Stengt grense satte naboskapet på prøve. Er vi venner igjen nå?

BÅHUSLEN (Aftenposten): I 19 måneder ble det norsk-svenske forholdet satt på prøve. Men mange spådde at alt ville være glemt når kassaapparatene åpnet igjen. Fikk de rett?

I 1844 ble unionsmerket introdusert i det norske og svenske flagget. Det ble endelig avskaffet i 1905. Magnus Bodén, med farfar fra Norge, har tatt det i bruk igjen. – Vi er et broderfolk, understreker han. I bakgrunnen Ulrika Bodén og Maria og Benny Dahlberg, alle fra Göteborg

Grensebyen Strømstad en lørdag i juli 2022: På overflaten virker alt slik vi husker det var. Systembolaget er fullt av nordmenn, og i småbåthavnen har over 90 prosent av båtene norsk flagg i hekken.

Det er ikke et spor av korona. Ingen munnbind. Og vi hører ingen eplekjekke nordmenn som hoverer over svensk koronapolitikk.

Fåtallet av svenske båteiere har heller ingen problemer med å være omringet av nordmenn. En av dem hadde funnet frem et svensk unionsflagg foran årets båtsesong for å vise at vi tross alt er broderfolk.

– Tenkte det lå litt symbolikk i å kjøre rundt med det i sommer, forteller Magnus Bodén fra Göteborg.

Hovne nordmenn og såre svensker

Men var det så ille mellom nordmenn og svensker under pandemien? For dem som har glemt eller fortrengt alt sammen, her er en liten påminnelse om et høyst uvanlig kapittel i den norsk-svenske grensehistorien:

I flere tiår hadde vi et nesten grenseløst forhold.
Så kom 12. mars 2020 og koronaen. Grensen ble i praksis stengt.
Svensker ble nærmest erklært «persona non grata» i Norge. Venner og familier møttes på to meters avstand ved grensen.
Landene behandlet pandemien ulikt. Svenske politikere opplevde norsk «koronaforakt». Svensker i Norge fortalte om mobbing.

– Det ble en polarisering mellom Norge og Sverige under pandemien, og en stund var jeg urolig for at det ville få langsiktige konsekvenser for forholdet vårt.

Det sier ordfører Kent Hansson i Strømstad. Han har ikke glemt at det falt harde ord begge veier i sosiale medier.

– Vi er jo et broderfolk, og det er viktig at vi har et godt forhold. Og for oss i Strømstad, som grenseby, er det veldig viktig. Vi ligger jo her vi ligger.

Rundt 280 dager etter at grensene ble helt gjenåpnet, er det på tide å stille spørsmålet: Har vi funnet tilbake til hverandre? Er alt tilbake til normalen?

– Ja, det er kanskje enda bedre enn det var i 2019. Det går mot et rekordår for handelen i Strømstad, svarer Hansson.

Ordfører Kent Hansson i Strømstad var bekymret for hvordan pandemien skulle påvirke forholdet til Norge og nordmenn.

Nordmenn igjen i flertall i Strømstad

Systembolaget har alltid vært en temperaturmåler for grensehandelen. Salget der gikk opp under pandemien – slik det også var hos Vinmonopolet i Norge – men med noen unntak: Utsalgene nærmest grensen.

I andre kvartal i år var imidlertid tallene tilbake til 2019-nivå, ifølge den siste statistikken fra Systembolaget.

To nordmenn på vei fra Systembolaget i Strømstad sist lørdag.

Inntrykket blant nordmenn som ferierer på andre siden av grensen, er at det er flere av oss enn det har vært på lang tid.

I båthavnen i Strømstad var det sist helg tre-fire svenske båter, en danske, en nederlender – og resten nordmenn.

– Det er rart hvor raskt vi faller inn i det gamle mønsteret, sier Claus Ulstein.

Han har tatt turen over fra Tønsberg sammen med barna og sin svenske samboer. Han føler ikke at naboene bærer noe nag til hverandre.

– Men jeg bør nok ikke si at Norge håndterte pandemien bedre. Da får jeg høre det.

