Norge

DNA-ekspert i Kristin-saken: Helt umulig at DNA skal ha blitt smittet i politiets beslag

En av landets fremste DNA-eksperter mener det er helt umulig at DNA fra den tiltalte 39-åringen i Kristin-saken kan ha blitt oversmittet til neglene hennes mens de lå i beslag hos politiet.

- Vi undersøker aldri mer enn en sak av gangen og har ikke oppe mer enn ett material av gangen, sa Bente Mevåg, fagdirektør ved avdeling for rettsgenetikk i straffesaker ved Folkehelseinstitutte i Kristin-saken i Borgarting fredag Dan P.Neegaard

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

Fredag vitnet sakkyndig Bente Mevåg, fagdirektør ved avdeling for rettsgenetikk i straffesaker ved Folkehelseinstituttet, i rettsalen i Borgarting.

Da den nå drapstiltalte 39 år gamle mannen ble pågrepet og siktet for drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen i 1999, begrunnet politiet pågripelsen blant annet med nye analyser av DNA-funn som ble gjort under den drepte jentas fingernegler.

En stor utvikling i analysemetodene av DNA de siste årene gjorde de nye konklusjonene mulig.

Mannen som er tiltalt nekter for å ha noe med drapet å gjøre og forsvarer Brynjar Meling har stilt spørsmål ved om DNA fra tiltalte kan ha havnet under 12-åringens negler ved overføring eller smitte.

Brynjar Meling, tiltaltes forsvarer i retten fredag. I bakgrunnen DNA-ekspert Bente Mevåg. Dan P. Neegaard, Aftenposten

Betegnet oversmitte som umulig

Etter å ha hørt tre polibetjenter forklare seg om hvordan neglene til drepte Kristin Juel Johannessen (12) ble oppbevart hos politiet, sa Mevåg i retten at hun betegner det som «helt umulig» at det skal ha blitt overført DNA fra tiltalte til neglene til Kristin Juel Johannesen mens dette beslaget ble oppbevart hos politiet.

– Jeg vil betegne det som helt umulig å flytte de cellene, sa Mevåg til retten etter å ha hørt hvordan beslaget ble behandlet av politiet.

Avviste også mulighet for smitte under analysene

Mevåg avviste også fredag at det er sansynlig at celler fra tiltalte er flyttet fra beslag eller prøver under analyser på hennes institutt.

– Sporprøvene fra Kristin Juel Johannessen ble behandlet helt for seg selv i et separat løp og aldri sammen med andre prøver, sa Mevåg.

– Vi har helt separerte løp slik at vi ikke skal få oversmitte. Vi undersøker aldri mer enn en sak av gangen og har ikke mer enn ett materiale oppe av gangen, sa hun i retten.

Aftenpostens rettskommentator: DNA blir avgjørende. Nok en gang.

Kristin Juel Johannessen (12) ble funnet drept sent om kvelden 5. august 1999.Hun ble sist sett i live da hun syklet fra familiens hjem i Hedrum etter Larvik for å møte en venninne og bade. Hun kom aldri frem til badeplassen. Privat / NTB scanpix

Mevåg påpekte at de ikke fikk spormaterialet fra tiltalte før i august 2000, lenge etter at prøvene fra neglene til den drepte 12-åringen var sendt tilbake til Kripos.

Fant DNA-funn fra tiltalte under neglene til 12-åringen

I tidligere DNA-analyser fra funn på neglene til den drepte 12-åringen gjort i 1999 og 2006 fant man aldri noen andre DNA enn fra henne.

I 2015 ble det imidlertid foretatt nye analyser av DNA-funnene i drapssaken med nye og mer effektive analyemetoder og instrumenter.

I de nye prøvene av neglene kom det frem et resultat som ikke bare viste DNA fra Kristin Juel Johannessen, men også et mannlig DNA.

Disse prøvene stemmer overens med den tiltalte 39-åringens DNA, bekreftet Mevåg i retten fredag.

- Det er kommet nye generasjoner instrumenter som gir bedre og mer effektive svar også på dårlige DNA-prøver. Det er bedre sporsikringsmetoder, bedre kjemi til å utvinne DNA fra cellen fra prøvemateriale og vi har fått en mer effektiv ekstraksjonsmetode, sa sakkyndig Bente Mevåg i retten fredag. Dan P.Neegaard, Aftenposten

Avviste mulighet for smitte før drapstidspunktet

På spørsmål fra aktor om det var en mulighet for at tiltaltes DNA kan ha blitt smittet til 12-åringen før drapet, eller at en annen gjerningsperson kan ha hatt med seg tiltaltes DNA og fått avsatt dette hos 12-åringen, svarte Mevåg avvisende.

