Norge

Brannvesentet rykket ut ukentlig til ett asylmottak

14. september 2010 rykket brannvesenet ut til Haslemoen asylmottak. Den gang kunne Eldar Solberg og Geir Håkon Kirkelund i brannvesenet fortelle at brannalarmen ble utløst ved at det ble tent på noe papir. To år senere kom storbrannen. Det økonomiske oppgjøret i etterkant ble nylig behandlet av Oslo tingrett. Nå er saken anket.

Svært mange branner på asylmottak er påsatt. Men UDIs ønske om forskning på temaet, er ikke fulgt opp med bevilgninger.

  • Thomas Olsen
    Journalist
  • Steinar Dyrnes
    Journalist

Brannvesenet hadde på halvannet år 74 brannutrykninger til Haslemoen — over en gang i uken i snitt. Så ble transittmottaket rammet av storbrann.

Kaserne 13 ble påført store skader, men ingen personer kom fysisk til skade i brannen på Haslemoen transittmottak 17. mars 2012. Politiets etterforskning avdekket ingen klar, påviselig brannårsak. Tre beboere ble pågrepet av politiet, men senere løslatt.

Selv om Utlendingsdirektoratet (UDI) som leietaker ikke erkjente skyld for skadeårsaken, godtok UDI i 2013 å betale 16,4 millioner kroner til huseierens forsikringsselskap. I leiekontrakten var UDI erstatningsansvarlig for all skade forårsaket av UDI selv, folk i UDIs tjeneste, som følge av fremleie eller andre personer med adgang til eiendommen.

Oslo tingrett tok i juni i år stilling til krav om ytterligere millionutbetalinger. Huseier ble tilkjent drøyt 1 million, men ble pålagt å betale tilbake strømutgifter til UDI. Huseier har anket dommen. Også UDI vurderer å anke, opplyser regiondirektør Eirik Eide ved UDIs regionkontor øst.

Les også:

Les også

Lav pris er viktigere enn brannsikkerhet på asylmottakene

Ukentlig utrykning i snitt

Dommen viser til 74 brannutrykninger til eiendommen i løpet av tre år før brannen. Eieren, som ikke vil bli sitert ved navn, opplyser imidlertid at disse 74 utrykningene skjedde bare på halvannet år før brannen. Eieren nevner ildspåsettelse, mange beboere på ett mottak og flytting av asylsøkere fra Lier ventemottak — som ble rammet av storbrann etter ildspåsettelse av beboer i juli 2010 - som mulige forklaringer på brannhyppigheten. Lokalavisen Glåmdalen omtalte 40 brannutrykninger til Haslemoen fra juli til begynnelsen av oktober 2010.

Men ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rykket brannvesenet ut til totalt 53 branner på asylmottak i 2010 og 2011 - i hele Norge. Det kan illustrere bransjeønsket om sikrere tall (se faktaramme).

Etter brannen sa Virke Forsikring opp forsikringsavtalen. Huseier fikk ikke napp hos andre, før UDI selv overtok forsikringsansvaret.

LURER DU PÅ HVORFOR DET ER EN FLYKTNINGKRISE I EUROPA NÅ? DA KAN DU LESE DENNE ARTIKKELEN.

Hemmeligstemplet rapport

Brannen på Haslemoen omtales i en rapport som daværende driftsoperatør, Hero, utarbeidet som følge av flere store branner fra januar til april 2012. UDI har hemmeligstemplet rapporten fram til nå.

Her peker Hero på mulige årsaker til hyppigheten: Det inkluderer økt antall beboere med lang fartstid i mottakssystemet, blant annet i påvente av asylavklaring eller uttransportering. I tillegg nevnes mangelfull informasjon for særlig sårbare beboere, personer med psykiske eller rusrelaterte problemer samt økte myndighetskrav til administrasjon - som går på bekostning av miljøarbeid og tid med beboere. Hero skriver at beboere ofte manipulerer røykvarslere ved å fjerne batterier eller dekke til sensorer.

Ifølge UDI var det fra 1997 til 2009 ukjent brannårsak for nesten halvparten av 144 branner ved asylmottak. Påsatte branner var den mest hyppigst forekommende, kjente brannårsaken.

En UDI-rapport fra 2014 konstaterer at det mest spesielle og urovekkende funnet blant 226 branner i mottak fra 2000 til 2011, var at "svært mange branner" var påsatt. Likevel ble UDI-ønsket om offentlige bevilgninger til kunnskapsinnhenting og forskning om ildspåsetterne ikke fulgt opp, ifølge rapporten.

Ifølge NHO og Driftsoperatørforum (Drof) var påsatt eller mistenkte påsatt den vanligste brannårsaken ved sentraliserte mottak i 2014.

