Norge

Derfor kom de så sent i luften

Flere helikoptre kunne bistått politiet fredag 22. juli. Men det tok timer før noen av dem var i luften over Utøya. - Vi kan kritiseres for ikke å ha fått politihelikopteret i luften tidligere, sier Johan Fredriksen, stabssjef i Oslo politidistrikt.

Først klokken 19.16, tre timer og 50 minutter etter at bilbomben gikk av i regjeringskvartalet, ble det gitt beskjed fra Spesialseksjonen om at de som kunne fly politihelikopteret, måtte avbryte ferien.
  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Les også:

Hva: Politiets eget helikopter

Hvorfor: Sto på Gardermoen, og mannskapet var på ferie. Kom ikke i luften før klokken 21.08

Dette skjedde 22. juli: Politihelikopteret i Oslo skulle vært bemannet året rundt. Men for å spare fikk mannskapet ferie i juli. Helikopteret organiseres under et eget avsnitt i Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt.

Først klokken 19.16, tre timer og 50 minutter etter at bilbomben gikk av i regjeringskvartalet, ble det gitt beskjed fra Spesialseksjonen om at de som kunne fly helikopteret, måtte avbryte ferien. Klokken 21.08 lettet helikopteret fra basen på Gardermoen.

Ifølge Johan Fredriksen, stabssjef i Oslo politidistrikt, var det aldri aktuelt å sette inn dette helikopteret over Utøya.

— Det er helt uaktuelt å bruke politihelikopteret som et skarpt verktøy. Det kan ikke brukes til innsetting av mannskaper i et skarpt oppdrag eller som ildstøtteplattform (skytter i helikopteret, red.anm.).

- Er det ikke gått litt lang tid når pilotene først får beskjed om å komme 19.16?

— Det ideelle hadde vært at de om mulig hadde vært varslet tidligere tross ferieavvikling. Men vi må gjenskape totalbildet rundt kommunikasjonen i denne sammenheng før vi kan konkludere. Det kunne vært brukt til observasjon, ledelse, søk og dokumentasjon. Og vi kan kritiseres for ikke å ha fått det i luften tidligere, sier Fredriksen, men understreker at det er vanskelig å vite hva som mulig å få til på det aktuelle tidspunktet.

Stabssjefen understreker at «helikopteret ikke kunne reddet liv på Utøya».

- Men ville det ikke vært til hjelp for politiet å ha et helikopter i luften over øya som kunne observert?

— Det har jeg allerede svart på, sier Fredriksen.

Hva: Forsvarets helikoptre

Hvorfor: Var ikke på plass over Utøya før klokken 19.30.

Ifølge Forsvaret ble tre helikoptre klargjort. Men først klokken 18.55, 28 minutter etter at gjerningsmannen ble pågrepet, lettet det første helikopteret fra Rygge. Kl. 19.20 og 19.34 lettet de to neste. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD / FORSVARET

Dette skjedde 22. juli: 720-skvadronen på Rygge militære flystasjon har ingen formell «stående beredskap» for politiet. De trener imidlertid mye med politiets beredskapstropp. De brukes også av politiet til å transportere beredskapstroppen i skarpe oppdrag, og som en støttefunksjon med snikskyttere fra luften, når Forsvaret kan.

Først klokken 16.50, 1 time og 24 minutter etter at bomben i regjeringskvartalet gikk av, ga politiet Forsvaret en muntlig uformell anmodning om bistand.

«Instruks om Forsvarets bistand til politiet» slår fast at det er politiet som leder operasjoner når Forsvaret yter bistand. Den formelle anmodningen gikk kl. 18.21. Slike anmodninger går gjennom flere ledd:

  • Oslo politidistrikt varsler...
  • Politidirektoratet, som varsler...
  • Justisdepartementet, som varsler...
  • Forsvarsdepartementet, som varsler...
  • Forsvarets operative hovedkvarter, som varsler...
  • 720-skvadronen ved Rygge.
    Så må svaret sendes tilbake samme vei.

Politiet ba om helikoptre med piloter som kunne ta med tungt bevæpnede mannskaper fra beredskapstroppen. Da meldingen om skyting på Utøya kom, kjørte beredskapstroppen straks i biler fra Oslo sentrum. Selv om dette var før den formelle anmodningen om bistand fra Forsvaret, planla politiet flere mulige landingsplasser hvor Forsvarets Bell 412-helikoptre kunne plukke opp folk fra beredskapstroppen på vei til det avtalte møtestedet på fastlandet ved Utøya. Det opplyser Johan Fredriksen, stabssjef i Oslo politidistrikt.

