Norge

Etterlyser plan for elever med kunnskapshull

– Når norsk skole kommer tilbake til normalen, må vi unngå at elevene våre får et læringssjokk, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre i Oslo. Foto: Jan Tomas Espedal

Flere er bekymret for tapt kunnskap hos norske elever etter et år med mye hjemmeskole. Mathilde Tybring-Gjedde (H) ber regjeringen hente inspirasjon fra britisk nødplan.

  • Marianne Stensland
    Journalist

– Regjeringen må gå sammen med kommunene og legge en slagplan for hvordan vi skal hjelpe elever som nå strever i fagene. Så fort pandemien er over, bør vi også undersøke hvordan det ligger an med norske elever, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Oslo Høyre.

Tybring-Gjedde er ikke alene om å være bekymret for at elever har gått glipp av viktig læring etter et år med mye hjemmeskole.

Aftenposten har tidligere skrevet om at barneombud Inga Bejer-Engh har etterlyst en helhetlig plan for hvordan skolene bør jobbe etter koronaen.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) i Oslo har uttalt at hun vil ha en egen krisepakke for barn og unge.

Fra før vet vi at det hvert år går 10.000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, ifølge Tybring-Gjedde.

– Jeg er bekymret for at koronaen har forverret dette.

Fireårig nødplan i Storbritannia

Hun viser til Storbritannia, der statsminister Boris Johnson vil ha en fireårig nødplan for skoleelever med kunnskapshull etter pandemien.

Ifølge avisen The Times har Johnson fått tall som viser at mer enn 200.000 elever kommer til å begynne på ungdomstrinnet denne høsten uten å kunne lese ordentlig. Det er en økning på mer enn 30.000 elever det siste året.

Storbritannia har hatt et langt større smittetrykk enn Norge, og skolene der har vært stengt ned i lang tid.

Tybring-Gjedde mener likevel at Norge bør se mot Storbritannia. Nå ber hun sin egen partileder og statsminister om en tilsvarende plan.

Vil gjeninnføre fraværsgrensen

I en interpellasjon til kunnskapsminister Guri Melby (V) spør Tybring-Gjedde hva statsråden vil gjøre for å kompensere for tapt læring.

– Det blir svært viktig å fange opp elever som ligger på etterskudd i tiden fremover. Vi må sette inn innsatsen så tidlig som mulig, sier hun.

Tybring-Gjedde, som sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité, foreslår blant annet:

  • Kartlegging av lese- og regneferdigheter og intensiv opplæring til elever som sliter.
  • Sommerskole, leksehjelp og andre skolefaglige tilbud utenfor den vanlige skoletiden.
  • Et nasjonalt leseløft på barneskolen.
  • Gjeninnføre fraværsgrensen på videregående skoler.
  • Stille krav om at ungdomsskolene må ha et system for å følge opp udokumentert fravær.
  • Et ekspertutvalg som skal undersøke konsekvensene pandemien har hatt for elevenes læring.

Fallende motivasjon og økt fravær er den største bekymringen.

– Fravær kommer kanskje til å være en av de viktigste kjennetegnene på at utviklingen er urovekkende. Derfor er det viktig at skolene, også ungdomsskolene, er obs på dette fra dag én.

Mer kartlegging

Fra før av gjennomføres kartleggingsprøver for 1.–3. klasse og nasjonale prøver i 5., 8. og 9. klasse i norsk skole (se fakta).

På spørsmål om det ikke allerede er nok kartlegging av elevene, svarer Tybring-Gjedde at det er behov for å vite hvordan det står til med kunnskapen til elever på alle trinn.

– Det er viktig å ha både åpenhet og kunnskap om dette i kommunene hvis man skal kunne følge opp med riktige tiltak.

Solberg varsler konkrete tiltak i mai

Statsminister Erna Solberg svarer ikke «ja» eller «nei» på om regjeringen vil komme med en helhetlig plan for hvordan faglige og sosiale konsekvenser av pandemien skal reduseres mest mulig for barn og unge.

Men hun viser til at regjeringen vil komme tilbake til konkrete tiltak og formen på disse i revidert nasjonalbudsjett.

Det skal etter planen legges frem 11. mai.

«Vårt mål er at ingen skal stå igjen alene med sine utfordringer forårsaket av pandemien», skriver statsministeren i et svar til Aftenposten.

Hun viser til at regjeringen har bevilget en halv milliard kroner til oppfølging av barn og unge i kommunene, og at hun har varslet Stortinget om at det vil tas «flere grep» i tiden fremover.

Melby: Jobber med tiltak

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sier at regjeringen jobber med tiltak.

Men hun sier ikke noe om når elever og lærere kan forvente seg mer informasjon om dette. Hun sier heller ikke om områder som har vært særlig berørt av nedstenging, vil få ekstra hjelp og ressurser.

– Vi har fått nyttige innspill til prosessen med å forberede neste barnehage- og skoleår fra organisasjonene, skriver Melby i et svar.

I likhet med Solberg viser hun til at det allerede er bevilget penger, som blant annet skal gå til å hjelpe elever i videregående skole med mangler i vitnemålet og lærlinger som er blitt permittert.

Les også

  1. Vaksiner lærerstanden nå – og senest innen skolestart

  2. En vattpinne litt opp i nesen. Det kan bli veien til åpne skoler.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Koronaviruset
  3. Barn
  4. Regjeringen