Norge

Nytt norsk spionprogram åpner for mer overvåking

Det nye dataprogrammet gjør at E-tjenesten kan ta imot og utlevere overvåkingsdata til for eksempel USA, mye raskere, lettere og i langt større omfang enn før.

Etterretningstjenesten på Lutvann utenfor Oslo. Norsk etterretning har tatt i bruk nye dataverktøy som gjør det lettere å ta imot større mengder data fra utenlandsk etterretning. Henning Carr Ekroll

  • Mats Bleikelia
  • Arild Færaas
  • Per Anders Johansen

Systemet ble installert i løpet av 2012.

Innføringen av det nye dataverktøyet har ført til en kraftig økning i utvekslingen av overvåkingsdata mellom E-tjenesten og utenlandske etterretning.

I tillegg kan det øke E-tjenestens kapasitet til å innhente og analysere store mengder data.

Har du tips i denne saken? Kontakt journalistene via epost, eller bruk vår krypterte varslingstjeneste.

Men samtidig skal E-tjenesten følge reglene som Aftenposten offentliggjorde for første gang i går som regulerer hvordan E-tjenesten kan spionere på nordmenn i utlandet og gi data til utenlandsk etterretning. Reglene viser at E-tjenesten har vide fullmakter, men samtidig er pålagt å gjøre kompliserte avveininger og rapportere alle saker.

Les også

Dette må til for at E-tjenesten kan gi ut data om nordmenn

— Nytt permanent system

I sin siste årsrapport skriver EOS-utvalget kort om " et nytt permanent system for gjensidig utveksling av informasjon" med utenlandsk etterretning. Dette er "er en utvidelse av tjenestens tekniske informasjonsinnhentingskapasitet".

Det kommer også frem at E-tjenesten "ønsker å ta i bruk nye metoder for gjennomføring av teknisk informasjonsinnhenting ".

I svært knappe ordelag omtales også «et samarbeid mellom E-tjenesten og enkelte samarbeidspartnere om automatisk deling av visse typer metadata knyttet til bestemte områder, samt om det tekniske systemet som brukes i den sammenheng".

Etterretningstjenestene i USA og Tyskland har de siste ukene bekreftet at de blant annet bruker analyseverktøyet X-Keyscore. Men hverken E-tjenesten eller Stortingets EOS-utvalg vil si om Norge bruker tilsvarende verktøy som våre nære allierte.

Les også

- E-tjenestens regler er vanskelige å følge

Norge er «3. klasse-partner»

Helt siden 2. verdenskrig har USA vært den desidert viktigste samarbeidspartneren til E-tjenesten. Norge har i flere tiår vært «tredjeklasse-partner» i det såkalte UKUSA-samarbeidet som er en avtale mellom USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand om å samarbeide om signaletterretning (SIGNIT). Det betyr at man utveksler informasjon, etter en vurdering av hver konkrete sak.

I praksis dreier dette seg om å legge til rette for at infrastrukturen i landene gjør det mulig å overvåke det meste som finnes av informasjon, enten det er e-poster, telefonsamtaler, banktransaksjoner eller internett-trafikk.

«Vi kan angripe signalene hos de fleste utenlandske tredjeklasse-partnerne, og det gjør vi også», heter det i en av PowerPoint-presentasjonene som kom frem i sommerens overvåkingsavsløringer fra Edward Snowden.

Et av de store spørsmålene som nå diskuteres i USA, Tyskland og Storbritannia, er i hvilken grad den kraftige økningen i overvåking og utveksling av data, er underlagt god nok demokratisk kontroll når man overvåker sanntidsdata fra datasystemer, internett – og telefontrafikk over hele i verden.

For e-tjenestene er det største problemet at det er svært vanskelig å plukke ut det som er viktig og relevant når man for eksempel skal stoppe terrorister.

Les også

- Skremmende at folk gir blaffen i overvåkingen

E-sjefen: Forstår at det stilles spørsmål

— I kjølvannet av Snowden-avsløringene er det høyst forståelig at det også stilles en rekke spørsmål knyttet til norsk etterretningsvirksomhet, sier sjef for E-tjenesten generalløytnant Kjell Grandhagen.

— Det kan stilles hundrevis av slike spørsmål knyttet til e-tjenestens kilder, metoder og kapasiteter, som hver for seg er gode, legitime spørsmål. Skulle disse spørsmålene besvares ville det fullstendig blottlegge tjenestens kapasiteter overfor mulige fremtidige trusselaktører. Derfor kan ikke tjenesten gå inn på en linje hvor man bekrefter eller avkrefter ulike påstander og hypoteser som fremsettes, uavhengig av om disse måtte være riktige eller gale, sier Grandhagen.

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen. Kallestad, Gorm

— Svært begrenset

Opplysningene om "automatisk deling av visse typer metadata" fra EOS-utvalget, kommenterer Grandhagen slik:

Les også

Dette risikerer du når du overvåkes

— Dette er et svært begrenset samarbeid på data som ikke gjelder personopplysninger knyttet til norske personer. Det foregår ingen automatisk utveksling av informasjon om norske personer med utenlandske samarbeidende tjenester. - Bruker dere Xkeyscore?

— Tjenesten ber om forståelse for at vi ikke har anledning til å gi informasjon knyttet til kilder, metoder eller kapasiteter til andre enn det stortingsoppnevnte EOS-utvalget.

Også lederen i Stortingets EOS-utvalg Eldbjørg Løwer sier at hun ikke kan uttale seg om det nye datasystemet til E-tjenesten:

— Men vi har rett på å få innsyn om det vi ber om. Og etter sommerferien vil det være naturlig for oss å se på det som har kommet ut av Snowden-avsløringene, sier hun.

  1. Les også

    NSA kan kikke på dine personlige notater på din Iphone og Ipad

  2. Les også

    USA kan overvåke antatt sikre datanettverk

  3. Les også

    Kongressen avviser å begrense NSAs virksomhet

  4. Les også

    Slik kan E-tjenesten gi ut data om nordmenn

  5. Les også

    Disse landene kan overvåke din nett- og telefonbruk

  6. Les også

    Tyskerne raser over overvåking, mens nordmenn tier

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Utvalget som skal kontrollere de hemmelige tjenestene, er sterkt kritisk til ny etterretningslov

  2. NORGE

    Det er dyrt å være Storebror. Så mye koster det å overvåke din e-post og mobil.

  3. NORGE

    Bruker du Facebook, Snapchat, Google eller Instagram? Da ligger du snart i en datamaskin på Lutvann.

  4. NORGE

    Datatilsynet om E-tjenestens datainnsamling: – Et for stort inngrep mot norske borgeres personvern

  5. DEBATT

    Lovforslaget om E-tjenesten kan gjøre kontrollarbeidet vårt vanskeligere

  6. NORGE

    Stortingsutvalg avslører etterretningsmetode rettet mot nordmenn som til nå har vært hemmelig