Norge

Ny rapport: Langt mer effektive kampfly og mer utholdende hær om Forsvaret får 2 prosent av BNP

Tredoblet kampkraft. Større evne til å stanse og bekjempe en fiende. Slik beskriver tallknuser og ekspert Nils Holme Norges forsvar om vi gjør alvor av å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret.

Studenter fra Forsvarets ingeniørhøyskole på mestringsøvelse. De utfordres som cyberingeniører samtidig som de utsettes for ekstremt krevende aktivitet, minimalt med søvn og mat. Et bilde på situasjonen for hærstyrker under moderne krigføring.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

USAs president Donald Trump legger press på Europa og Norge for å bruke mer penger på forsvar. Et flertall på Stortinget vil forplikte seg til å følge opp, og bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret.

NATO vedtok det samme målet høsten 2014. I dag bruker Norge ca. 1,5 prosent av BNP på Forsvaret.

Men hvor mye mer forsvar får Norge hvis vi bruker ytterligere 17 milliarder kroner innen 2024, et beløp som anses som en naturlig opptrapping?

Det svaret gir nå Nils Holme, tallknuser og tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt, på oppdrag fra Institutt for Forsvarsopplysning.

Rapporten hans ble presentert onsdag morgen hos Tankesmien Agenda. Aftenposten hadde fått lese den i forkant.

I godt voksen alder er Nils Holme fortsatt en av Norges ledende, uavhengige eksperter på Forsvaret.

«Vil dramatisk styrke Forsvarets evne til å møte angrep»

Effekten av 17 milliarder kroner ekstra vil være stor både for flyvåpen, marine og hær, konstaterer Nils Holme:

  • De nye kampflyenes operative kapasitet (kampkraft) vil bli mer enn doblet.
  • I stedet for dagens 5–6 tilgjengelige marinefartøy vil 13 bli kontinuerlig tilgjengelige, nemlig tre fregatter, fire undervannsbåter, fire lynraske fartøy i MTB-klassen og to mineryddingsfartøyer.
  • Hæren blir langt bedre i stand til å stanse og bekjempe en motstander.

En økning av bevilgningene til Forsvaret med en tredjedel vil alt i alt gi en tredobling av Forsvarets kampkraft. Først og fremst fordi flere typer våpen vil være klare til bruk hele tiden.

  • Nils Holme var én av ni eksperter som 9. april 2015 oppsummerte svakheter ved dagens norske forsvar.

Flere mente at Norge i praksis har avviklet Forsvaret.

Å bruke penger på tyngre våpen gir mer kampkraft for Forsvaret, konkluderer den nye rapporten.

Likevel et stort MEN for Hæren

Slik kan kampkraften øke, mener Nils Holme::

  • Om pengene brukes på 10–12 transporthelikoptre, noe Forsvaret helt mangler i dag.
  • Om penger brukes på luftvern, for baser og hærstyrker, noe Norge har minimalt med i dag.
  • Om penger brukes på artilleri, inkludert rakettartilleri, noe Norge har minimalt med i dag.
  • Om Hæren får 4,9 mrd. årlig mer enn i dag, samlet til drift og investeringer.
  • Om penger brukes på å holde reservestyrker trent, noe Norge ikke gjør i dag.
  • Om penger brukes på moderne ammunisjon til alle typer kanoner og luftvern, noe Norge har altfor lite av i dag.

Ifølge Holme vil Hæren imidlertid også i fremtiden ha klare begrensninger. Den vil kunne yte langt mer motstand, men fortsatt bare innenfor ett begrenset område, og med begrenset utholdenhet.

Noe som skyldes at Hæren er bitte liten, målt i antall soldater og avdelinger.

Gir spark til Regjeringen for ikke å ha brutt med «arvesynden» etter den kalde krigen

Nils Holmes rapport gir også et spark til Regjeringen, som har hevdet at den nye langtidsplanen for Forsvaret innebærer et brudd med den såkalte «arvesynden» etter den kalde krigen.

Nemlig å ikke bevilge nok penger til oppgavene Forsvaret pålegges av Stortinget.

«Underfinansiering over tid har ført til så store mangler i personell, beholdninger av materiell og ammunisjon, vedlikehold og øvelser at den faktiske operative kapasiteten er langt lavere enn det (Forsvarets enheter på papiret)..skulle tilsi,» skriver Holme.

  • Hellas er ett av fire land i NATO som i dag bruker 2 prosent av BNP på Forsvaret.

Sjekk hvilke de andre er og hvordan de ulike landene ligger an pr. i dag.

Ekspert: Tredobling av kampkraft lite imponerende

Jacob Børresen (t.v.) på et debattmøte om Forsvaret i Oslo i september 2016, sammen med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og tidligere generalløytnant Robert Mood.

Uavhengig forsvarsekspert Jacob Børresen er likevel ikke imponert over effekten av toprosent-målet.

– Ruver ikke gevinsten som beskrives i rapporten?

– Mitt svar er nei. Det kan godt være at Nils Holmes konklusjoner er riktige, men en tredobling av vår kampkraft ruver ikke, Forsvarets troverdighet øker ikke.

– Dagens høyintensive strid krever mye av bakkestyrker, og Hæren vil fortsatt være altfor liten, sier Børresen.

-Jeg har selv vært en talsmann for toprosentmålet. Og jeg støtter tanken om å beskytte basene våre bedre, sikre god overvåking og etterretning, og ha penger til å bruke det utstyret vi har. Men før vi når toprosentmålet må vi ta et skritt tilbake og se hva Forsvaret skal brukes til.

– Det er fredstidsoppgaver, som kystvakt, det er etterretning og overvåking, det er evnen til å ta imot allierte styrker, utholdenhet for bakkestyrker og en viss evne til å operere sammen med allierte styrker. Større ildkraft er ikke i seg selv nok til å avskrekke mer, sier Børresen.