- Det er ingen særregler i dette tilfellet
Det var bred enighet om ikke å lage særregler for Anders Behring Breivik. Består rettsstaten Norge testen? Les hva juseksperter, professorer i strafferett og kriminologi, filosofer og Kriminalomsorgen selv svarer på Aftenpostens spørsmål.
Massedrapsmannen og terroristen Anders Behring Breivik (35) er en utfordring for det norske retts— og straffesystemet, men det var bred enighet om at de ekstreme ugjerningene han gjorde ikke skulle klare å forandre rettsstaten Norge.
Han har nå sittet 33 måneder isolert i fengsel uten kontakt med andre innsatte. Nå vurderer han å gå rettens vei for å få isolasjonen kjent rettsstridig. Nå sier juseksperter og advokater at den lange isolasjonen utfordrer grunnleggende prinsipper for soning og straff.
I norsk kriminalomsorg er det et grunnleggende prinsipp at en fengselsstraff er tap av frihet, ikke tap av andre grunnleggende menneskerettigheter. Det er dessuten bred faglig enighet, også i ledelsen i Kriminalomsorgen, om at bruk av isolasjon kan være skadelig for fysisk og psykisk helse.
Det er også et sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet.
Les også:
Derfor skriver vi om Behring Breiviks soningsforhold
Men hva skjer når disse prinsippene møter en mann som har drept 77 mennesker? (Da Aftenposten stilte spørsmålene, hadde Breivik sittet 32 måneder på isolasjon, red.anm.)
Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet Spørsmål : Hva tenker du om 32 måneder isolasjon? (På det tidspunktet Aftenposten stilte spørsmålet hadde Breivik sittet 32 måneder, red.anm)
Svar: Vårt samfunnsoppdrag er å sørge for en ansvarlig straffegjennomføring, og det er alltid fylt av en rekke dilemmaer. Det vi gjør, må til enhver tid være innenfor det gjeldende regelverket, samtidig måvi ta både samfunnsmessige og individuelle hensyn. Vi har et ansvar overfor både samfunnet, den innsatte, de medinnsatte og våre egne ansatte.
Spørsmål: Er tilfellet Behring Breivik så spesielt at det likevel er riktig å fortsette å ha ham på dette isolasjonsregimet?
Svar: Straff skal gjennomføres på en måte som trygger samfunnet, innsatte og ansatte. Det er sikkerhetshensyn som begrunner at enkelte innsatte soner på særlig høyt sikkerhetsnivå. Slik plassering vurderes løpende, og skal bare opprettholdes når det er sikkerhetsmessig nødvendig.
Spørsmål: Siden 1800-tallet har det vært et sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet. Bør dette prinsippet også gjelde for Anders Behring Breivik?
Svar: Regelverket åpner ikke for at noen kan unntas fra denne tanken. Likevel er det slik at gjennomføring av forvaring skal ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny, alvorlig kriminalitet fra den forvaringsdømtes side. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet til å endre sin adferd.
Spørsmål: I Norge er frihetsberøvelse straffen du får. Ilegger vi Anders Behring Breivik en tilleggsstraff ved å holde ham så lenge i isolasjonsregimet og det han selv hevder er manglende muligheter til rehabilitering?
Svar: Den domfelte er her dømt til forvaring og soner på særlig høyt sikkerhetsnivå. Slikt sikkerhetsnivå er ikke i seg selv uvanlig, vi har i årenes løp hatt en rekke innsatte som har gjennomført slik soning. Særlig høyt sikkerhetsnivå kan bare etableres når det er sikkerhetsmessig nødvendig. Soningsvilkårene er ingen tilleggsstraff, men det skal løpende vurderes om behovet for en slik gjennomføringsmåte er til stede. Kriminalomsorgen legger til rette for aktivitet og innhold også for innsatte på særlig høyt sikkerhetsnivå.
Spørsmål: Det var bred enighet om ikke å lage særregler for Anders Behring Breivik. Klarer vi det ?
Svar: Det er ingen særregler i dette tilfellet. Vi forholder oss til enhver tid til det gjeldende regelverket.
Spørsmål: To og et halvt år etter udåden: Mener du rettsstaten Norge består testen?
Svar: Det faller utenfor min rolle å vurdere rettsstatens samlede håndtering av denne saken. Om kriminalomsorgens del vil jeg framheve at vi har lang erfaring i å takle ulike innsatte, herunder gjennomføre forvaringsstraff og særlig høyt sikkerhetsnivå. Kriminalomsorgen har meget kompetente medarbeidere som hver dag håndterer store utfordringer på en profesjonell måte.
