Norge

Står i kø for å bistå helsemyndighetene etter 22. juli.

Stine Sofies stiftelse er en av mange aktører som i disse dager tilbyr sin kompetanse. - Oppfølgingen etter 22. juli må være et nasjonalt krafttak, mener leder Ada Sofie Austegard.

Leder av Stine Sofie-stiftelsen, Ada Sofie Austegard, er en av mange aktører som den senere tid har henvendt seg til helsemyndighetene fordi de vil hjelpe pårørende etter terrorangrepet 22. juli. Foto: Wiig Charlotte

  • Kristine Grue Langset

Mange har meldt seg fordi de vil bistå de pårørende og overlevende etter terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli.

Helsedirektoratet tok kontakt, og ble kontaktet av en rekke aktører, de første døgnene. Det resulterte i at direktoratet sammen med mange gode krefter i et bredt utvalg fra organisasjoner, partier til ekspertmiljøer kunne samles til det som heter «Samarbeidsorgan for helsemessig og psykososial oppfølging etter 22. juli».

  • Se oversikt i faktaboks

Toril Lahnstein. FOTO: HELSEDIREKTORATET

I tillegg har det Ifølge Helsedirektoratet også kommet mange andre henvendelsene, de fleste umiddelbart etter terrorangrepene, i akuttfasen.

Dette er alt fra private bønnebrev til enkeltpersoner i inn— og utland, foreninger og stiftelser som vil informere om sin kompetanse.

— Alle frivillige og ideelle organisasjoner, private stiftelser, hva det måtte være, har en kjempeviktig rolle i en normaliseringsprosess etter at landet vårt har vært utsatt for denne type handlinger. Her er det rom for alle, og henvendelsene sier noe om viljen til å gjøre en innsats, sier divisjonsdirektør Toril Lahnstein i Helsedirektoratet.

Denne gruppen kan få langvarige skader og traumer, men med riktig oppfølging kan de bli kortere.
Ada Sofie Austegard, leder i Stine Sofies stiftelse

- Vi finnes, vi har kompetanse

Stine Sofies stiftelse er en av dem som har tatt kontakt med helsemyndighetene etter terrorangrepene.

— Vi ville gjøre oppmerksomme på at vi finnes. Vi håper på en dialog og et samarbeid med helsemyndighetene og at de kan se nytten av den kompetansen og erfaringen vi har gjennom 11 års arbeid med ivaretagelsen av pårørende til drepte barn. Hvis myndighetene er interessert, kan vi snu oss rundt veldig fort å tilby egne seminar inn mot denne eksplisitte gruppen , sier leder i stiftelsen, Ada Sofie Austegard.

Erika Beata Thorkildsen. FOTO: SE

— Vi har allerede fått flere henvendelser som relaterer seg til 22.juli-angrepene, legger hun til.Andre henvender seg fordi de mener de kan tilby relevant behandling til denne gruppen.

— Hos ungdommene fra Utøya vil traumet, selve dramaet, sitte i nervesystemet og i kroppen. Blir de ikke kroppslig fri fra dette traumet og det går for lang tid, kan det føre til betydelige forstyrrelser , sier Erika Beata Thorkildsen, psykoterapeut med spesialisering i sjokk og traumer.

Behandlingen hun gir er SE-terapi, Somatic Experiencing, som tar utgangspunkt i at mennesket, på samme måte som dyr, besitter naturlige instinktive måter å frigjøre seg fra energi, som er blitt frosset fast i truende situasjoner.

Klare og entydige råd

Direktoratet vil ikke gå inn på enkelthenvendelsene de har fått, men sier generelt følgende:

— Det er naturlig at det kommer mange henvendelser i en så ekstrem situasjon, da vil alle bidra og alle vil hjelpe. Men ikke alt kan vi benytte oss av, og det finnes ofte allerede tilbud som dekker de behovene som disse mener at de kan bidra med.

