Helseplattformen-trøbbel kan gi 835 millioner kroner i ekstrakostnader

Problemene med det omstridte milliardsystemet er så store at landets fjerde største sykehus ikke lenger klarer å beregne hvor mye penger de taper. Frem til nyttår anslo St. Olavs hospital at det daglig rant ut 3,5 millioner kroner.

St. Olavs hospital er landets fjerde største sykehus og har rundt 11.000 ansatte.

12. november ble journalsystemet Helseplattformen, som har kostet 3,8 milliarder kroner, tatt i bruk på St. Olavs hospital i Trondheim. Da var innføringen allerede utsatt et halvt år.

Systemet ble tatt i bruk til tross for mange og gjentatte advarsler fra både fagfolk og tillitsvalgte. Men ledelsen i Helse Midt-Norge mente de hadde gode planer for innføringen. Det var lagt opp til at sykehuset skulle være i normal drift igjen etter en innføringsperiode på fire uker.

Slik har det ikke gått. Aftenposten har fortalt om kaotiske forhold på sykehuset, der pasient- og medikamentopplysninger blir borte og røntgenbilder må sendes fysisk.

Det er varslet tilsyn etter at det er levert 64 bekymringsmeldinger. Flere omtales som alvorlige for pasientsikkerheten. Et dødsfall knyttes til systemet. Ansatte er utslitte.

Tapte 3,5 millioner kroner i døgnet på ett sykehus

I tillegg til konsekvensene for ansatte og pasienter, vil også problemene ha svært store økonomiske konsekvenser. Det viser Aftenpostens gjennomgang.

St. Olavs hospital er landets fjerde største sykehus og har rundt 11.000 ansatte.

Ledelsen her anslår at de tapte 25 millioner kroner i uken frem til nyttår – noe som tilsvarer 3,5 millioner kroner i døgnet. Årsakene er blant annet behov for mye overtidsarbeid på grunn av utfordringene med Helseplattformen.

Dette bildet viser operasjonsrommet for Helseplattformen da Trondheim kommune tok i bruk systemet i mai. Innføringen ved St. Olavs hospital har vært svært krevende.

Dette utgjorde totalt 175 millioner kroner frem til årsskiftet. Aftenposten ba for én uke siden St. Olavs om en oppdatert status på tapene nå i januar.

Det klarer de ikke å gi, utover å slå fast at tallet nå vil være lavere.

Administrerende direktør Grethe Aasved skriver i en e-post at årsaken er at de mangler oppdaterte styringsdata gjennom Helseplattformen. Det gjør blant annet at sykehuset ikke har oppdaterte tall om sin egen økonomi.

Hun skriver videre at de jobber med manuelle oversikter for å kompensere for dette.

Kan bli 835 millioner kroner i ekstrakostnader

Den allerede utsatte innføringsplanen for Helseplattformen innebar at systemet skulle tas i bruk på andre sykehus i Midt-Norge til våren.

Men i begynnelsen av januar ble det klart at det ikke ville være mulig.

Ålesund sjukehus er blant sykehusene som etter planen skulle ta i bruk Helseplattformen til våren. Det blir det ikke noe av.

Det har vært skissert at man skulle utsette dette til november. Men selv dette skriver Helseplattformens ledelse i et styredokument at vil være «svært krevende».

Nå foreslår ledelsen i Helse Midt-Norge at innføringen ved sykehus i Møre og Romsdal og Trøndelag utsettes i inntil ett år. Årsaken er alle problemene ved St. Olavs hospital.

Det jobber 8700 mennesker i disse helseforetakene, blant annet ved sykehus i Levanger, Namsos, Ålesund, Molde og Kristiansund. Utsettelsen vil gi store ekstrakostnader for fellesskapet.

Helse Midt-Norge har beregnet at den allerede forsinkede innføringen ved St. Olavs, i tillegg til en ytterligere utsettelse ved andre sykehus, kan koste 540 millioner kroner. Det fremkommer av styredokumenter Aftenposten har gjennomgått.

I tillegg vil videreføring av de gamle systemene gi økte kostnader på mellom 40 og 120 millioner kroner.

Regner man med de kjente ekstrakostnadene ved St. Olavs hospital, betyr det at de kjente kostnadene ved utsettelser og innføringskaoset kan bli 835 millioner kroner.

Helse Midt-Norge understreker at det er «stor usikkerhet» rundt anslagene.

St. Olavs hospital har ifølge styredokumentene omfattende problemer med å få inn korrekte virksomhetsdata. Dette er informasjon om ventetider, fristbruddfristbruddDet regnes som fristbrudd dersom spesialisthelsetjenesten ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis. og lignende.

Derfor har styret bedt administrerende direktør komme tilbake med en egen sak om økonomiske konsekvenser når man vet mer om driften ved sykehuset.

Den endelige avgjørelsen om utsettelse tas av Helse Midt-Norge 26. januar.