– Jordmødre rapporterer om at kvinner føder alene på fødestuer i Norge, sier leder for Jordmorforbundet Hanne Schjelderup-Eriksen og viser til Jordmorforbundets siste medlemsundersøkelse og tilbakemeldinger fra flere medlemmer.

– Helt alene, uten noe helsepersonell til stede?

– Ja.

Og hvor ofte er det snakk om at dette skjer?

– Det er vanskelig å svare på, da det ikke føres statistikk på dette i Medisinsk fødselsregister.

Schjelderup-Eriksen sier jordmødre blir løpende mellom fødsler, og at det oppleves som veldig utrygt.

Sprengt fødekapasitet om sommeren

Aftenposten fulgte jordmor Gry Hansen gjennom en dagvakt på Akershus universitetssykehus (Ahus) tirsdag 26. juli.

– Du skal helst komme på jobb like etter å ha spist og gått på do, ubryter hun. Det er nemlig ikke sikkert hun rekker å spise så mye i løpet av vakten.

På Oslo universitetssykehus fødes det nesten 30 barn i døgnet i juli. Ahus tar i mot 150 flere barn enn en vanlig gjenomsnittsmåned og Bærum sykehus forventer å havne på omtrent 180 fødsler før måneden er omme. Det er nesten 55 flere enn i januar.

Juli er den måneden det fødes flest barn i Norge. Det merker både fødende og jordmødre.

Ti kvinner med hver sin kaffekopp sitter på pauserommet på fødeavdeling B ved Ahus og går gjennom nattrapporten og dagens arbeidsplan.

Seks planlagte keisersnitt og mange fødestuer er opptatt allerede. Konklusjon: Det blir nok å gjøre i dag.

Ved denne fødeavdelingen er det høysesong mellom mars og september. Likevel er bemanningen den samme hele året.

– Dette er snakk om økonomi, og alle sykehusene er jo bundet av at det skal skjæres ned til beinet. Hvordan kan man gi optimal og god faglig omsorg da? spør jordmor Gry Hansen.

Jordmor Gry Hansen og kollegene ved Fødeavdeling B på Akershus universitetssykehus starter dagen med rapport og kaffe.
Anette Karlsen

– Er veldig mye mer enn å ta i mot barn

På rom 69 ligger Monica Nordby, en 26 år gammel andregangsfødende fra Enebakk. Jordmor Gry Hansen går inn til henne, sjekker hvor stor åpning hun har, følger med på rier og overvåker hjerterytme. Monica skal gjennom en setefødsel, men ønsker verken epidural eller lystgass. Så langt ser alt fint ut.

Jordmor Gry Hansen kjenner på rier og undersøker hjertelyden til barnet. Monica Nordby konsentrerer seg om å puste.
Anette Karlsen

Hansen får meldt inn en ny pasient, og må gjøre klart rommet. En liten stund senere kommer Marina Gamst inn, sammen med ektemannen Terje. Nå har jordmoren ansvar for at både Marina og Monica kommer seg trygt gjennom fødselen.

Seksjonsleder Marry-Anne Hellan ved fødetun B på Ahus sier bedre grunnbemanning ville gitt dem bedre mulighet til å følge opp pasientene. I dag har de åtte jordmødre på dagvakt og seks på kveld og natt, fordelt på åtte fødestuer.

– Vi kan ha mellom 30 og 40 telefonhenvendelser på én vakt, så det er veldig mye mer enn å bare ta imot akkurat det barnet, sier hun.

Både barnepleierne og jordmødrene på Ahus har mye å gjøre om sommeren, og må steppe inn og hjelpe hverandre. Her ordner Gry Hansen med noe å spise til Monica Nordby.
Anette Karlsen

Det blir få pauser på sommeren, men mat må man ha. Ti minutter rekker de, før Gry Hansen må tilbake på fødestuen. Da har vakthavende jordmor allerede rukket å avbryte lunsjen sin tre ganger.

