Norge

Hun er en av mange unge som imponerer som sjåfører

Vi kjører mer enn før. Vi kjører bedre enn før. Og aldri før har flere tatt sertifikat enn i 2021. Det konstaterer veidirektør Ingrid Dahl Hovland.

Mange unge består nå førerprøven på første forsøk. – Jeg tror at mange kjenner på presentasjonsangst. Og at man gjerne vil være en av de første som står fordi det er kult, sier Eva Torgersen (19). – Du vil være selvstendig og gjøre de første tingene du kan som voksen. Som å ta lappen og dra på polet, sier hun.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

– Å gud, bilen min er så skitten! Dette blir ikke pent, smiler Eva Torgersen (19). Hun er fersk sjåfør og på vei hjem fra jobben i Sandvika i én av familiens biler.

Når rekordmange nå tar sertifikat, gjelder det ifølge Statens vegvesen ikke minst de unge. Det har Torgersen denne forklaringen på:

– Det første jeg kommer på, er vel at flere barn får det sponset av foreldre, og at det er blitt en greie at «det må man ha». Kanskje man også kjenner litt på presset siden alle tar det! Jeg ville også ta det, siden jeg fikk det i gave. Dessuten er jeg lei sene busser.

De unge er ikke bare mange. De er også dyktige.

Ingrid Dahl Hovland har lang fartstid fra Veivesenet og er i dag toppsjef her. Hun fastslår at andelen 18–20 åringer som består førerprøven, er høy. De stiller godt forberedt når de skal kjøre opp, og de er gode sjåfører.

Trenden bekreftes av Norges Trafikkskoleforbund (se lenger ned i artikkelen).

Tusenvis flere tar lappen

Når vi runder nyttår 2021/22, trekker Ingrid Dahl Hovland frem flere og overraskende fenomener rundt norsk bilkjøring og bilhold.

Aldri har Veivesenet hatt bedre oversikt over nettopp dette.

Hovlands oversikt viser at:

  • 149.957 nordmenn tok førerprøven i 2021. Det er rekord. I 2020 var antallet 127.709, i 2019 139.397.
  • Økningen gjelder alle typer sertifikater. Selv oppkjøring til traktorsertifikater økte fra 2275 i 2020 til 2881 i 2021.
  • 10 prosent flere 18-åringer tok lappen i 2021 enn i 2020.
  • Vi blir bedre og bedre sjåfører på veien. Ikke minst gjelder dette ungdom mellom 18 og 20 år.
  • Andelen bilkjøring øker på bekostning av kollektivtrafikken. En viktig forklaring her er pandemien og reiserestriksjonene.
  • De som trodde at folk i byene kvitter seg med bilene, tar feil. Det er en klar økning i antall husstander som har to, tre og fire biler.

Forklaringene er mange.

Fart er en viktig årsak ved ulykker. Flere elbiler kjøres med lavere fart, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland. – Spesielt om vinteren. Kjører du fort da, mister du fort batterikapasitet. Det er gjerne om sommeren og tidlig på høsten, med lyse dager og tørre veier, at ulykkene skjer, sier Hovland.

Derfor står de på førerprøven

Ifølge Hovland er folk i dag veldig godt forberedt når de skal kjøre opp.

– Hvorfor er det slik?

– Den norske føreropplæringen er lang. Flere etater driver med trafikksikkerhetsarbeid. Det jobbes med holdninger. Å øvelseskjøre mye er viktig. Og så har vi gode sensorer. I år har mange av dem hatt flere reisedøgn for å ta igjen et etterslep på førerprøven.

– Det er også mange som tar mopedsertifikat. De blir raskt gode til å lese trafikkbildet. Og de er motiverte.

– Men er dagens 18- og 19-åringer mer bevisste?

– Det har jeg ikke noen direkte kunnskap om. Men det er blitt jobbet ekstra mot den yngste gruppen av sjåfører. Nedgangen i antall blant disse som dør i trafikken, er kraftig, sier Hovland.

Eva Torgersen har følgende forklaring på hvorfor de unge er godt forberedt:

– Jeg tror det er fordi man ikke vil stryke på grunn av lang ventetid på å ta oppkjøring. Mange ønsker ikke å bruke altfor mye penger på flere forsøk.