For å belyse mulighetene for at DNA kan ha blitt smittet til 12-åringens negler mens beslaget ble oppbevart hos politiet fra 1999 til i fjor, forklarte tre politioverbetjenter seg i retten fredag.

Først ut var tidligere politioverbetjent og kriminalteknikker i Vestfold Arne Kristoffersen, som hadde vært med på saken fra første dag i 1999 til han gikk av med pensjon i fjor.

På spørsmål fra aktor om det var noen grunn til at en teknikker skulle ned i posen og jobbe med neglene på politikammeret, svarte Kristoffersen kontant:

– Nei, vi har ikke behov for det. Vi leter ikke etter biologisk materiale lokalt,det er det Folkehelseinstitttet som gjør. Det å ta ut negler som kommer i retur, det gjør man bare ikke, sa Kristoffersen.

Politioverbetjent og kriminalteknikker Arne Kristoffersen forklarte om hvordan politiet i Larvik hadde oppbevart neglene til den drepte 12-åringen. Andreas Bakke Foss, Aftenposten

– En kultur for å plante bevis?

Forsvarer Meling ville vit om man kunne være sikker på at man hadde kontroll på hvor beslaget av neglen hadde vært til enhver tid fra 1999 og var opptatt av at mange politifolk hadde tilgang til beslaget.

Rettenes administrator, dommer Mette Trovik, spurte Kristoffersen rett ut om det var en kultur blant politifolk i Larvik for å plante bevis. Og hun fikk kontakt svar:

– Nei.

Til latter fra salen.

– Hadde du ventet noe annet svar, spurte forsvarer Meling dommeren muntert.

Politioverbetjent Elise Molland fra Larvik, som viste retten hvordan beslaget av posene med negler var pakket i beslagsrommet i Larivk og forklarte hvordan hun hadde fraktet beslagene til Oslo, avviste at noen lokale teknikkere kunne ha vært inne i posen der neglene lå.

Politibetjent Ole Morten Størseth, som tidligere jobbet hos Kripos, redegjorde for hvordan beslaget med neglene ble behandlet hos dem i perioden de var der fra 2005 til 2006.

Han sa at han ikke hadde hatt neglene ute av embalasjen på noe tidspunkt.

Tiltalte ( i midten) nekter for å ha noe med drapet å gjøre. Her i retten med sin forsvarer Brynjar Meling (t.h.). Ane Hem

Begjærte gjenåpning på grunn av nye DNA-analyser

Kristin Juel Johannessen (12) ble funnet drept sent om kvelden 5. august 1999.

Hun ble sist sett i live da hun syklet fra familiens hjem i Hedrum etter Larvik for å møte en venninne og bade. Hun kom aldri frem til badeplassen.

I april 2001 ble det tatt ut tiltale for drap mot den nå 39 år gamle mannen som nå er tiltalt på nytt.

Han ble funnet skyldig i 2001 i Larvik herredsrett før han ble frifunnet i Agder lagmannsrett i februar i 2003.

I februar i 2016 begjærte Riksadvokaten gjenåpning av saken med bakgrunn i nye DNA-analyser.

Vil du vite mer om bakgrunnen? Her er syv punkter som hjelper deg å forstå Kristin-saken

Aftenposten har skrevet flere saker om gjenåpningen av Kristin-saken. Her er noen av dem:

Hva? Er det riktig? Er jeg frikjent?» Dette er mannen som er nå siktet for drapet på Kristin Juel Johannessen

Den 39 år gamle tiltalte i lagmannsretten fortalte at han holdt på å «tippe over» i tiden før drapet skal ha skjedd i 1999. Men han avviser DNA-funnene som knytter ham til saken.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Aktor: - Det var tiltalte som kvalte Kristin i 1999

  2. KOMMENTAR

    Kristin-drapet: Aktoratet får solid støtte fra ekspert

  3. KOMMENTAR

    DNA-beviset er en utfordring for forsvareren

  4. NORGE

    Tiltalte i Kristin-saken nekter straffskyld

  5. NORGE

    Dømt til 13 års fengsel for drapet på Kristin Juel Johannessen

  6. NORGE

    I dag kommer kjennelsen: Juryen har trukket seg tilbake for å vurdere bevisene