Hvorfor ble ikke drapshunden Nestor (6) avlivet før?

Alle mente rottweileren måtte avlives etter å ha angrepet barn. Men hvorfor skjedde det ikke før han hadde drept en gutt på 18 måneder?

Rottweileren Nestor (6) drepte gutten (1) i Brumunddal i fjor sommer. Bildet er tatt rett etter hendelsen, før han avlives.

Hunden Nestor (6) hadde angrepet fire barn på fire år. Bitt dem i ansiktet og hodet. Nå går en gutt på halvannet inn i stuen. En provisorisk grind i en åpen verandadør er det som skiller ham fra farmorens rottweiler, som går løs i hagen på den andre siden.

Da gutten kommer seg bort til grinden, blir han fanget i en situasjon han ikke kan komme seg ut av på egen hånd.

Han har ingen sjanse da hunden på 45 kilo tar tak i hodet hans. Ute i hagen blir gutten bitt i hjel av rottweileren. Også hunden dør denne lørdagen i juni i fjor. Den blir avlivet der i hagen.

Farmoren, som eide hunden, er nå tiltalt for uaktsomt drap.

– En varslet katastrofe

Ett sentralt spørsmål står igjen etter rettssaken i forrige uke: Hvorfor ble ikke drapshunden avlivet lenge før?

Farmoren som eide Nestor, visste at hunden hadde vært innblandet i flere angrep mot barn. Likevel valgte hun å beholde hunden.

Slik ble drapet på den lille gutten i Brumunddal en varslet katastrofe, mener statsadvokat Magnus Schartum-Hansen. Alle de tidligere hendelsene bar bud om hva som kunne skje, sa han i sin prosedyre i retten i Hamar fredag.

Den tiltalte kvinnen (58) brukte denne grinden for å holde hundene ute av huset og unna barna når de var i hagen. Naboen mener det ikke hadde noen effekt.

Det første angrepet kommer allerede da Nestor er i sitt første leveår. Han biter en tre år gammel jente i ansiktet, inntil øyet. Hun får et kutt nesten ned til kraniet og må i narkose da hun blir sydd.

Lek, mente den tiltalte farmoren og fikk støtte av sønnen i retten. Det kunne skyldes en klo, mente han. Et markant bitt, mente legen som behandlet jenta. Ikke lek, men alvor, sa en hundeekspert. En stygg skade på et lite barn, mente statsadvokaten.

Nestor viser anger, som om han vet at han har gjort noe som er feil, sier kvinnen i retten. Derfor blir avliving aldri et tema.

Kastet seg over hunden

Sommeren samme år angriper rottweileren en annen jente. Han gjør et utfall mot hodet hennes. Hunden blir raskt fjernet, men jenta får kutt i hodebunnen.

I 2017 må et nytt barn på legevakten etter å ha blitt angrepet av Nestor. Hun får et kutt i ansiktet. Etterpå tar den tiltalte 58-åringen opp med folk rundt seg om Nestor bør avlives. Men ingen ting skjer.

Et bilde av rottweileren Nestor (6) som politiet har frigitt, ble tatt etter drapet. Han ble avlivet på stedet etter hendelsen.

To år senere, i 2019, angriper Nestor igjen.

I hjemmet til den tiltaltes sønn og svigerdatter kommer hunden seg over sønnen deres på ti måneder og gjør, ifølge moren, et anslag mot hodet hans. Faren får kastet seg over hunden, tar tak i halsen hans og drar hunden unna, ifølge forklaringer i retten. Han tar med hunden ut og sier han skal avlive den på stedet. Nestor får likevel leve videre.

– Om han ikke hadde stoppet det, hadde sønnen min blitt drept, sier guttens mor i retten.

Farmoren mener Nestors handling kan ha skjedd fordi hunden ville beskytte barnet mot spøkelser.

Statsadvokaten mener vitneførselen i retten i forrige uke viser at flere som står den tiltalte kvinnen nær, ønsker å tone ned hendelsene. De har et ensidig syn på Nestor og hvor trygg hunden er, mener han.

– Et ubesvart spørsmål for meg er: Hvorfor gjør de dette? Jeg har ikke noe klart svar på det, sa han i sin prosedyre i forrige uke.

Han mener kvinnen hadde mange valg. Hun kunne avlivet Nestor eller omplassert ham. Hun kunne valgt ikke å passe på barna. Det var ingen tvil om at hun skulle ha avlivet Nestor etter den første hendelsen, mener statsadvokaten.

Hun fikk oppfordringer til å gjøre det. Hun valgte å droppe det. Kvinnen sier også at hun selv tok opp avliving, men at flere rundt henne anbefalte å la være.

Buret til rottweileren Nestor (6) var forsterket med en jerndør. Han satt i dette buret når han var inne.

Rød varseltrekant

Legen som behandlet jenta som ble bitt i 2016, sier i retten at hun anbefalte sterkt at det burde vurderes å avlive Nestor.

En veterinær forklarer at hunden ble merket med rød varseltrekant i deres systemer, som de bruker mot aggressive dyr. Også hun anbefalte avliving etter det første angrepet i 2016, hevder hun. Hun mente hun sa det til eieren rett ut: Du må avlive den hunden. Tiltalte selv hevder hun aldri fikk en slik anbefaling.

En mentaltrener for hunder, som gjorde en vurdering av Nestor etter det første angrepet i 2016, sier han aldri fikk vite om angrepet. Hadde han visst det, hadde han bedt om avliving på dagen, sier han i retten.

– Ingen vedtak eller plikt

Så hvorfor ble hunden Nestor aldri avlivet når advarslene var så mange?

– Grunnen til at hunden ikke er avlivet, er et åpent spørsmål for oss også. Man har fått anbefalinger fra både helsevesen og fra veterinær, sier aktor, statsadvokat Magnus Schartum-Hansen til Aftenposten.

Hendelsene må forstås som uhell og ikke aggressive angrep, mener Jens-Henrik Lien, kvinnens forsvarer. Hendelsene viser at hun som eier måtte være ekstra oppmerksom. Men det var ikke grunn til å tro at hunden var så farlig at de ikke kunne ha ham rundt barn, sier forsvareren i retten.

Det er bare politiet som, ifølge hundeloven, kan vedta å avlive en hund som har angrepet eller skadet et barn. Da må hunden imidlertid ha påført barnet vesentlig skade.

Leger, veterinærer og annet helsepersonell har ingen meldeplikt. Dermed er det ofte opp til hundeeieren eller dem som blir utsatt for et angrep eller bitt, å ta saken videre.

Forsvarer Lien mener grunnen til at Nestor ikke ble avlivet før, er at det ikke foreligger noe vedtak eller plikt til å avlive.

– Spørsmålet er om tiltalte – hensyntatt historikken – har gjort rimelige tiltak for å sikre forsvarlig omgang mellom barn og hunder, sier Lien til Aftenposten.