Marina Gamts rier blir stadig sterkere. Jordmor Gry Hansen kjenner på en kraftig én, mens Marina fokuserer på å få i seg lystgassen på riktig måte.
Anette Karlsen

Klarer ikke å følge opp kvalitetskrav

Inne hos Marina Gamst har riene blitt kraftigere, og Gry Hansen måler åpningen. 4 centimeter er resultatet, «akkurat inn i aktiv fødsel».

Det vil si at jordmoren nå har to kvinner i aktiv fødsel. Nasjonale retningslinjer tilstreber én jordmor til hver kvinne når de er over i denne fasen. I løpet av en time skal jordmor være til stede 50 av 60 minutter.

Leder Hanne Schjelderup-Eriksen i Jordmorforbundet sier Gry Hansens tilfelle ikke er unikt.

– Vi ser at jordmødrene ikke klarer å følge opp dette kvalitetskravet, sier hun.

På en tavle i gangen får alle de som kommer til verden på Føde B ved Ahus sin egen knappenål på tavla: blå for gutt, rosa for jente og en sløyfe for tvillinger.
Anette Karlsen

Risikerer farefulle situasjoner

– Man kan aldri si på forhånd hvor lang tid fødselen tar eller hva som skjer underveis. Det vi risikerer er at vi ikke oppdager potensielt farefulle situasjoner på en fødestue, fordi jordmor ikke er tilstede, sier hun.

Ifølge lederen er det størst press på de største klinikkene, der 90 prosent av fødslene skjer.

Et annet problem er ifølge Schjelderup-Eriksen at det er større avstand mellom fødeinstitusjonene i Norge enn WHO anbefaler, på grunn av sentralisering av fødetilbudet.

Mange små fødeavdelinger er nedlagt, uten at bemanningen er styrket tilsvarende på de store klinikkene.

– Vi ser dessverre eksempler på at fødende med nesten full åpning blir avvist i døren på fulle avdelinger og sendt videre til andre sykehus, sier hun.

I regjeringserklæringen står det at man skal styrke jordmortjenesten. Schjelderup-Eriksen etterlyser konkrete tiltak.

– Regjeringen må følge opp lovnadene med en langsiktig opptrappingsplan for jordmortjenesten med bemanningsnormer både i kommunene og på sykehusene.

Gry Hansen observerer Marina Gamst mens hun får satt epidural. Ektemann Terje Gamst støtter og motiverer.

På fødestue 61 på Ahus diskuterer de epidural. Gry Hansen tror Marina Gamst klarer å føde uten, og de bestemmer seg for å vente en halvtime. Fire minutter senere kommer en kraftig ri.

– Jeg tror kanskje vi setter den epiduralen, sier Marina.

Gry finner frem bedøvelse og medisiner, før hun ringer vakthavende anestesilege. Hun får barnepleier May Torill Torp til å gå inn til Monica for å være der mens hun selv er borte. Halv ett er epiduralen satt.

Mener de har forsvarlig drift

Assisterende klinikkdirektør Nina Schmidt ved Kvinneklinikken på Ahus mener grunnbemanningen der er god nok.

– Det er jo det med fødselsomsorgen at vi har mellom 5 og 28 fødsler hver dag. Vi er ikke bemannet for toppene eller for bunnen, sier hun.

Schmidt mener likevel bemanningen gir en forsvarlig drift, også på sommeren.

– Det er klart at det er ikke optimalt at man må ha ansvar for flere kvinner samtidig, men av og til er det slike topper. Det er jo en «akuttavdeling», sier hun.

Monica Nordby har nå en åpning på 6 centimeter. Hun vil fremdeles ikke ha lystgass, men ligger stille og rolig og puster. Plutselig kommer en ri og pustingen blir tyngre.

– Bare hold fokus du nå, lukk øynene dine og konsentrer deg. Du jobber veldig fint, sier Gry Hansen.

Så er det tilbake til Marina Gamst en tur.

– Det er bare å trekke i den røde snoren hvis det er noe!

Gry haster tilbake til Monica, som har fått sterkere rier og kaster opp. Jordmoren henter nye poser og litt vann til å skylde munnen hennes med, før hun må tilbake for å sjekke Marina.

– Det er ikke bra å gå fram og tilbake sånn som det her, vet du.