Litt lenger inne i havnen ligger Peter Johanson med en 39 fot seilbåt, midt mellom to norske båter.

– Det har kanskje vært litt tøffere å være svensk i Norge enn norsk i Sverige, mener han.

Blir lovprist så lenge de legger igjen penger

Det er ikke bare småbåthavnene som er fulle. Det er om mulig enda trangere på campingplassen Hafsten Resort, rett vest for Uddevalla.

I motsetning til i Strømstad, er ferierende nordmenn der i mindretall. Det er flest svensker.

– Svenskene lovpriser oss så lenge vi kommer og legger igjen penger hos dem, sier Erling Livollen. Han ferierer sammen med 60 andre fra Rygene utenfor Arendal.

Campingplassens daglige leder Ingela Grytfors forteller at det er blitt stadig flere norske gjester de siste årene, med unntak av pandemisomrene.

– Det er ingen såre følelser mellom nordmenn og svensker. I år er det minst like mange, trolig flere også, enn det var i 2019. Det virker som det har vært et oppdemmet behov for å komme til Sverige, sier hun.

Kjøper mer laks, men færre på norgesferie

Det er ingenting som tyder på at såre svensker har reagert med en eller annen form for boikott av norske varer. Eksporten til Sverige øker.

Selv under pandemien, fra 2020 til 2021, steg den fra 75 til 108 milliarder kroner, ifølge SSB. Det er 12 milliarder mer enn verdien på de varene Norge importerte fra Sverige.

Men så har vi grensehandelen. Før pandemien la nordmenn igjen 15 milliarder kroner årlig på handleturer over grensen. Den er nå på vei opp igjen, men har ikke nådd nivået den hadde før pandemien.

På norsk side ser ikke svenske turister ut til å ha bidratt stort i utenrikshandelenKommersiell drift mellom mennesker eller selskaper fra forskjellige land. med Sverige denne sommeren. Tall fra campingkjeden Topcamp tyder på at det har vært ca. 40 prosent nedgang i svenske campingturister.

Men svenskene kjøper norsk laks som aldri før. Svenskene spiser nesten like mye laks som oss nordmenn, og i fjor økte eksportvolumet med ca. 10 prosent.

– Her selger vi ikke noe mindre norsk laks enn det vi har gjort, forteller Lucas Tureson Karlsson i fiskedisken til Ica i Uddevalla.

Lucas Tureson Karlson har ikke merket noen mindre interesse for norsk laks.

Flere svenske statsborgere til Norge

Men én ting er kjøp og salg av varer. Hva med folket? Den svenske kirken i Oslo – Svenska Kyrkan i Norge – opplyser at flere av deres medlemmer valgte å reise tilbake til Sverige under pandemien.

– Jeg setter det i sammenheng med at det ble litt kronglete å bo i Norge når grensen var stengt og resten av familien var i Sverige, sier prest Per Anders Sandgren.

Presten i den svenske kirken i Oslo, Per Anders Sandgren, forteller at mange svensker syntes det var ille hvordan svensker og nordmenn snakket om hverandre i en periode. – Men nå er det bedre.

Men dette reflekteres ikke i Statistisk sentralbyrås tall. Tvert imot. Etter flere år med negativ nettoinnflyttingFærre flytter til et område enn tallet på personer som flytter fra det samme området. av svenske statsborgere, var det i 2020 og 2021 pluss i flytteregnskapet.

I alt var det i 570 flere svenske statsborgere som i 2021 flyttet til Norge enn som flyttet ut av landet. Nettotilflyttingen av svensker har ikke vært så stor siden 2014.

– Forholdet var nok litt sårt og anstrengt en periode, men det skal mer enn en pandemi til å ødelegge naboskapet, mener presten.

Er glad alt er som før igjen

Ordfører Kent Hansson i Strømstad, tross sine bekymringer, erkjenner nå at forholdet har normalisert seg. Nordmennene er tilbake i byen. Med dem er også inntektene tilbake. Og et godt naboskap.

– Jeg er glad jeg tok feil. Det ble ikke slik jeg fryktet.