Norge

Ofrene i Lime-saken kom til Norge som spesialister

De angivelige ofrene i Lime-saken skal ha betalt opptil en kvart million kroner til sine bakmenn for å få oppholdstillatelse i Norge.

Sajid Hussain hadde ingen formell rolle i Lime da han ble intervjuet om Lime-kjeden i 2012. Med seg hadde han en kvinne som i dag også er siktet, men som ikke skal ha hatt en like sentral rolle i straffesaken.
  • Marita E. Valvik
  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Søndag fortalte Aftenposten hvordan brødrene Hussain har vært involvert i tyverier, hallikvirksomhet og trusler under etablering og drift av Lime-kjeden.

De er nå ansett som hovedmenn i Romerike-politiets etterforskning av omfattende menneskehandel i Lime-systemet, både fra da butikkene tilhørte Joker og etter at kjeden ble opprettet i 2012.

Det skal ha kostet ofrene opptil 250.000 kroner å få Lime-nettverket til å ordne oppholdstillatelse, etter det Aftenposten erfarer. Flere av ofrene har en form for familiær tilknytning til siktede i saken, og avtalen om å reise til Norge skal i utgangspunktet ha blitt inngått frivillig.

— Ofrene er blitt forespeilet en annen arbeidshverdag enn det som har vært realiteten, sier politiadvokat Anja Perminow Stenersen i Romerike politidistrikt.

Svært gjeldstynget

De minst ti ofrene i saken kommer fra Nepal og Pakistan, og fikk oppholdstillatelse i perioden 2010-2012.

Metoden for å importere arbeidskraften besto i å definere vanlig butikk- eller lagerarbeid som «spesialistjobb». Overfor norske myndigheter oppga de en fiktiv årslønn på 500.000 kroner for arbeid i dennes butikker. Dette var nok til at Utlendingsdirektoratet innvilget arbeidstillatelse i Norge.

Aftenposten skrev i fjor om hvordan politiet mente ordningen ble utnyttet.

— Samtlige personer som til nå er definert som fornærmede har kommet inn på spesialistvilkår. Men vi utelukker ikke at også andre personer kan få status som fornærmede dersom etterforskningen avdekker utnyttelse av disse, bekrefter politiadvokat Stenersen overfor Aftenposten.

Utsatt for gjeldsslaveri

I virkeligheten var slike summer aldri i nærheten av hva de fornærmede tjente, selv om de jobbet svært lange dager.

— Deres opphold i Norge har bestått av veldig mye arbeid, veldig lite fri og veldig lite lønn, sier Stenersen.

Ofrene har ifølge politiet vært svært gjeldstynget, og dette er ett av de sentrale tvangsforholdene som gjør at politiet mener saken i realiteten er menneskehandel.

— I tillegg til gjelden de har satt seg i når det er ankommet, har det også påløpt ytterligere gjeldsbyrder under oppholdet, sier Stenersen.

Denne måten å utnytte ofres sårbare situasjonen på, omtales som «gjeldsslaveri» (debt bondage) i fagmiljøer. Etterforskningen skal ha avdekket at den svært billige arbeidskraften har ført til betydelige innsparinger for flere Lime-butikker, som dermed kunne drive med svært lave lønnskostnader.

Arbeidere skal også ha stått som låntagere på lån som i realiteten ble disponert av de siktede i saken.

Jens Bjelkes gate 71 på Tøyen i Oslo har vært hovedkontoret til Lime-kjeden, med butikk på gateplan. Hussain-familien disponerer og har disponert flere leiligheter i nærområdet, og ansatte i Lime-kjeden skal også ha oppholdt seg i disse leilighetene.

Avviklet i 2013

Sajjad Hussains forsvarer bekrefter til Aftenposten at saken handler om lønns— og arbeidsvilkår.

— Det er korrekt at saken handler om lønns- og arbeidsvilkår, der politiet har forsøkt å finne det de kaller ofre for dette i sitt arbeid med å bygge opp en straffesak mot min klient. Han har i liten grad innsyn i politiets anklager, og kan derfor ikke kommentere politiets påstander i mediene. Men det er i alle fall intet som tyder på noen planmessig utnyttelse av sårbare mennesker fra hans side, sier advokat John Christian Elden.

Blant de fengslede i Lime-saken er en advokat (34) som er spesialist på utlendingsrett. Ifølge hans forsvarer Arvid Sjødin har mannen ikke hatt noe med selve spesialistsøknadene å gjøre.

— Han har kun bistått i forbindelse med en klagesak når det gjelder oppholdstillatelse. Klagesaken gjelder flere personer. Han erkjenner overhodet ikke straffskyld, sier Sjødin.

Ordningen med såkalte «lønnsspesialister» ble opprettet i januar 2010, og var egentlig ment for at høytlønnet arbeidskraft som ingeniører enklere kunne arbeidsinnvandre til Norge.

Imidlertid slo flere instanser alarm i 2012 og advarte om at ordningen ble misbrukt i stor skala. Blant annet fikk kebabkokker og vaskehjelper årslønner på en halv million på papiret, og ordningen ble avviklet i januar 2013. De som allerede hadde fått tillatelser etter denne ordningen, ble imidlertid ikke automatisk kastet ut.

Ti ofre, langt flere har jobbet ulovlig

Minst ti personer har nå status som ofre i Lime-saken. Langt flere antas å ha jobbet under ulovlige forhold i miljøet rundt Lime.

— Det er personer i Lime-butikkene som har hatt helt vanlige arbeidsforhold. Så er det andre som kan ha fått for lite i lønn og jobbet lange dager, uten at det sorterer under tvangsarbeid. Vi har foreløpig konsentrert oss om de groveste sakene, der det er snakk om grov menneskehandel, sier Stenersen.

Elleve av de siktede i saken er siktet for grov menneskehandel eller medvirkning til dette. Av disse er ni medlemmer eller nære venner av familien Hussain. Ingen av de siktede erkjenner straffskyld.

De to bistandsadvokatene i saken, Lene Tønseth og Gro Wildhagen, vil ikke kommentere Aftenpostens opplysninger.

— Av hensyn til mine klienters sikkerhet og rettsstilling kan jeg ikke gå inn i hva slags forhold mine klienter har levd under. Men det er en planmessig utnyttelse av sårbare mennesker, sier Wildhagen.

Les også:

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen