UDI tror Krekar er en fare for Norge

Kommunalminister Erna Solberg (h) må regne med å bli spurt om grunnlaget for at hun utviste mullah Krekar når hun onsdag skal vitne i saken som kurderen har reist mot staten. Men statsråden kan nekte å svare.

Solberg instruerte i 2003 Utlendingsdirektoratet (UDI) om å utvise Krekar fra Norge med den grunn at kurderen var farlig for Norges sikkerhet. Da hadde imidlertid allerede UDI kommet til samme konklusjon på grunnlag av en undersøkelse de selv satte i gang etter et Brennpunkt-program på NRK noen måneder tidligere, opplyste UDI-direktør Trygve Nordby i Oslo tingrett tirsdag.

Krekar har stevnet staten og krever utvisningsvedtaket omgjort.

Erna kan nekte

UDI tror mullah Krekar kan true Norges sikkerhet, men i retten tirsdag kunne direktør Trygve Nordby ikke anskueliggjøre troverdigheten til de kildene som direktoratet hadde brukt for å samle argumenter mot den omstridte islamisten. Krekars rettigheter ble underordnet dersom norske interesser var truet, mener Nordby.

— Det er selvfølgelig med tilbaketrekking hos en lederskikkelse som så aktivt har deltatt i arbeid opp mot terroristisk virksomhet. Jeg kan sette det litt på spissen og si at etter straffeloven skal tvil komme tiltalte til gode, mens etter utlendingsloven skal rikets sikkerhet komme staten til gode, sa Nordby.

At UDI-direktøren i retten fastholdt at de ved åpne kilder alene fant grunn til å utvise Krekar som en fare for rikets sikkerhet, vil trolig bli trukket fram når Erna Solberg skal vitne i samme sak onsdag. Advokat Brynjar Meling hadde søkt Kongen i statsråd om at ministeren skulle løses fra taushetsplikten som gjelder enkelte opplysninger i utvisningsvedtaket, men fikk avslag forrige fredag.

Dermed vil ikke Krekar få vite hvilke kilder og kontakter av Politiets sikkerhetstjeneste som har gitt kommunalministeren grunnlag for å utvise ham.

Åpne kilder

Basert utelukkende på åpne kilder, kom saksbehandlerne i UDI fram til at mullaen utgjør en fare for Norge og at han har befatning med terrorisme. Krekars advokat var tydelig utilfreds med Nordbys begrunnelse og ba om en redegjørelse for kildene. Dette spørsmålet kunne direktøren derimot ikke svare konkret på.

— Jeg har tillit til at de resonnementene vi har ført og som knytter mulla Krekar til organisasjoner som benytter metoder som betegnes som terroristvirksomhet. Det medfører en fare for rikets sikkerhet, fastholdt Nordby.

Var part

UDI-direktøren var kalt til retten som vitne for å forklare om asylanters muligheter og rettigheter til å reise tilbake til hjemlandet etter at de har fått lovlig opphold i Norge. Ifølge Nordby kunne det være ganske vanlig at noen reiste tilbake, men at Krekar reiste tilbake til det krigsutsatte Nord-Irak kort tid etter at han kom til Norge som flyktning i 1991, mener han var brudd på reglene.

— Han reiste jo tilbake til Nord-Irak umiddelbart etter at han fikk asyl, noe som vitnet om at han var part i konflikten. Dette var fullstendig i strid med ideen om å gi internasjonal beskyttelse, sa Nordby.

I årene fra 1992 og fram til høsten 2002 var Krekar stadig i Midtøsten, opptatt av å delta i arbeidet med å etablere en islamistgruppe. Han ble grunnleggeren av Ansar al-Islam, som han var leder for fram til han ble fengslet i 2003.

Mullah Krekar har anlagt sak mot staten for å bestride utvisningsvedtaket.