Likestillingsombudet overrasket over at innvandrerorganisasjoner ikke får penger til koronainformasjon

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm skulle gjerne ha sett at også innvandrerorganisasjoner fikk penger til å drive opplysningsarbeid rett mot innvandrerne.

Mandag kunne Aftenposten fortelle at regjeringen vil gi 6,6 millioner kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner for informasjonsarbeid om koronaviruset til innvandrerbefolkningen, men ingen innvandrerorganisasjoner får pengene.

Flere personer med lederroller i minoritetsmiljøet er kritiske til denne fordelingen. Nå har også likestillingsombud Hanne Bjurstrøm kommet på banen.

– Jeg er overrasket over at regjeringen ikke tenkte på å involvere minoritetsorganisasjonene i dette arbeidet. Særlig med tanke på at det før tildelingen ble offentliggjort, kom frem at mye av informasjonen om korona er laget på majoritetenes premisser, sier Bjurstrøm.

Hun viser blant andre til Loveleen Rihel Brenna som i et intervju med Vårt Land sa følgende om informasjonen fra myndighetene: «Det brukes fremmedord, byråkratspråk, og kommunikasjonen når ikke frem. Det blir dessuten henvist til instanser og institusjoner som mange ikke kjenner til».

Likestillingsombudet legger til at det er ingen grunn til å tro at de store organisasjonene som nå får penger, ikke er i stand til å gjøre en god jobb.

– Nå vet jeg ikke hvilke kriterier som er lagt til grunn for tildelingen. Flere av disse organisasjonene har et stort apparat og er i stand til å mobilisere raskt, men i denne situasjonen kunne en del av minoritetsorganisasjonene være flinkere til å skape trygghet, hindre distanse og fjerne usikkerhet. De har kompetanse til å fortelle direkte hva målgruppen kan gjøre i denne situasjonen og om aktuelle tiltak, sier Bjurstrøm.

Foreslo hjelpetelefon på flere språk

Selv har Likestillings- og diskrimineringsombudet foreslått å opprette en hjelpetelefon som kan betjenes av helsefagstudenter med minoritetsbakgrunn. Der kan folk få hjelp og veiledning på flere språk.

Bjurstrøm har også fått tilbakemeldinger på at enkelte personer har spredt rasistisk hets mot minoritetsbefolkningen i forbindelse med covid-19-sykdommen. Dette har skjedd i kjølvannet av opplysninger om at flere av de smittede har innvandrerbakgrunn. Kommentarene går ut på at «man på denne måten kan bli kvitt innvandrerne».

– Vi er blitt gjort oppmerksom på rasistiske holdninger på enkelte nettsider. Vi kommer ikke unna at det er en del minoritetsgrupper som føler større utrygghet nå. For dem ville det vært mer tillitsskapende hvis informasjonen og veiledningen om korona kom fra deres eget miljø. Sånn sett er det også uklokt å ikke involvere minoritetsorganisasjonene.

Ber medlemmer om penger

Islamsk Råd Norge (IRN) er en av organisasjonene som har jobbet med koronainformasjon mot minoritetsmiljøene, men har foreløpig ikke fått noe støtte for det.

– Vi har hittil laget videoer på fem språk som er lagt ut på våre sider. Nå har andre språkgrupper tatt kontakt med oss fordi de vil ha videoer på sine språk. Mange har spurt oss om hvorfor vi ikke har fått støtte, men vi har ikke et svar på det. Vi kommer til å jobbe med informasjonsarbeid med de midlene vi har, men det blir litt begrenset i forhold til behovet, sier Yasir Ahmed, informasjonsansvarlig i IRN.

På sin Facebook-side skriver IRN at «vi har flere prosjekter og oppdrag planlagt, men for at vi kan opprettholde arbeidet trenger vi finansiell støtte». IRN ber nå sine medlemmer om bidrag til informasjonsarbeid.

Ville tatt for lang tid

En av dem som ikke er helt enig i kritikken fra RIO, er Dogan Gursel, daglig leder og redaktør i Radio Inter FM.

– Vi har i mange år samarbeidet tett med enkelte organisasjoner som nå får støtte. Flere av disse har god dialog med minoritetsbefolkningen fra flere land og mange har tillit til dem, sier Gursel.

– Men burde ikke myndighetene gitt midler også til innvandrerorganisasjoner?

– De burde ha fått, men det er veldig mange innvandrerorganisasjoner. Hadde myndighetene vurdert hver enkel av disse, kunne det fort ta flere dager. Ved å gi til de store organisasjonene er man trygge på at de har et apparat som kan håndtere dette raskt. Og så kan man kanskje gi til innvandrerorganisasjoner etter hvert. I mellomtiden kan man driver med opplysningsarbeid med egne budsjetter.

Første steg

Det er statssekretær Grunde Kreken Almeland (V) som har svart på kritikken rundt tildelingen av midlene.

Han har blant annet skrevet dette til Aftenposten.

– Vår vurdering går utelukkende ut på at dette er organisasjoner som allerede i dag mottar tilskudd og som enkelt og raskt kan iverksette tiltak. I tillegg er disse organisasjonene til stede i stort sett hele landet, og kan derfor være med på å koordinere innsatsen gjennom å støtte opp om og samarbeide med en rekke organisasjoner som er avgjørende for å nå frem i ulike minoritetsmiljøer.

Han påpeker at dette er å regne som første steg i arbeidet.

– Vi håper at midlene til disse nasjonale organisasjonene kan bidra til at frivilligheten sikres midler til dette arbeidet. Samtidig er det viktig å huske på at dette er et første steg.