Et var Forsvarets helikoptre over Tyrifjorden med kurs for Utøya like før klokken 20.30 den 22. juli. FOTO: HANS O. TORGERSEN

Ifølge Forsvaret ble tre helikoptre klargjort. Men først klokken 18.55, 28 minutter etter at gjerningsmannen ble pågrepet, lettet det første helikopteret fra Rygge. Kl. 19.20 og 19.34 lettet de to neste. — Er det ikke for lang tid når første helikopter fra Forsvaret lander ved Utøya først fire timer etter bomben gikk av i regjeringskvartalet?

— All støtte fra Forsvaret er bonuskapasiteter for politiet. Man kan ikke måle Forsvaret på en beredskap de ikke er pålagt å ha. Min erfaring er at de gjør og har gjort det de kan, sier Fredriksen.

Forsvaret sier dette om tiden mellom anmodningene klokken 16.50 og 18.55:

— Tiden ble brukt til å kalle inn personell fra ferie, teknisk klargjøring og oppbriefing av personell, sier oberst Dag Aamoth, pressetalsmann for Forsvaret.

Han sier Forsvaret startet å kartlegge og klargjøre «disponible kapasiteter».

— For helikopteret gjorde vi det så raskt som overhodet mulig.

Hva: Hovedredningssentralens Sea King- helikoptre

Hvorfor: Politiet var ikke klar over at ett av dem sto i Oslo

Fra AMK-sentralen i Akershus ble det klokken 16.32 rekvirert et Sea King-helikopter fra Rygge, rigget opp for redning. Dette tok av fra Rygge kl. 16.46 og landet på Voldsløkka i Oslo 17.09. FOTO: OLAV OLSEN

Dette skjedde 22. juli: Sea King-helikoptrene står med 15 minutters beredskap og opereres av Forsvaret, men får oppdrag gjennom Hovedredningssentralen (HRS) i Stavanger eller Bodø.

Allerede klokken 15.37, 11 minutter etter eksplosjonen i Oslo, gikk det ifølge stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt en anmodning fra politiet om å få bistand av et Sea King-helikopter som sto på Ørland hovedflystasjon.

Ifølge Forsvaret lettet dette klokken 16.53 med spesialister fra eksplosiv— og ryddeekspertisen fra Ørland. Dette landet på Lutvann klokken 18.23 og ble etter det fløyet til Storøya ved Utøya og sto i beredskap der klokken 19.16.

Fra AMK-sentralen i Akershus ble det klokken 16.32 rekvirert et Sea King-helikopter fra Rygge, rigget opp for redning. Dette tok av fra Rygge kl. 16.46 og landet på Voldsløkka i Oslo 17.09.

— Hensikten med at det sto der, var å ha en stående beredskap til behovet for transport av syke og skadede ut av Oslo hvis sykehusene fikk kapasitetsproblemer, sier Fredriksen.

Da Beredskapstroppen i Oslo sentrum valgte å gå i bilene kl. 17.30, visste de ikke at det sto et helikopter på Voldsløkka, noen lange steinkast unna. Men ifølge Fredriksen ville beredskapstroppen ha brukt bilene til fastlandssiden ved Utøya selv om de hadde visst at helikopteret sto på Voldsløkka.

Skulle det gått over i en status som gjorde det brukelig i et skarpt oppdrag, måtte dette blitt avklart formelt via Politidirektoratet til hovedredningssentralen og Forsvaret. I tillegg ville det gått en del tid for pålessing av utstyr og mannskaper begge veier, sier Fredriksen.

— Nå sitter vi med fasiten om én gjerningsmann. Men der og da visste vi ikke om de som skjøt på Utøya, hadde kapasitet på land eller hadde en plan for å komme seg vekk. Dette var også en del av grunnlaget for den operative vurderingen, sier Fredriksen.

Han påpeker at Sea King-helikoptrene uansett ikke ville blitt satt inn for å sette ned mannskaper på Utøya i en skarp situasjon, men til eventuelt å forflytte mannskaper til Storøya ved Utøya.

Les også

  1. Høyrebølge etter 22. juli

  2. Tre ganger så lang responstid

  3. Flere mener politiet kunne vært tidligere på Utøya

  4. Behring Breivik snakket med politiet to ganger

  5. Krever to politihelikoptre