PST ble varslet om mulig angrep. Politiet fikk ikke noe varsel og bevæpnet seg ikke.
Siden 2014 har politiet vært bevæpnet i lange perioder. Da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk varsel om et mulig angrep i juni 2022, gikk ikke varselet videre slik at politiet kunne vurdere bevæpning før Pride-helgen.
Forrige uke gjorde VG det kjent at en hemmelig agent ble varslet om et mulig angrep før skytingen mot det skeive miljøet. PST ble varslet. Tipset var for lite konkret til at man kunne stoppe angrepet.
Politiet i Norge er ubevæpnet. Men i lange perioder har politifolk likevel båret våpen som følge av trusselen fra ekstreme islamister.
Men hva skjedde da PST ble varslet om et mulig angrep i sommer, seks dager før angrepet faktisk skjedde?
Politidirektoratet var ikke kjent med trusselen
Politidirektoratet (POD) kan etter samtykke fra justisdepartementet bevæpne politiet midlertidig. Det kan de når politifolk ute på gaten må settes i stand for å stoppe handlinger som er særlig farlige for liv og helse.
Det betyr at politiet kan flytte pistolene sine ut av politibilene, og bære dem på hoften.
PST vurderer truslene mot Norge og deler vurderinger med politidistrikter og POD. Men beredskapsdirektør Tone Vangen sier at de ikke ble ikke varslet om særskilte trusler i forkant av angrepet 25. juni.
Tidligere har Oslo politidistrikt bekreftet at heller ikke de ble varslet. De kunne altså ikke bruke trusselen til å vurdere bevæpning på nytt.
PST-sjefen til det skeive miljøet: – Gi oss informasjon
En bevæpning av politiet ville etter alt å dømme ikke endret på utfallet av skytingen i juni. Men ingen visste heller hvor eller når angrepet kunne skje – ei heller PST.
Pride-helgen sto for tur. Mange tusen skulle samles i gatene. Og det forelå en trussel om angrep mot skeive i Skandinavia. Likevel delte ikke PST informasjonen med politiet. Det var fordi den ikke var konkret nok.
– Hvis PST mener terrortrusselen er skjerpet og et angrep er forestående, hvor raskt kan en ordre om midlertidig bevæpning gis?
– En ordre om bevæpning kan gis uten opphold, både overfor den enkelte politipatrulje, men også på nasjonalt nivå dersom situasjonen krever det, opplyser Vangen i POD.
PST-sjefen: Kan være for tidlig å varsle
PST-sjef Beate Gangås sier til Aftenposten at det er vanskelig å svare på om Oslo politidistrikt eller Politidirektoratet burde vært varslet. Politiets og PSTs innsats er gjenstand for en evaluering som pågår.
– Vi har tidligere sett at det har vært vurderinger av om det er for tidlig å varsle, fordi det ikke kan brukes til noe nyttig. Det har vært varslet tidlig før, men da har man visst mer om navn eller kanskje en tidsramme. Det var dette vi ønsket å få klarhet i.
Gangås sier det er en skjønnsvurdering når man skal varsle resten av politiet.
– Hvis man sitter på informasjon som er helt nødvendig for å avdekke terror, så vil det være relevant å dele. Hvis vi deler alt vi får av bekymringer, vil det ikke være nyttig uten at vi har beriket informasjonen, som kan hjelpe politiet til å iverksette tiltak, sier hun.
PST-sjefen sier det før sommeren i fjor ble sendt ut en mer generell trusselvurdering for store arrangementer. Det ble gjort et betydelig arbeid i politiet for å sikre dem, sier hun.
I fjor ledet hun Oslo politidistrikt.
Trusselnivået ble senket
Skjer det endringer, er det viktig at PST informerer politidistrikter eller Politidirektoratet om det, sier Gangås.
– Men en trussel mot det skeive miljøet i dagene før Pride, vil ikke det være en type informasjon som kan føre til endring i politiets vurdering?
– Jo, absolutt hvis det var målrettet mot det skeive miljøet. Da ville det være relevant med tanke på Pride. Men jeg må også si at med trusselnivået som var, så var det allerede tatt høyde for og planlagt nøye. Vi gikk ikke fra null, trusselvurderingen var på «moderat».
Det betyr at det er 40–60 prosent sannsynlighet for at noen vil forsøke å gjennomføre et angrep.
– Trusselnivået i Norge ble senket ni dager før angrepet. Da sa man samtidig at den kunne bli skjerpet på kort varsel. Hva skal da til for å skjerpe den?
– Det kan være hendelser som skjer. Vi vet at hendelser kan gi smitteeffekt. Det kan være annen informasjon som tilflyter våre partnere. Vi må være oppmerksomme på utvikling og hendelser som kan gi oss ny informasjon som kan si om nivået bør heves eller senkes.
– Burde den vært skjerpet?
– Det har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om. Men jeg forstår at spørsmålet kommer når det gjennomføres et angrep.
– Burde Politidirektoratet eller Oslo politidistrikt fått informasjon som kunne gjort det mulig å bevæpne seg før Pride?
– Slike vurderinger tas hele tiden. For eksempel ved arrangementer. I slike tilfeller vil politiet ofte være bevæpnet.
Var bevæpnet i 8 måneder
Fra 2020 til 2021 var politiet bevæpnet i åtte måneder. Ifølge politidirektør Benedicte Bjørnland var bevæpning nødvendig for å «sikre hurtighet i responsen fra politiet» – selv om det generelle trusselnivået forble uendret.
– Det er vanskelig å se forskjell på situasjonen i 2020 og 2021. Da bevæpnet man politiet i åtte måneder med et moderat trusselnivå. Det gjorde man ikke i 2022 da man fikk en trussel mot miljøet seks dager før Pride?
– Men da er du igjen inne på det: På hvilket tidspunkt man skal informere, slik at man kan iverksette tiltak. Et slikt tiltak er bevæpning. Så kan man komme tilbake til om man burde gitt den informasjonen.
Totalt har norsk politi de siste åtte-ni årene vært bevæpnet i to år og fire måneder. I dag er politiet bevæpnet, etter angrepet i Oslo i fjor sommer.