LES OGSå:

Les også

Grafene som forklarer hvorfor Europas ledere krangler så busta fyker

Advarer mot mistolking

— Det som kanskje er mest alvorlig nå, er at veldig mange vil studere brannstatistikken og medieoppslag og tenke at dette sier noe om hvem som bor i husene, sier Hero-sjef Tor Brekke med henvisning til brannstatistikker.

— Det tolkes inn egenskaper for beboerne som at de er upålitelige, at det hefter risiko ved beboerne og at de skaper utrygghet i det norske samfunn. Slike slutninger kommer veldig lett. Jeg mener det er en formidabel feilslutning, sier konsernsjefen hos Norges største asylaktør.

Han mener en del objektive kriterier kan forklare "den smule" overvekten av branner ved asylmottak – uten at man skal tillegge beboerne slike egenskaper:

— Staten gir kanskje 1500-1600 kroner i husleiedekning for en person per måned. Derfor må mottak nødvendigvis ta i bruk en enkel bostandard. Da får du i utgangspunktet relativt dårlige og gamle bygninger. Så er det slik at beboere oppholder seg mye i bygget. De skal ikke på skole eller jobb hele uka. De er gjerne ukjente med løsninger om oppvarming av bygg.

LES OGSÅ:

Les også

Norske milliardærbrødre vil erobre Europas asylmarked

Slik vurderer UDI brannsikkerheten

UDI mener lavere uttelling for sikkerhet i anbudskonkurranser om asylmottak har lite å si i praksis.

I Utlendingsdirektoratets (UDI) anbud i september for 7500 nye plasser fordelt på 50 nye mottak, var vurderingskriteriet sikkerhet nedjustert fra 20 til 17,5 prosent, mens laveste pris ble oppjustert fra 35 til 45 prosent.

Avdelingsdirektør Christine Wilberg i region— og mottaksavdelingen i UDI mener lavere vekting av sikkerhet får lite å si i praksis, fordi tilbyderne uansett må oppfylle UDIs krav til brannsikkerhet. I konkurransen får tilbydere kun uttelling for sikkerhetstiltak utover hva UDI krever.

— Og det er denne vektingen som er redusert fra 20 til 17,5 prosent, skriver hun i en e-post.

- Misvisende

Wilberg mener det er misvisende å si at UDI nedprioriterer brannsikkerheten i mottak av den grunn. Hun sier at UDI hverken har endret eller senket kravene til brannsikkerhet i den utlysningen, og at UDIs krav går utover lovpålagte krav.

Tidligere kunne en tilbyder komme best ut i en konkurranse selv om den gjorde det marginalt bedre for eksempel på bygningsstandard, men likevel lå mye høyere på pris. UDI ønsket å unngå dette og justerte vektingen mellom pris og kvalitative kriteier til 45-55 fra 35-65.

Wilberg forklarer at UDI selvsagt er opptatt av brannvern og sikkerhet for akuttplasser, men at krav nummer én er tak over hodet til asylsøkerne.

— Lovpålagt brannsikring og godkjenning må uansett være i orden også på disse midlertidige plassene. På de midlertidige plassene er det for øvrig servering av måltider, så her lager asylsøkerne heller ikke sin egen mat. Branntilløpene i ordinære mottak har ofte vært knyttet til bruk av kjøkken.

Færre branner

Skjerpede krav til brannsikkerhet for asylmottaksplasser (se faktaramme) kom på plass i fjor fordi det var for mange branner og branntilløp i mottak sammenlignet med det som er «normalt», og fordi asylsøkere blir vurdert som en risikogruppe når det gjelder brannsikkerhet.

I årene 2010 til 2014 var det henholdsvis 36, 31, 32, 21 og 24 branner ved mottak, ifølge UDI.

Ifølge Wilberg evalueres brannsikkerhetstiltak løpende. UDI knytter nedgang i mottaksbranner de siste årene til iverksatte tiltak, og mange leverandører har investert i god brannsikkerhet, sier Wilberg.

Kun 11 av 27 mottak fulgte alle brannsikkerhetskrav, ifølge tilsyn i UDI-regi i år.

— Vi skulle gjerne sett at antall mottak med avvik innenfor brannsikkerhet var null, men dessverre avdekkes det mangler ved en del av tilsynene. Nå skal det også sies at en mangel ikke behøver å være særlig kritisk, det er stor variasjon i alvorlighetsgraden i de avvikene som avdekkes. At en del mottak får pålegg om å rette opp i noe, sier i seg selv ikke nødvendigvis så mye om den generelle brannsikkerheten på det enkelte mottak, svarer Wilberg.

Driveren av mottak må rette opp avvik innen en gitt frist og rapportere til UDI om dette.

— Vi er uansett glade for at kontrollene avdekker de mangler som måtte være slik at driftsoperatøren får rettet opp i det.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa