Den nye konfliktsonen: Dette er lovene og reglene som styrer aktiviteten i Arktis

USA. Russland. Kina. Storbritannia. Norge. Alle varsler om krigsskip og mulig konflikt i Arktis. Men også der finnes rettigheter og forbud. Her er en gjennomgang.

Kort forklart:

• Isen smelter i Arktis. Det gjør det lettere å seile her for handelsskip, turistskip, forskningsskip – og krigsskip.
• Russland ønsker å dominere og kontrollere sjøveien gjennom Arktis.
• Det gjør også USA.
• USA hevder at Russland og Kina vil endre spillereglene for Arktis. USA varsler at de vil bruke all makt som måtte bli nødvendig for å ivareta dem.

1. Dette styrer seilingen i Arktis i dag

Landene som grenser til Arktis, har sjøterritorier som rekker utenfor egen kyst. Her gjelder disse landenes lover.

Utenfor disse områdene er det internasjonal havrett som gjelder. Men også spesifikke avtaler, som for eksempel skal ivareta miljøhensyn.

2. Her styrer Norge

Norge har land, sjø- og luftterritorium. Her gjelder reglene om norsk suverenitet og norske lover, som Norge kan håndheve. Her har Norge rett til å forsvare seg om andre land skulle angripe.

Sjøterritoriet regnes ut fra det som kalles grunnlinjen, og strekker seg 12 nautiske mil ut fra denne. Grunnlinjen stikker gjerne lenger ut enn den synlige kystlinjen.

I tillegg har Norge en økonomisk sone, en vernesone og en fiskerisone. Også i disse sonene har en stat suverene rettigheter. Den økonomiske sonen går 200 nautiske mil ut fra grunnlinjen.

Dette kartet viser landenes maritime grenser:

3. Forskjellige regler på hav og land

Ingen biler har rett til å kjøre gjennom Norge på norske veier. På sjøen er det annerledes.

Her kan alle fartøyer seile gjennom norsk territorium. Denne retten styres av den internasjonale Havrettstraktaten.

4. Dette er Havrettstraktaten

Denne skal ivareta kyststatenes interesser. Samtidig skal den ivareta interessene til alle såkalte flaggstater.

Alle fartøyer skal registreres i et skipsregister. Flagget de fører, er flagget til staten der de er registrert.

5. Hva skjer når noen bryter reglene?

Skulle andre stater true norske rettigheter innen vår økonomiske sone, og ønske å styre dette området etter egne lover, kan det oppstå en militær konflikt mellom landene.

For sivile gjelder andre regler. Om det er utenlandske borgere som bryter norske rettigheter, som ved å fiske i norsk sone, er det borgerne og ikke deres hjemland som skal stilles til ansvar.

6. Hva skjer når militærøvelser kolliderer med fiske?

Det kan oppstå konflikter mellom kyststater og flaggstater. Som en stor kyststat har USA vært spesielt opptatt av havrettens «freedom of navigation», altså retten til å seile i økonomiske soner og på det frie hav.

Militære fartøyer kan ikke bare seile i andre lands økonomiske soner. De har en viss rett til å drive militære øvelser her.

For eksempel: Midt i februar sendte Russland ut farevarsel for store deler av Barentshavet og norsk økonomisk sone. De skulle teste raketter. Det skjedde samtidig som rundt 100 norske fartøyer drev fiske her. Fiskerne, som forlot området, oppfattet den russiske øvelsen som en overkjøring av Norge som kyststat.

7. Hva er kontinentalsokkelen?

Kyststater har også en kontinentalsokkel. I tilfelle med Arktis er dette områder under havbunnen som strekker seg fra kystlinjen og i retning Nordpolen.

Kontinentalsokkelen kan gå utenfor 200 nautiske mil. Også i dette området vil sokkelen tilhøre et land. Landet vil ha suverene og eksklusive rettigheter her. Vannet over bunnen er fritt for alle. Norge og Russland er blitt enige om hvor grensen går mellom landenes kontinentalsokkel. Den kalles delelinjen.

Det finnes også områder utenfor landenes kontinentalsokkel. I havretten omtales dette som «the Area». I dette området kan det drives gruvedrift under vann – i regi av staten som påtar seg ansvaret. Regler for virksomheten skal utformes i tråd med kontrakten gruveselskapet inngår med ISA, det internasjonale organet som forvalter området.

8. Hva betyr «rett til å besøke»?

Det er også noe som heter «visitasjonsrett». USA har en rekke slike avtaler med andre land.

De har blant annet en tillatelse til å kontrollere andre lands fartøyer i Karibia, som et ledd i kampen mot narkotikasmugling.

9. Slik er norsk vakthold i Arktis

Amerikanske rapporter varsler at krigsskip fra flere land kan komme til å følge handelsskip gjennom Arktis. Det varsles også at flere land vil ønske å fiske i områder der det i dag er forbudt.

Det er gjerne kystvakten som driver fiskerioppsyn. Den norske Kystvakten er stort sett militær, men noen fartøy har også sivile om bord. Skipene har kanon, men er i utgangspunktet ikke kampfartøyer.

I tillegg til å markere norsk suverenitet og drive fiskerioppsyn, skal Kystvakten bistå med søk og redning, for alle som ferdes i Arktis.

Norsk suverenitet ivaretas også av krigsskip, som de norske fregattene.

10. Slik kan de gripe inn mot pirater

Havrettstraktaten gir også militære fartøyer lov til å gripe inn mot pirater, slik det ble gjort i Adenbukta utenfor kysten av Somalia. De kan også slå til mot slavehandel. Vel å merke om landene bak fartøyene har lover som åpner for dette. En norsk fregatt deltok i jakten på pirater i Adenbukta fra 2009 til 2013.

Kilde for faktaopplysninger i denne artikkelen: Sjøforsvaret