Norge

FN: Gjem CO2 i naturen

FNs miljøprogram UNEP ber politikerne satse mer på naturvern og restaurering av ødelagt natur som våpen i klimakampen.

Et stort område i Indonesia har måttetvike for å gi plass til en plantasje for dyrkingav palmeolje. Foto: JOHN NOVIS/GREENPEACE/AFP

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Hele 20 prosent av våre CO{-2}-utslipp kommer fra avskoging og annen ødeleggelse av natur. En betydelig del av nødvendige kutt i utslippene av klimagasser kan fikses med redusert avskoging, mer miljøvennlig landbruk og vern av myr— og torvområder.

UNEP (United Nations Environment Programme) ber nå om at dette tas inn i forhandlingene om en ny klimaavtale, og at naturvern prioriteres som et effektivt, enkelt og rimelig klimatiltak.

Achim Steiner er visegeneralsekretær i FN og direktør i UNEP.

–Det øremerkes mange titalls milliarder dollar til fremtidig fangst av CO{-2} fra kraftverk og lagring av CO{-2} under bakken eller havbunnen. Men det internasjonale samfunn overser en urgammel og godt testet metode, nemlig lagring i biosfæren. Anslag tyder på at naturen kan, ved bedre forvaltning, lagre mer enn 50 milliarder tonn karbon i løpet av de neste tiårene, sa Steiner da UNEP og GRID/Arendal offentliggjorde nye beregninger i helgen.

I fotosyntesen binder planter CO{-2} i form av karbon når de vokser. Karbonet blir i planten så lenge den lever. Når planten råtner eller brenner, frigjøres karbonet og blir igjen til CO{-2}. Når skog fjernes uten at ny skog plantes, blir den frigjorte CO{-2}-mengden værende i atmosfæren og bidrar til økt drivhuseffekt. Det samme skjer når moderne landbruk frigjør CO{-2} som har vært bundet i jorden, og når myrer og torvområder dreneres.

UNEPs utregninger viser for eksempel at dersom avskogingen reduseres med femti prosent innen 2050, og så holdes på det nivået frem til år 2100, vil man unngå utslipp av hele 50 gigatonn karbon – eller 190 milliarder tonn CO{-2}. Det tilsvarer omtrent 12 prosent av de utslippsreduksjoner forskerne har sagt er nødvendig for å holde konsentrasjonen av CO{-2} i atmosfæren under 450 ppm (parts per million) – nivået de mener ikke må overskrides for at den globale temperaturstigningen ikke skal bli høyere enn to grader.

Achim Steiner mener at det er avgjørende for klimakampen å sikre at karbon som nå er bundet i naturen, ikke frigjøres, og at det legges til rette for at natur og landbruk kan fjerne CO{-2} fra atmosfæren.

De største CO2-lagrene

Skoger

  • De tropiske skogene inneholder klodens største CO{-2}-lager på land. De binder omtrent 1,3 gigatonn karbon hvert år – tilsvarende 15 prosent av menneskenes utslipp. * Hvert år avskoges ca. 14,8 millioner hektar tropisk skog, og CO{-2} tilsvarer 20 prosent av menneskenes utslipp av klimagasser. * Ved 50 prosent redusert avskoging innen 2050 og så holde det på det nivået ut dette århundret, vil avverge utslipp av 50 gigatonn karbon. * De boreale skogene i Canada, Alaska, Russland og Skandinavia har mindre potensial for å binde mer CO{-2}, men inneholder store mengder karbon som kan havne i atmosfæren ved ikke-bærekraftig hugst, branner og drenering av myrer.

Landbruk

  • Landbrukssektoren har største poten- sial for økt naturlig binding og lagring av CO{-2}. * Opptil to gigatonn karbon kan bindes hvert år frem til 2030 – tilsvarende det landbruket slipper ut på verdensbasis i dag. * Jordsmonnet, spesielt i u-land, inne- holder svært store mengder karbon. Ved redusert pløying, bruk av husdyr- gjødsel og kompost kan store mengder CO{-2} som er frigjort igjen bindes til jorden, mener UNEP. * Svært mye av potensialet for økt CO{-2}-lagring i dyrket mark kan oppnås ved endret drift til små eller ingen kostnader. 70 prosent av potensialet er i u-land.

Torvmyrer

  • Myrer med stort torvinnhold dekker en svært liten del av jordoverflaten, men er meter for meter naturens mest effektive CO{-2}-lager – i snitt 1450 tonn karbon pr. hektar. * Ca. 65 millioner hektar myr er i dag kunstig drenert, med enorme CO{-2}-utslipp som resultat. * Årlig slippes det ut 0,8 gigatonn karbon fra tropiske torvmyrer, som dreneres for å gi plass til dyrking av palmeolje. * Forbruk av energi i form av palmeolje som er dyrket på drenerte myrer har et utslipp mellom tre og ni ganger høyere enn energi fra kullkraftverk.

Hav

  • Havet har tatt opp i seg anslagsvis 30 prosent av alle menneskenes CO{-2}-utslipp til nå, men opptaket reduseres etter hvert som havtemperaturen øker. * Det er store muligheter for reduserte utslipp og økte opptak av CO{-2} ved å verne våtmarksområder og mangroveskoger.

Merking av tømmer på Borneo. Hugst avtropisk skog tilsvarer 20 prosent av verdensCO2-utslipp. FOTO: AFP PHOTO Foto: AFP

I u-land gjelder det å finne en balanse mellomå redde planeten og å redde de fattige. Foto: ALEXANDER JOE/AFP

Høyere temperatur i havet truer korallerog mangroveskog. Her fra nasjonalparkenBunaken, en øy i Indonesia. Foto: ROMEO GACAD/AFP

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Viktigste klimatiltak: La norsk natur i fred

  2. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Å verne de siste naturskogene er et av de beste klimatiltakene

  3. VERDEN
    Publisert:

    Enorm regnskog vernes. Men er det tidsnok?

  4. DEBATT
    Publisert:

    La verdens bønder redde klimaet! | Johan C. Løken

  5. NORGE
    Publisert:

    Skogbruket: Kjøp tre. Dropp plast. Redd verden.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Verdens største regnskog står i brann. Her er fem spørsmål og svar om hva som skjer i Amazonas.