Veidirektøren peker på flere påfallende fenomener rundt årsskiftet.

– Førerkortet fikk jeg i gave. Det er nok flere barn som får det sponset av foreldre. Det er blitt en greie at «det må man ha», sier Eva Torgersen. Her er hun på vei hjem fra jobb i Sandvika.

Flere skaffer seg tre og fire biler

Medieomtale kan gi inntrykk av at andelen i byene som har bil, synker. Det gjør den ikke, konstaterer veidirektør Ingrid Dahl Hovland.

Andelen øker. Flere har skaffet seg bil nummer to og tre. Også fire, som familien til Eva Torgersen.

Dette dokumenteres av nasjonale undersøkelser om reisevaner.

– Og det har nok litt med inntekt og økonomi å gjøre, tror Hovland.

At flere har bil, gjenspeiles i trafikken på veiene. Under pandemien har transport med bil gått noe ned i byene. Men utenfor byene har den økt. Over halvparten av alle reiser skjer nå med bil. Det har rammet kollektivtrafikken.

– Andelen som reiser kollektivt, har gått ned fra 11 til 8 prosent. Det er viktig å få opp kollektivbruken igjen. Det jobber vi mye med og for nullvekst i byene, sier Hovland.

Hun har to gode transportnyheter på lur: Andelen som går når de skal flytte seg fra sted til sted, har økt. Det antar hun at er et tettstedsfenomen.

Og: Sett over tid foretar vi færre reiser pr. dag.

Andelen små varebiler øker, og flere går på el

Tilbake i 2009 foretok vi ifølge landets oppdaterte reisevaneundersøkelse 3,3 reiser hver dag. Dette gjelder jobb- og fritidsreiser.

I 2020 var antallet sunket til 2,3 pr. dag.

Hva så med varetransporten?

– Spesielt ut og inn av byene ser vi at mange flere biler på inntil 3,5 tonn tar seg av denne, sier Hovland. Og flere av disse bilene går på el.

I 2020 ble det solgt 2600 elvarebiler på inntil 3,5 tonn. I 2021 var tallet 5300. Det er mer enn en dobling.

Transporten går også på kortere strekninger.

– 70 prosent av all logistikk handler om reiser på som er kortere enn 70 km. Den tradisjonelle langtransporten ligger i dag på 30 prosent, sier Hovland.

Veidirektør Ingrid Dahl Hovland gleder seg over mye varetransport inn til byene foregår med mindre biler, der stadig flere går på el.

Trafikkskoler bekrefter trenden

– Ja, vi kjenner oss igjen i opplysningene veidirektøren gir her.

Det sier Øyvind Årbogen, fagkonsulent i Norges Trafikkskoleforbund.

Han trekker frem dette som årsaker til at nordmenn er blitt bedre sjåfører:

  • 0-visjonen, målet enhver trafikklærer jobber mot.
  • Dedikerte trafikklæreres daglige fokus på holdningsskapende arbeid. Dette har økt gradvis siden 2005.
  • Det inkluderer solid personlig tilrettelagt opplæring i trafikk og vekt på motivasjon og vilje til å gjøre riktige valg.
  • Samarbeid mellom elev, ledsager og trafikklærer.
  • Mengdetrening på riktig tidspunkt.
  • Obligatorisk sikkerhetskurs.

Alle trafikklærere tar toårig universitetseksamen innen undervisning. Også det løfter kvaliteten til dagens elever.

– Dermed gjør disse unge mer trafikksikre valg i forhold til det den enkelte situasjonen krever, sier Årbogen.

Som en kontrast trekker han frem menn i alderen 45–55 år.

– Opplæringen i dag er av en helt annen karakter enn da dagens foreldre tok lappen. Nå ser vi frem til at de unge, når de selv blir foreldre, blir gode forbilder, sier Årbogen.

Les også

  1. Denne sykkelveien midt i Oslo sentrum skaper forvirring. Den er nesten ikke synlig.

Les mer om

  1. Trafikk
  2. Statens vegvesen