Norge

Barnevernet mener mor gjør barnet mer hjelpetrengende enn hun er, tre leger sier barnet trenger hjelp

«Merete» (11) har en medfødt hjernefeil. Barnevernet mener likevel at moren gjør jenta sykere, og vil sette barnet i fosterhjem.

_AKA1220-2-K3x9f4X7lI.jpg
  • Eivind Nicolai Lauritsen
Dr Lauritz Stoltenberg er lege og spesialist i barnesykdommer ved Oslo Barne- og Lungesenter. Han mener de har fasitsvaret når det gjelder «Merete» (11).

Barnevernet mener den 11 år gamle jenta blir gjort mer hjelpetrengende enn hun er av moren sin, og at hun må plasseres i fosterhjem. Storebroren og moren skal få besøke henne fire helger i året. Aftenposten har valgt å anonymisere både mor og barn av hensyn til barnet.Legene hennes er ikke enige i at Merete blir sykeliggjort, de mener hun faktisk er syk.

— Vi har jo fasiten her. Merete har en medfødt hjernefeil som er synlig på MR-skanninger, sier Lauritz Stoltenberg. Han er lege og spesialist i barnesykdommer ved Oslo Barne- og Lungesenter.

— Da jeg ble klar over dette MR-svaret, som påviste en svært sjelden utviklingsfeil av hjernen, tenkte jeg at nå ville hun få den forståelsen og hjelpen hun trengte - men det gjorde hun jo ikke, sier overlege David K. Bergsaker ved Frambu senter for sjeldne diagnoser.

— Barnevernet ser fullstendig vekk fra spesialistvurderingene og gjør selv vurderinger de ikke har kompetanse til å gjøre. Hvem er det som kan overprøve dem når de kjører frem på denne måten? spør fastlege Olav Karstad.

Bekymret for barnevernet

I juni fortalte Aftenposten om en bekymringsmelding som er blitt underskrevet av 150 advokater, leger, psykologer, barnevernspedagoger og andre fagfolk. Initiativtagerne mener at mange barn utsettes for grov uforstand og overgrep fra barnevernets side.

Les hele bekymringsmeldingen:

Les også

Bekymringsmelding om barnevernet

En av hovedbekymringene til fagfolkene er at barnevernet ikke tar andre faggruppers spisskompetanse på alvor. I saken om Merete ser barneverntjenesten i Lørenskog kommune noe helt annet enn det legene og familien gjør.

Stilte ikke på møter med legene

Det er Rikshospitalet som har satt diagnosen på Merete, og ingen bestrider den. Men barneverntjenesten skriver i et brev til Fylkesnemnda at de «vurderer at Meretes misdannelse alene ikke nødvendigvis forklarer hennes utviklingsforsinkelse, men at det også har sammenheng med mors manglende evne til å stimulere, tilpasse og tilrettelegge på en adekvat måte»

— Når det kommer bekymring rundt et barn og den omsorgen som blir gitt, har også barn med særskilte behov krav på å få undersøkt sin situasjon. Det er det ikke fastleger, leger og spesialister som er satt til å gjøre, skriver barnevernsleder i Lørenskog Kommune, Arnfinn Heimstad i en e-post til Aftenposten.

Legene har invitert barnevernet til møter for å forklare mer om diagnosen, men barnevernet i Lørenskog kommune har valgt ikke å stille opp. Barnevernet sier de har kopier av utredningene.

«Drastiske og unødvendige tiltak»

Allerede da Merete var ett år gammel, ble moren bekymret. Hun gikk til fastlege Olav Karstad, som ba moren ta kontakt med en spesialist. Han så et barn med forsinket språkutvikling og forsinket utviklede motoriske evner.

I dag ser Barnevernet en jente som er mye friskere enn det legene og mor påstår. De mener moren hele tiden leter etter en diagnose, og iverksetter «drastiske og unødvendige tiltak».

De har ikke fått utført egne medisinske undersøkelser, men bygger avgjørelsen på egne observasjoner, sakkyndige, barne— og ungdomspsykiatrien og den kommunale pedagogisk-psykologiske-tjenesten.

Barnevernet ser også en mor som forverrer situasjonen til datteren og viser motstand mot barneverntjenesten.

Føler seg truet av barnevernet

Etter et samlivsbrudd i 2008 skrev moren under på et papir som gjorde det mulig å flytte Merete og storebroren i beredskapshjem. Moren sier at hun ble gitt et valg mellom å gi fra seg barna frivillig, slik at hun kunne be om å få dem igjen senere, eller å miste dem for alltid. Barnevernet benekter at dette har skjedd.

Lovens rettsikkerhetsgarantier fungerer ikke i praksis Gro Hillestad-Thune:

Moren ber om å få barna tilbake etter 14 dager. Ingenting skjer før hun tar kontakt med en advokat. Det tar 27 dager før barna kommer hjem igjen.

