Statsadvokaten vil gå gjennom 22. juli-drapene kronologisk

Anders Behring Breiviks handlinger vil bli gjennomgått i kronologisk rekkefølge - drap for drap - når rettsaken begynner i april.

Fra Behring Breivik detonerte den 950 kilo tunge bomben i Regjeringskvartalet, til han gikk i land på Utøya, fortsatte sin ferd på AUFs sommerleir og skjøt og drepte til sammen 77 personer, vil statsadvokatene følge massedrapsmannens bevegelser.

Fra Behring Breivik detonerte den 950 kilo tunge bomben i Regjeringskvartalet, til han gikk i land på Utøya, fortsatte sin ferd på AUFs sommerleir og skjøt og drepte til sammen 77 personer, vil statsadvokatene følge massedrapsmannens bevegelser.

— Ambisjonen er at tiltalen skal gjenspeile kronologien av handlingene, sier Svein Holden, en av de to statsadvokatene som skal føre saken mot Anders Behring Breivik.

Rettssaken starter 16. april, og det er satt av ti uker til saken. Tiltalen mot Behring Breivik er ventet å være klar i månedsskiftet februar/mars, og Aftenposten.no får opplyst at tiltaleforslaget sendes fra politiet til statsadvokatene mandag.

Foreløpig er Breivik siktet etter terrorparagrafen, men tiltalen vil bli mye mer omfattende.

Liste opp drap?

Før tiltalen tas ut må statsadvokatene ta stilling til hvilke bevis som skal føres under rettssaken. Det innebærer blant annet å avklare hvor mange som skal vitne og hva som skal legges frem av øvrige bevis.

De må også avgjøre hvilke av politiets bilder fra åstedene som skal legges frem, samtidig som de skal ta hensyn til at mange av de som sitter i salen vil være ofre som kan få sterke følelsesmessige reaksjoner.

Les også

Terrorofre vil se Behring Breivik før rettssaken

Et sentralt spørsmål l i arbeidet med å utforme tiltalen, er hvorvidt aktoratet vil samle alle drap under ett eget punkt i tiltalen, eller om de vil liste dem opp hver for seg.

Et annet sentralt spørsmål er hvordan aktoratet vil gå gjennom tiltalepunktene for drapsforsøk. Å behandle hvert enkelt drapsforsøk for seg, vil være svært tidkrevende. Et alternativ kan være å behandle drapsforsøkene i to større tiltalepunkter.

Sikre bevis

Det er ventet at Behring Breiviks forklaring vil bli fulgt tett av påtalemyndigheten, overlevende og presse fra hele verden.

Selv om siktede har erkjent å stå bak til sammen 77 drap på Utøya og i Regjeringskvartalet, ønsket aktoratet å kunne legge frem bevis for hvert enkelt drap som ble begått den 22. juli.

Kripos jobber nå på spreng for å få klar en så detaljert oversikt som mulig over alle Behring Breiviks handlinger fra Oslo og Utøya denne dagen.

Dersom Behring Breivik i fremtiden vil endre sin forklaring, for eksempel ved å hevde at det var flere gjerningsmenn, ønsker aktoratet å kunne fjerne en hver tvil om hendelsesforløpet.

Ønsker så lite detaljer som mulig

For bistandsadvokatene blir det viktig å finne en så god balansegang som mulig, mellom detaljnivå og behovet for en god bevisførsel.

Frode Elgesem er én av tre koordinerende bistandsadvokater, med fokus på AUF og hendelsene på Utøya. Han sier til Aftenposten.no at det ennå ikke er klart hvordan bevisene skal legges frem, men at bevisførselen bør være så lite belastende som mulig for de pårørende og overlevende.

Les også

Spesialenheten undersøker omfattende 22. juli-lekkasjer

— Det er ikke tvil om skyldspørsmålet i denne saken, så det vil være unødvendig å være veldig detaljert eller omfattende i beskrivelse av faktum. Men samtidig er det viktig å ikke underslå det som er skjedd. Det må komme klart frem hva tiltalte har gjort og hvilket omfang de grusomme handlingene hadde, sier Elgesem.

Vil ikke ha detaljerte obduksjonsrapporter

— I en straffesak som dette vil det være nødvendig å blant annet gå gjennom hvert enkelt drap, men jeg mener det vil være unødvendig å gå detaljert til verks med obdusksjonsrapporter og den type ting, sier han.

Elgesem mener personene som ble utsatt for drapsforsøk bør navngis, men heller ikke mer.

— Jeg mener at det uansett må fremgå under rettssaken hvem som ble utsatt for terrorhandlingene, men det er heller ikke her nødvendig å gå særlig i detalj. Dette innebærer at aktor i sin gjennomgang bør navngi de som var på Utøya. For å få gjennomført dette på en verdig måte, bør aktorene under bevisførselen i det minste klarlegge hvem som oppholdt seg på ulike stedene når de går gjennom hendelsesforløpet, sier Elgesem.

- Naturlig å gå gjennom kronologien

Siv Hallgren er koordinerende bistandsadvokat for de overlevende og pårørende etter bombeangrepet mot Regjeringskvartalet. Hun mener en kronologisk fremstilling av hendelsene vil være fornuftig.

Les også

Anders Behring Behring kan ha kopiert denne voldsfilmen 22. juli

— Jeg mener at det er helt naturlig å fremstille hendelsene kronologisk, sier Hallgren.

Hun sier at det ikke er mulig å unngå at rettsaken blir en belastning for de overlevende og pårørende.

Men sier samtidig at man ikke trenger å føre bevis på en så omfattende måte som i en vanlig rettssak, ettersom Anders Behring Breivik har erkjent de faktiske forholdene.

— Drapssaker og alvorlige voldssaker er alltid en belastning for de som er etterlatte eller fornærmet. Det vil også denne saken bli. Det vil bli fremlagt detaljer fra både obduksjonsrapporter og bilder. Det må man forberede seg på. Men det er ikke sikkert dette trenger være så omfattende som vanlig, sier Hallgren til Aftenposten.no.