Lønnsoppgjøret går til megling

LO, YS og NHO ber Riksmekleren om hjelp til å løse årets lønnsoppgjør. Det betyr at landet kan bli lammet av streik helgen etter påske.

– Vi gikk inn i dette for å heve kjøpekraften, og må konstatere at vi ikke kom i mål. Derfor ber vi Riksmekler om hjelp.

Det sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik under en pressekonferanse torsdag.

Før forhandlingene begynte mandag, var det få som trodde at partene ville komme til enighet innen fristen torsdag. Med uvanlig høy prisstigning og renter som fortsatt er på vei oppover, må LO og YS ha forholdsvis store lønnstillegg for å bli fornøyd.

– Da vi så kravene som ligger på bordet, ser vi at vi ikke kom i mål uten meglerens hjelp, konstaterte Ole Erik Almlid.

NHO-direktøren la til at de er opptatte av at det er stor forskjell på bedriftenes situasjon, og at årets oppgjør må ta hensyn til konkurransekraften.

Kan bli streik i april

Ved å bryte forhandlingene utløses frister, som gjør det mulig for fagorganisasjonene å ta medlemmene ut i streik fra søndag 16. april.

Det er først når fristen nærmer seg for alvor at fagorganisasjonene forteller hvem de tar ut i streik.

I et vanskelig oppgjør er det først når streiketrusselen er alvorlig, at det virkelig blir fart på forhandlingene.

I teorien kan LO ta ut hele 185.000 arbeidstagere. YS forhandler samtidig med NHO. De har langt færre medlemmer i privat sektor.

Lavlønnskrav

LO har gjort det klart at særlig de med lavest lønn må få et løft som gjør hverdagen deres lettere. Fagbevegelsen mener at alle som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må regnes som lavtlønte.

I år tilsvarer det en årslønn på 488.520 kroner.

For NHO er dette vanligvis et vanskelig krav. De mener at næringene med mange lavtlønte har såpass lav inntjening at det er vanskelig å løfte de ansatte slik LO krever.

I praksis gir slike tillegg også kvinner et lønnshopp.

Kjøpekraft

Fagbevegelsens utgangspunkt er at medlemmene ikke skal tape kjøpekraft. Det betyr at lønnstilleggene må være minst like store som prisveksten.

Rett før forhandlingsstart kom nye anslag på årets prisvekst. Det er på 4,9 prosent. Alle tillegg lavere enn dette tallet vil i praksis bety at man får mindre penger å rutte med.

For mange av LO-medlemmene er lønnsoppgjør en totrinnsrakett. Resultatet fra meglingen blir langt lavere enn 4,9 prosent. Etter meglingen skal det gjennomføres lokale forhandlinger i hver enkelt bedrift.

Det er i disse forhandlingene særlig industriarbeidere får mesteparten av lønnsveksten. Dersom de er misfornøyde, har de ikke streikerett etter de lokale forhandlingene.

Under meglingen blir partene enige om et anslag på hvor stor lønnsveksten blir.

Men mange av de lavest lønnede har ikke lokal forhandlingsrett. De får større tillegg i den sentrale meglingen, men må nøye seg med det de får der.

Stor avstand

Peggy Hessen Følsvik sier til Aftenposten at avstanden var så stor, at det åpenbart er nødvendig med hjelp fra Riksmekleren.

Hun sier at LO-medlemmene har hatt to år med reallønnsnedgang. Derfor er det forventninger om et løft i år.

Ole Erik Almlids utgangspunkt er at mest mulig av lønnstilleggene kommer lokalt. Det er for å ta hensyn til bedriftenes økonomi og fremtidsutsikter.

Etter det Aftenposten forstår blir lavtlønnstilleggene og andelen av lokale tillegg det vanskeligste i meglingen.

Får Almlid det som han vil, betyr det at mange som jobber i utsatte bransjer vil få forholdsvis små tillegg.

Bare penger

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Da blir det utelukkende forhandlet om penger. Under hovedoppgjør, som i fjor, kan man også ta opp krav om endringer i tariffavtalene.

Da kan det også komme opp vanskelige prinsipper. Slik sett er meglerens oppgave enklere i år.