Det har ifølge Direktoratet også kommet flere innspill på alternative behandlingsmåter som helsemyndighetene ikke kan stille seg bak.

— Vi må være helt trygge på at når vi går ut med klare og entydige råd til hvordan kommuner og helseforetak skal forholde seg til den psykososiale oppfølgingen, må rådene være basert på forskning og i samråd med våre ekspertmiljøer, sier Lahnstein.

I helgen kunne pårørende og overlevende besøke Utøya. FOTO: SCANPIX Foto: FABRIZIO BENSCH

Nasjonalt krafttak

Austegard forteller at de signalene de har fått er at kriseteamene ute i kommunene ikke alltid har den kompetansen som trengs.

— Vi mener derfor oppfølgingen etter 22. juli må være et nasjonalt anliggende, et nasjonalt krafttak, sier hun.

— Myndighetene må også passe seg for ikke å tenke at dette er over etter kort tid, denne gruppen kan få langvarige skader og traumer, men med riktig oppfølging kan de bli kortere, sier hun.

Vi må komme ut med klare, entydige råd slik at kommunene gjør de riktige tingene.
Toril Lahnstein, Helsedirektoratet

— Dersom terrorofre og pårørende får et organisert tilbud, mener vi det blir mye lettere å bearbeide sorgen. Ikke minst kan man holde behandlingstilbudet til gruppen under kontroll, sier daglig leder i SRC, Scandinavian Rehabsenter, Mehmet Øzek, som er en annen av aktørene som har tatt kontakt med helsemyndighetene.

- Kommunene er ansvarlige

Helsedirektoratet kan berolige med at oppfølgingen vil skje i lang tid fremover, men mener at det er et kommunalt ansvar å stå for den konkrete oppfølgingen av den enkelte.

— Det er der ungdommene bor og det er i hverdagen at de trenger bistand, sier Lahnstein.

— Vår rolle som fagetat er derimot å rigge systemer og komme ut med klare, entydige råd slik at kommunene gjør de riktige tingene og evner å fange dem opp. Dette er også upløyd mark for kommunene fordi man har aldri sett en så rå traumatisering noen gang, legger hun til.

- Å være traumatisert er ikke en sykdom

Helsedirektoratet sier kommunene nå skal hjelpe ungdommene til komme over i en så normal hverdag som mulig, hjelpe dem med å leve med det de har opplevd.

Men å sikre seg at alle blir fanget opp, det kan man aldri.

- Å gjennomgå behandling er jo også en frivillighet. Men vi har vært veldig tydelig på at de berørte må oppsøke kommunen og hjelpeapparatet hvor hver enkelt har én kontaktperson, sier divisjonsdirektøren.

— Det er også viktig å normalisere dette. Det å være traumatisert er ikke i seg selv en sykdom, men det kan bli det. Mange vil trenge noe hjelpe for å komme gjennom reaksjonene. Ungdom må forstå at dette er snakk om psykologisk førstehjelp, og ikke snakk om å få noen diagnose, legger hun til.

  1. Les også

    Alt om tragedien

  2. Les også

    - Viktig å overvinne frykten

  3. Les også

    - Det er tungt, men viktig for dem

  4. Les også

    De overlevende er tilbake på Utøya

  5. Les også

    Tapet er for stort til å klare sorgen

  6. Les også

    Mange får dårlig samvittighet

  7. Les også

    - Barna trenger å forstå

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Skal Utøya-rammede særbehandles i helsevesenet? | Elisabeth Swensen og Morten Laudal

  2. DEBATT
    Publisert:

    Skivebom om hjelp til Utøya-rammede

  3. KULTUR
    Publisert:

    Filmen «Utøya 22. juli» til hovedkonkurransen i Berlin

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Råtekster fra Utøya

  5. NORGE
    Publisert:

    Ap: Krever forslag til tiltak for kronisk syke og døende i høst

  6. NORGE
    Publisert:

    Nå skal de første IS-dømte tilbake til samfunnet. Kommunene er ikke klare, mener forsker.