Norge

Regjeringen vil sende flyktninger til krigsherjede land og diktaturer

Myndighetene legger alt til rette for å kunne returnere tusenvis av enslige, mindreårige asylsøkere, barnefamilier og andre asylsøkere til noen av verdens farligste steder.

Sivile hjelpes av irakske sikkerhetsstyrker og milits etter at IS ble drevet tilbake fra Ramadi, 115 kilometer vest for Bagdad, ved årsskiftet.

  • Simen Granviken
  • Thomas Olsen
  • Tron Strand

Samtidig med at retur av asylsøkere til Russland skaper storm, tar innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og Regjeringen grep som vil være enda mer dramatisk for asylsøkere fra noen av klodens mest blodige konfliktområder.

  • Regjeringen utreder etablering av omsorgssenter for utviste, mindreårige asylsøkere i Eritrea.
  • UDI varsler praksisendring som betyr at store deler av Afghanistan blir erklært som trygt og egnet for tvangsretur.
  • Libyas hovedstad Tripoli med nærområder er erklært for trygt og mulig å tvangsreturnere til.
  • Norge mener mesteparten av Irak er trygt og mulig å tvangs­returnere til, også til internflukt. Det mener ikke FN.

Barnehjem i Eritrea

Regjeringen arbeider for å etablere omsorgssenter for mindre­årige inne i et av verdens aller verste diktaturer, Eritrea. Det er Stortinget informert om. I tillegg arbeider Regjeringen fortsatt for å få til en returavtale med Eritrea.

— Jeg stoler mer på FN enn på Listhaug:

Les også

Jusprofessor: Listhaug har mistet kontrollen

Professor Kjetil Tronvoll ved International Law and Policy Institute mener det er legitimt, men vanskelig å få til returavtale. Han mener det er et spørsmål om det er politisk riktig å forhandle med diktaturet:

—  Landet har et svært autoritært styresett med utstrakt og systematisk menneskerettighetsbrudd og uten noen som helst uavhengige domstoler, fri presse eller et sivilsamfunn, som potensielt kan følge opp returnerte asylsøkeres status i landet, sier Tronvoll.

Blir flyktninger i eget land

Over 20.000 asylsøkere venter nå på å få sine saker behandlet av UDI. Hver fjerde av disse er fra Afghanistan. 2500 kommer fra Irak.

Aps Helga Pedersen:

Les også

- Antall kuldegrader avgjør ikke asylpolitikken

I dag kan ikke asylsøkere returneres til en flyktningtilværelse i hjemlandet, om situasjonen kan oppfattes som urimelig. Det er en begrensning som Regjeringen har foreslått å fjerne. Det vil si at det ikke lenger skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av om det er urimelig å henvise en barnefamilie til internflukt. Det innebærer at flere asylsøkere vil bli returnert til andre områder enn sine hjem­steder. De blir flyktninger i eget land i stedet for i Norge. Innstrammingene er nå på høring.

—  Vi har vært forsiktige med å henvise barnefamilier til internflukt. Det kan komme til å endre seg, sier områdeleder Kirsten Myhre i UDIs asylavdeling. Det forutsetter imidlertid at Regjeringens forslag om innstramminger blir vedtatt.

-  Det innebærer at det vil bli flere returer til Afghanistan?

—  Ja, det gjør det, sir Myhre.

Hun viser også til Regjeringens forslag om at enslige, mindreårige asylsøkere i langt større grad vil få midlertidig opphold frem til fylte 18 år. Det innebærer at de kan returneres til hjemlandet når de fyller 18 år.

—  Jeg tror nok at regelverket, om Regjeringens forslag blir vedtatt, vil åpne for mer henvising til intern­flukt enn i dag, sier Myhre.

Mener Afghanistan er trygt

Samtidig er UDI i ferd med å avslutte en gjennomgang av egen praksis i afghanistansaker.

—  I dag er få områder vurdert som trygge. Vi har sett på dette på nytt og kommet til at vi har vært veldige forsiktige. Nå vil vi åpne for at flere områder blir vurdert som sikre. Det vil imidlertid ikke omfatte områder hvor IS har etablert seg, sier Myhre.

PRIO- direktør Kristian Berg Harpviken sier IS er etablert i noen få, mindre områder, og at UDI i realiteten dermed kan åpne for retur til «så å si hele Afghanistan».

—  Sikkerhetssituasjonen over hele landet er dårlig, sier han.

Listhaug vil kalle en spade for en spade:

Les også

- Det er klart jeg er bekymret for mine egne barns fremtid

FN har også problemer med den norske politikken:

—  Vi er bekymret for at Norge nå vil åpne for å returnere til Afghanistan og Kabul. Vi er ikke enige i at det er et trygt sted å returnere mennesker, sier europadirektør hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Vincent Cochetel.

—  Det gikk av en bombe rett ved vårt kontor i Kabul for noen uker siden, så jeg kan ikke si at det er trygt der, sier Cochetel.

Kan returnere til nesten hele Irak

Også når det gjelder Irak har Utlendingsnemnda (UNE) gjennomført praksisendringer som åpner for retur til hele landet, unntatt IS- kontrollerte områder. Regjeringen har ikke hatt innvendinger mot dette.