Syv centimeter åpning og trykketrang - nå nærmer det seg hos Monica. Dermed blir det hun som får beholde Gry resten av vakten, mens en annen jordmor overtar ansvaret for Marina.

Monica Nordbys rier blir stadig kraftigere, men hun får ikke lov av Gry Hansen å presse ennå. Samboer Kenneth Gabrielsen henter nye, kalde kluter hun kan ha på pannen.
Anette Karlsen

Monicas rier blir mer og mer intense, og Monicas forsiktige hvisking blir til høyere «Au!» før hun utbryter «Å fyttifaen altså!» etterfulgt av to raske: «Unnskyld, unnskyld».

Gry forbereder og henter, fikser og ordner. Den siste halvtimen har hun hatt hjelp av barnepleier May. Nå er det på tide å hente legen.

– Der ser jeg rumpa! sier Gry.

To gynekologer og en barnelege kommer til, men Gry har fremdeles regien. Hun slenger ut beskjeder og rapporter innimellom støttende kommentarer.

– Nå er det bare å følge kroppen. Litt til, litt til, litt til!

Plutselig kommer to lyseblå føtter ut. Jordmor og lege bytter plass, og etter en liten manøver er til slutt hodet ute.

– Se på den fine babyen din!

Gledesropene fra jordmor, barnepleier og leger blander seg med babygråt idet Gry kan legge en liten, nyfødt gutt på magen til en sliten og lykkelig mor.

- Se på den fine babyen din! Fødselen gikk veldig fint, og både jordmor Gry og lege Cathrine Bjørke er fornøyd.
Anette Karlsen

Et kvarter før vakten er ferdig lukker Gry Hansen døren til fødestuen. 14.48 fødte Monica Nordby lille Henrik. 18.15 fødte Marina Gamst sin William Alexander. Ifølge jordmor Hansen har dagen vært representativ for en vanlig dag på jobb, slik det har vært de siste somrene.

– De store fødeavdelingene er blitt større, og så skal man presse flest mulig fødende inn der. Dette handler om politikk og økonomi, om hvordan man fordeler ressursene, sier hun.


Er fødselstilbudet i ferie-Norge forsvarlig?

Ja, mener statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun sier sykehusene forplikter seg til å forholde seg til veiledningen om bemanning fra Helsedirektoratet.

– Jeg synes de har gjort veldig mye bra. For eksempel i Oslo, hvor man har hatt et samarbeid om avvikling av ferie, sier hun.

Normann mener vi har et trygt og godt fødetilbud i Norge og roser fagfolkene. Hun sier det er sykehusenes ansvar å gi tilbakemelding på hvor mange jordmødre de trenger, og at de har en god dialog med Kunnskapsdepartementet om utdanning av jordmødre.

– For oss er det viktig at den diskusjonen tas i fagmiljøet, så tar vi det videre i vår dialog, sier hun.

Normann sier det er viktig å være klar over at fødsler og fødselskomplikasjoner vanskelig lar seg planlegge. Dette gjør det ekstra krevende å bemanne fødeinstitusjoner.

– At kvinner blir liggende alene når de føder er selvfølgelig en svært uønsket hendelse som ikke bør skje. Jordmorbemanningen må derfor være tilstrekkelig til å forhindre dette, sier hun.

Når det gjelder fødetilbudet og avstanden mellom fødeinstitusjoner, vsier Normann følgende:

– I 2010 fikk helseforetakene ansvar for følgetjenesten for gravide med lang vei til fødeinstitusjoner. Antallet transportfødsler har deretter sunket fra 193 i 2010 til 102 i 2015. Dette er svært gledelig og viser at det stadig blir tryggere å føde i Norge, sier hun.

Har du et tips etter å ha lest denne saken? Kontakt vår journalist på inga.skogvold.rygg@aftenposten.no

En nyfødt gutt hviler på mamma Monicas mage. Noen dager senere fikk han navnet Henrik.
Anette Karlsen

Har du noen gang lurt på hvordan en ordentlig fødsel foregår? Aftenposten har fulgt en doula, en profesjonell fødselshjelper, på hjemmefødsel: