000 tonn salt på norske veier.

Årviss debatt

Vinteren har nå lagt sin frosne hånd over landet, og den årvisse debatten om veisalting eller ikke, og om alternativer til saltbruk, er i gang. Moe Gustavsen peker på at det per i dag ikke finnes aktuelle alternativer, og legger vekt på at gevinsten for trafikksikkerheten er så stor at det derfor er uaktuelt å stoppe veisaltingen.

– Ulike forskere sier ulike ting, men salting betyr trolig en ulykkesreduksjon på mellom 7 og 22 prosent, sier veidirektøren.

Men endringer kan komme. Parallelt med å være skyteskive for privatpersoner og organisasjoner som peker på skadevirkningene, har Statens vegvesen drevet sitt eget forsknings— og utviklingsprosjekt på området, kalt Salt SMART. Dette er et fireårig prosjekt som skal komme opp med alternative løsninger til å gi sikrere veier uten høyt saltbruk. Og Moe Gustavsen lover fornyet innsats i arbeidet med å minimalisere skadevirkningene.

Skadeomfang

Forskningsprosjektet så langt har blant annet åpenbart skadeomfanget av saltsprut, målt fra den hvite skulderstripen: I 50 kilometersone kan det forventes skade ut til to meter, mens trafikk med 60-70 kilometers fart gir forventet skade ut til seks meter. Trafikk i 80-kilometersone gir sprut til åtte meter, og unntaksvis mot 50 meter. Kjøretøyer som holder 100-kilometers fart kan gi forventet skade ut til 15 meter, og unntaksvis 200 meter.

Saltskadene er åpenbart størst langs bygater, hvor det skjer mye salting. Saltet trekker ned i jorda men er vanskelig å vaske ut på grunn av fast dekke. Store saltskader finner man også langs veier med høy fartsgrense og stor trafikk – særlig på åpne strekninger.

I naturområder er skadene størst der det er dårlig drenering og lite nedbør. Saltet akkumuleres i øvre jordlag.

Redusert saltbruk

Så langt understreker Vegvesenets forskere viktigheten av den mekaniske fjerning av snø og is før salting. Mest mulig snø og slaps må fjernes, og det bør være hyppig og god brøyting under og etter snøvær. Lavere spredemengder av salt gir både lavere tap av salt og generelt lavere saltforbruk.

Noen klorsalter kan ha samme eller bedre energi enn salt, mens organiske salter har gjennomgående dårligere effekt. Derfor – per i dag finnes ingen klare alternative kjemikalier til salt.

I Ålesund var man sist vinter spesielt opptatt av at byen har potensial for en betydelig reduksjon av saltbruken. Bruk av en saltløsning under snøfall, kombinert med god mekanisk fjerning, gikk bra. Blant annet klarte brøytemannskapene å unngå at det bygget seg opp en snøsåle på veiene under snønedbør.