Norge

Moskéleder: «Helt bak mål» at vi skjuler våre meninger

Styreleder Basim Ghozlan i Rabita-moskeen tar kraftig til motmæle mot påstanden om at moské-lederne ikke tør å si sine meninger offentlig.

Basim Ghozlan i Rabita-moskeen mener at fremveksten av salafistiske retninger i Norge er overdreven. Basim Ghozlan påpeker at hans egen Rabita-moské har flere medlemmer enn det Islam Net oppgir å ha.
  • Olga Stokke
    Journalist

– Dette er en grov beskyldning. Å tro at alle, eller de fleste, muslimske ledere er feige og ikke tør si sin mening, er ikke akseptabelt, sier Ghozlan.

Det var Islam Net-leder Fahad Qureshi som, til Aftenposten lørdag, sa at Islam Net har de samme verdiene som moskeene, men at moskeene føler seg mer bundet av staten. Islam Net står derfor friere, og kan si ting moskeene ikke kan si, siden de får statsstøtte, hevdet Qureshi.

– For meg høres dette ut som et forsøk på å skape et fellesskap som ikke finnes. «Alle andre er sånn også, bare de ikke tør si det ...» Det er helt bak mål, sier Ghozlan.

– Levende debatt om straffer

Ghozlan peker på at islam har mange ytterpunkter. For Ghozlan og Rabita-moskeen er det viktig å spre det han kaller en moderat, positiv tolkning.

– Du har tolkninger av islam som er skreddersydd for å tjene og beskytte korrupte regimer. Der demonstrasjoner er haram (forbudt red.anm.), kvinner nektes å delta i arbeidslivet og regimene legitimeres gjennom religionen. En annen type islam ser på resten av menneskeheten, inkludert andre muslimer, som enten frafalne eller hyklere. For dem er legitimering av vold vanlig, sier Ghozlan.

Imam Faruk Terzic i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Oslo.

Han får støtte av Faruk Terzic, imam i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Oslo.– Ingen seriøs muslim vil si ja til å «reformere islam». Men tolkningene og forståelsen av islam burde bli bedre slik at det blir mer i tråd med situasjonen vi lever i. Det er et konstant behov for endring og fornyelse. Stagnasjon er ikke et godt tegn, sier Terzic.

– Redd når jeg hører om sharia

Selv mener Ghozlan at hverken steining eller dødsstraffene for utroskap, homofili og frafall er en del av islam. Disse inngår i forståelse av hudud-lovgivningen, en del av det islamske lovsystemet (sharia).

Ghozlan og Terzic sier samtidig at hvordan hudud-straffene skal forstås, er gjenstand for teologisk diskusjon over hele verden.

– Det er en levende og åpen debatt, sier Ghozlan.

– Det foregår mye forskning for å forsøke å forstå disse lovene. Folk som ikke har nok bakgrunn til å snakke om det, snakker høyest om det. De presenterer det som om disse straffene er det viktigste i islam, sier Terzic, og legger til:

– Når jeg hører ordet sharia i mediene, blir jeg redd. På grunn av måten folk snakker om det på; jeg kjenner ikke igjen det islam jeg har lært og formidler. Alt dette snakket om brutalitet og vold: Jeg beklager det, sier Terzic.

Les også:

Les også

Misjonerer bokstavtro islam på gaten - tusener av unge vil leve som i Midtøsten for 1400 år siden

Ikke avstand fra hudud-straffer

Ghulam Sarwar, styreleder i en av Oslos største moskeer, Central Jamaat-e Ahl-e Sunna, tar ikke avstand fra hudud-straffene. Men det er ikke disse straffene han vil fremheve.

Styreleder Ghulam Sarwar i Jamaat E-Ahl E-Sunna.

– Vi mener at det islamske budskapet vi må spre, er fred og vennskap! Vi bor her, vi må respektere norske lover. Det er ikke dødsstraff i Norge. – Men er det greit å implementere disse straffene i andre land?

– Alle land har sine regler, det er for eksempel dødsstraff i USA og Pakistan. Men slik vi leser Koranen, står det ikke at man skal ta liv, snarere tvert om. Det er det budskapet vi er opptatt av.

– Noen islamske lærde sier at islam ikke er forenlig med vestlige demokratier?

– Slike folk finnes overalt, men jeg tror ikke at de kommer i flertall. De passer ikke inn i det norske samfunnet, de vil ikke samarbeide, vil ikke bo i samme blokk som ikke-muslimer, det blir vanskelig. De blir farlige for seg selv fordi de definerer seg ut, blir stående utenfor samfunnet. Det er også farlig hvis de radikaliserer og hjernevasker ungdommen, sier Sarwar.

På søndag sa han til Aftenposten at utenlandske predikanter som snakket høyt om dødsstraff og hat mot vantro, bør nektes innreise.

– Hududstraffer forutsetter velferdssystem

Talsperson Ikhlaq Ahmed i Islamic Cultural Centre (ICC) sier at han som muslim ikke har lov til å snakke nedsettende om andres guder, og må respektere andre mennesker – fordi de er skapt av samme Gud.

– For å snakke om hudud-straffene, må man forstå hele systemet. Selv om noen lærde snakker om disse straffene, påpeker de også at det må være et velferdssystem og fungerende rettssystem. Aller viktigst er det at det kun er myndighetene som har lov til å utøve, sierAhmed.

Talsperson Ikhlaq Ahmed i Norges eldste moské, Islamic Cultural Centre

Han sier at enkeltpersoner ifølge sharia ikke har lov til å ta loven i egne hender.– Når ting tas ut av kontekst, så kan jeg forstå at samfunnet har vanskelig for å forstå dette. Dette temaet er ikke aktuelt for oss i Norge, og jeg tror ikke det er nødvendig å snakke om dette med ungdom i Norge, sier Ahmed.

Senere tirsdag kan du lese grundigere intervjuer med de fire moskélederne!

Les mer om

  1. Islam i Norge