Fem år senere kommer en bekymringsmelding fra skolen til Merete.

Skolen var bekymret for at Merete sykeliggjøres

I bekymringsmeldingen fra skolen står det at de oppfatter Merete som en frisk og normal jente. De stiller også spørsmål rundt hjelpetiltakene moren har satt i gang.

Diagnosen er ikke kjent, men arbeidet med å finne ut hva som feiler Merete fortsetter. De tre legene går sammen for å få en ny utredning av Merete på Rikshospitalet. Barnenevrologen der ser det. En hjernefeil som alltid har vært der. En såkalt migrasjonsforstyrrelse.

— Det er ikke lett å forklare, men noen av hjernecellene har lagt seg på feil sted, sier David K. Bergsaker, overlege ved Frambu senter for sjeldne sykdommer.

Migrasjonsforstyrrelser påvirker folk forskjellig, fellestrekkene er lærevansker og barn som blir mer slitne enn andre, og flere kan få epilepsi. For å forstå hva barna kan, og ikke kan, kreves en grundig, tverrfaglig vurdering. Merete venter fortsatt på en slik utredning.

Vil ikke sove uten moren

— Før var jeg redd for å gå ute i gangene på skolen, i tilfelle barnevernet skulle komme. Men nå pleier det å være en voksen der. De spør hvem noen er hvis de skal komme og hente meg, sier Merete. Moren sitter ved siden av henne. Hun ser ned.

«Merete» (11) og moren er slitne etter en lang kamp mot en barneverntjeneste som de mener ikke vil høre på familien eller legene.

Familien forteller at Merete er redd ganske ofte, nå. Før kunne hun overnatte borte hos andre. Nå ber hun om å få lov til å komme hjem når klokken blir tolv. Hun klarer ikke sove hvis hun ikke er sammen med moren. Storebroren sier at hun innbiller seg at hun må være på steder barnevernet ikke vet om, for å være helt trygg. Moren er også litt redd, selv om hun ikke liker å innrømme det.— Hele prosessen har vært forferdelig. De har så stor makt, og hvis du ikke har noen på din side kan de overkjøre deg, sier hun.

Frykter barnevernet ser seg blind

Initiativtagerne bak bekymringsmeldingen om barnevernet kjenner igjen problemene i «Merete»-saken.

— Mange av dem som har tatt kontakt med oss forteller om et barnevern som ser seg blind på én versjon av historien, og tviholder på en taushetsplikt som hindrer dialog, forteller advokat og ekspert på menneskerettighetsspørsmål, Gro Hillestad Thune.

Hillestad Thune er en av initiativtagerne bak bekymringsmeldingen om barnevernet som har fått over 150 signaturer fra jurister, helsepersonell, barnevernspedagoger og andre fagfolk.

Vil ha fullstendig nytenkning

Hun mener «Merete»-saken passer godt sammen med historiene om et barnevern som ikke tar hensyn til andre faggruppers spisskompetanse.

— Det trengs grunnleggende nytenkning. Lovens rettsikkerhetsgarantier fungerer ikke i praksis, Klage- og kontrollapparatet må på en helt annet måte enn i dag ivareta de som utsettes for alvorlige feilvurderinger fra barnevernet, mener Thune.

Barne-, likestillings— og inkluderingsminister Solveig Horne sa i midten av juni at hun også var opptatt av mye av det som blir tatt opp i bekymringsmeldingen. Initiativtagerne bak bekymringsmeldingen er blitt lovet et møte med statsråden i september.

Saken avgjøres i høst

I høst må Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus ta stilling til om Merete skal flyttes til et fosterhjem. Alternativet er å bli hos en mor som beskrives som en overbekymret, ustabil plageånd av noen. Andre beskriver henne som en «løvemor» som aldri gir seg i kampen for det barnet hennes trenger.

Saken skulle allerede vært avgjort, men venter nå på en ny vurdering fra en ekstern sakkyndig, som ikke er tilknyttet kommunen. Både barnevernet og familien sier de ønsker utredningen velkommen.

Til slutt blir det Fylkesnemnda som må ta stilling til hvilken versjon av sannheten de ønsker å vektlegge: Den som barnevernet og det kommunale støtteapparatet ser, eller den legene ser på MR-bildene.

enl@aftenposten.no / @eivindlauritsen

Trenger du å lese noe litt annerledes?

Les også

  1. Syv ting som er blitt bedre i barnevernet - og syv ting som kan bli bedre

  2. Hun trodde det skulle bli en helt vanlig dag på jobben - isteden ble hun arrestert, mistenkt for å være en voldelig mor.

  3. Gutten som ble usynlig