Ansvarlig direktorat: Frykter at flyktninger havner i feil kommune med regjeringens nye plan

Regjeringen vil endre kravet til kartlegging av flyktningenes kompetanse. En dårlig idé, mener integreringsdirektoratet.

De harde fakta torsdag denne uken: 15.019 ukrainere hadde søkt asyl. 1528 var tildelt en kommune, men ennå ikke bosatt. 559 var bosatt. Antallet øker dag for dag. Fredag skal tre statsråder legge frem planer for integreringen av ukrainske flyktninger.

For myndighetene får kritikk for at det går altfor tregt å bosette folk i kommunene. Så tregt at regjeringen før påske sendte et forslag til midlertidige lovendringer på høring. Svarfristen var én uke.

Flere forslag har allerede fått kritikk.

Motstand får også planen om å kartlegge flyktningenes kompetanse etter i stedet for før bosetting i kommunen. Kritikken kommer fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som sammen med kommunene har ansvar for å bosette flyktninger.

IMDi skriver i sitt høringsbrev at unntak fra plikten til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting, «vil kunne få svært uheldige konsekvenser».

Det har de en klar begrunnelse for.

Hva kan de? Hvor skal de?

Spørsmålene i en sånn kartlegging er: Hva slags utdanning har flyktningen? Jobberfaringer? Språkferdigheter? Utdannings- og karriereplaner? Spesielle behov? Dette kartlegges hos flyktninger som bosettes i Norge. Vanligvis skjer det før de får en plass å bo.

Ansvar for kompetansekartlegging ligger hos kommunen som huser akuttinnkvartering og asylmottak.

Etter at flyktningen er bosatt i en kommune, overtar den kommunen ansvaret for videre oppfølging.

Men dette har tatt tid. Flere kommuner som har sagt seg villig til å ta mot ukrainere, venter fortsatt på at de skal flytte inn. Deriblant Nes kommune på Romerike og Larvik kommune. Begge kommunene mener de kan kartlegge selv – etter bosetting. Slik regjeringen foreslår.

Nes er blitt bedt om å ta mot 75 flyktninger fra Ukraina, men har ventet lenge på at de skulle komme. Onsdag bosatte de tre familier. Larvik skal bosette 175 ukrainere.

– Det er når flyktningene kommer til kommunen at virkeligheten begynner, sier Lars Roald Johansen.

Han er kommunalsjef for kultur og mangfold i Nes kommune.

Johansen sier at de i tillegg til å kartlegge utdanning og jobberfaring undersøker barnas fritidsinteresser. Barna blir bedt om å sette opp to prioriterte aktiviteter de liker å holde på med, enten det er korps, fotball, eller andre ting.

– Jeg har en høy ambisjon om å få barn integrert og i aktivitet. Vi vil få i gang en fadderordning for barn, sier han.

Larvik kommune støtter regjeringens forslag for å få fart på bosettingen.

– Her må kommunene være litt smidige for å bistå staten, sier Carl Erik Mathisen, beredskapskoordinator i Larvik kommune.

IMDI: Øker risikoen for feil bosetting

IMDi påpeker at utdanning og yrkesbakgrunn må kartlegges før bosetting. Hvis ikke, øker risikoen for det de kaller «feilbosetting» betraktelig. Det er viktig for å avklare hvor flyktningens kompetanse er mest etterspurt. Og for å hindre at folk havner langt unna relevante studietilbud.

Når IMDi velger bosettingskommune, skal de – i den grad det er mulig – ta hensyn til om flyktningenes slekt og familie allerede er bosatt i en kommune. I tillegg til annen informasjon om fremtidsplaner og kompetanse. Dessuten er målet å bosette personer fra samme nasjonale/etniske gruppe i samme område.

Siden 2015 har flyktninger selv registrert sin utdanning og kompetanse. Det gjorde det digitalt. Mens de bodde på asylmottak og ventet på å bli bosatt.

En Fafo-rapport fra 2020 (se fakta) viser at relativt få kommuner mener at informasjonen de får om flyktningene, gir et svært godt bilde av kompetansen deres.

Det er betydelig potensial for forbedring i kartleggingsarbeidet, mener Fafo.