UNHCR har siden 2014 frarådet retur av flyktninger til landet.

Dersom UNEs praksis bryter med UNHCRs anbefalinger, er hoved­regelen at UNEs stornemnd behandler saken. Det var stornemndas drøfting som førte til at UNE i september åpnet for retur og henvising til internflukt i hele Irak.

I stornemndas beslutning heter det blant annet at sikkerhetssituasjonen i Bagdad pr. i dag ikke tilsier at retur strider med lovverket om beskyttelse «hverken for sunnimuslimske eller sjiamuslimske arabere».

Ignorerer etnisk rensing

Det er kjent at det foregår omfattende etnisk rensking i Bagdad og områdene rundt storbyen. Det betyr at sunnier er fordrevet av sjiamilitser. Forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute i Oslo konstaterer at returer til Irak er svært krevende.

—  Det er svært høye drapstall i Irak. I likhet med Syria er også Irak et land hvor det nå foregår utstrakt etnisk rensing. Det gjør retur krevende.

—  Sunnier kan man uansett ikke returnere. Man kan sende kurdere til nord, vel å merke til områder de tilhører. Man kan også sende folk til Bagdad når de kommer fra Bagdad. Men dette er en svært krevende, individuell øvelse. Vi må nesten ned på bydelsspesifikke retur­vilkår, sier Hellestveit.

Retur til en stat i oppløsning

En annen hovedstad asylsøkere kan bli tvangsreturnert til er Tripoli i Libya. Væpnede kamper, likvidasjoner og stadige terror­angrep har ført til frykt for at hele landet kan gå i oppløsning. IS har etablert seg i landet.

Ifølge en FN- rapport fra november i fjor, gjør alle parter i Libya seg skyldig i massive brudd på menneskerettighetene, gjennom tortur, forsvinninger og drap.

Like fullt konkluderte UNE i september med at returer til Libya kan gjenopptas:

«UNE mener at den generelle sikkerhetssituasjonen i og rundt Tripoli, Libya nå er tilstrekkelig avklart. På bakgrunn av dette har UNE i dag besluttet å oppheve den midlertidige suspensjonen av utreiseplikten til Tripoli og omegn.»

Regjeringen er informert om endringen.

Kaos i Libya

Professor og Libya- ekspert, Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen reagerer på praksisendringen:

—  Generelt kan man si om Libya at det er kaos. Det er et land uten sentralmyndighet, men med to regjeringer som prøver å finne sammen. Dersom Norge returnerer til Tripoli, sender de folk tilbake til en statsregjering norske myndigheter ikke anerkjenner. Den regjeringen Norge har «støttet», sitter på en helt annen kant av landet, i byen Tobruk.

Han sier Tripoli er et usikkert område: -  Senest torsdag ble amerikanske soldater, som landet på en base syv mil utenfor Tripoli, tatt til fange av milits. Libya er et land der det kan oppstå kamper når som helst og hvor som helst, sier Vikør.

Justisdepartementets politiske ledelse ble onsdag stilt flere spørsmål om saken. De har ikke hatt anledning til å svare på spørsmålene.

Utenriksdepartementet fraråder reiser

Utenriksdepartementet fraråder nordmenn å reise til Afghanistan, Irak og Libya. Den uavhengige tenketanken Institute for Economics and Peacesetter hvert år opp en Global Peace Index for verdens nasjoner. I den siste oversikten kommer Syria, Irak og Afghanistan ut som verdens tre farligste land. Libya er på 14. plass og Eritrea på 36. plass.

Ifølge en fersk rapport fra FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs hjelpeorgan for Irak er minst 18.802 sivile drept og 36.245 skadet i Irak fra 1. januar 2014 til 31. oktober 2015. I perioden fra 1. mai til 31. oktober 2015 var Bagdad det mest dødelige stedet, med minst 1875 drepte og 4293 skadede.

I Afghanistan har FN- organisasjonene UNAMA og UNHCR siden 2009 rapportert om omfanget av sivile tap. 3699 ble drept og 6849 skadet i 2014, det høyeste tallet som er registrert. Tilsammen ble 714 barn drept og 1760 skadet. Tallene for første halvår 2015 holder seg på nivået fra 2014.

  1. Les også

    Erna Solberg om Storskog-trøbbelet: - Viktig at vi fortsetter utsendelsene

  2. Les også

    PU venter på løsning - stadig nye problemer i russisk grensekontroll

  3. Les også

    Stortinget sier nei til å stoppe asylreturene

De rødmerkede landene er aktuelle å tvangsreturnere flyktninger til.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Asylpolitikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Retur av asylsøkere og enslige mindreårige: Hele Afghanistan er ikke utrygt for alle

  2. NORGE

    Statsråder må svare Stortinget om Afghanistan-returer

  3. NORGE

    UDI: – Er blitt mer nyanserte, ikke strengere

  4. VERDEN

    Sprengt kapasitet, kamphandlinger og sivile tap: Slik beskriver norske myndigheter situasjonen i Afghanistan

  5. A-MAGASINET

    Som barn flyktet han alene over Middelhavet. Nå er 18-åringen på flukt igjen - i Norge.

  6. POLITIKK

    Har du ikke skjønt hvorfor alle snakker om «oktoberbarna»? Da bør du lese denne saken.