John Christian Elden, forsvarsadvokat og var bistandsadvokat under 22.juli-saken: Spørsmål: Hva tenker du om 32 måneder isolasjon?
Svar: Isolasjon under frihetsberøvelse regnes etter internasjonale regler som tortur, og skal ikke brukes der det ikke er absolutt nødvendig. Å begrunne isolasjon i beskyttelse av han selv dersom han ikke ønsker det, er i beste fall tvilsomt, og kan gi berettiget grunn for konspiratorikere til å tro at det egentlig skjer for å nekte han å snakke med andre om sine sære meninger.
Spørsmål: Er tilfellet Behring Breivik så spesielt at det likevel er riktig å fortsette å ha ham på dette isolasjonsregimet?
Svar: Jeg kjenner ikke det faktiske grunnlaget for isolasjon god nok til å kunne mene noe om det
Spørsmål: Siden 1800-tallet har det vært et sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet. Bør dette prinsippet også gjelde for Anders Behring Breivik?
Svar: Ja. Lengstestraff i Norge er 21 års fengsel — det gjelder også for han selv om han sprenger rammen med god margin ut fra sine handlinger. Norsk strafferett tror ikke på lengre straffer, og tror på rehabilitering. Også der det er vanskelig for samfunnet.
Spørsmål: I Norge er frihetsberøvelse straffen du får. Ilegger vi Anders Behring Breivik en tilleggsstraff ved å holde ham så lenge i isolasjonsregimet og det han selv hevder er manglende muligheter til rehabilitering?
Svar: Det er en tilleggsstraff, og hvis den ikke er saklig begrunnet er det i seg selv straffbart etter straffelovens § 117 første ledd som setter straff for offentlige tjenestemenn som skjerper strengheten av en ilagt straff.
Spørsmål: Det var bred enighet om ikke å lage særregler for Anders Behring Breivik. Klarer vi det?
Svar: Han behandles innenfor de samme reglene som gjelder for andre, men det er lett å få et inntrykk via media om at kriminalomsorgen tøyer reglene for å tilpasse dem Breiviks person.
Spørsmål: To og et halvt år etter udåden: Mener du rettsstaten Norge består testen?
Svar: I grove trekk: Ja
Frode Sulland, leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen: Spørsmål: Hva tenker du om 32 måneder isolasjon?
Svar: Isolasjon av innsatte skal brukes med stor varsomhet pga de omfattende skadevirkningene dette kan ha, jfr blant annet de strenge vilkårene i straffegjennomføringsloven §§ 37 og 38. Skaderisikoen er utførlig dokumentert i en rekke internasjonale undersøkelser, og det er vist til flere av disse i SMR-rapporten dere viser til.
Ikke minst er det der vist til Istanbul-erklæringen fra 2007 hvor en rekke internasjonale forskere slo fast at isolasjon bare må brukes i ekstraordinære tilfeller og som en siste utvei. Samtidig er det neppe noen andre innsatte i norske fengsler siden krigsoppgjøret som har skapt tilsvarende utfordringer for Kriminalomsorgen som Behring Breivik. Jeg vet heller ikke hvordan man har søkt å begrense risikoen for skadevirkninger, og jeg vil derfor ikke kunne gå inn i denne konkrete saken og ha noen oppfatning av om isolasjonen er og har vært nødvendig.
Spørsmål: Er tilfellet Behring Breivik så spesielt at det likevel er riktig å fortsette å ha ham på dette isolasjonsregimet?
Svar: Der vil jeg vise til forrige svar.
Spørsmål: Siden 1800-tallet har det vært et sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet. Bør dette prinsippet også gjelde for Anders Behring Breivik?
Svar: Dette prinsippet er gjeldende også for ham.
Spørsmål: I Norge er frihetsberøvelse straffen du får. Ilegger vi Anders Behring Breivik en tilleggsstraff ved å holde ham så lenge i isolasjonsregimet og det han selv hevder er manglende muligheter til rehabilitering?
Svar: Adgangen til bruk av isolasjon etter straffegjennomføringsloven er betinget av strenge vilkår, bl a knyttet til ulike risikovurderinger i forhold til anstalten, andre innsatte og den innsatte selv. Formelt er dette ingen tilleggsstraff, men vil lett kunne oppleves slik for den innsatte.
Spørsmål: Det var bred enighet om ikke å lage særregler for Anders Behring Breivik. Klarer vi det?
Svar: Behring Breivik er som nevnt en helt ekstraordinær innsatt – det er ingen andre i norske fengsler med en slik historie. Dermed kan man ikke si at det lages «særregler» fordi han behandles annerledes enn andre. «Reglene» som anvendes er generelle i utgangspunktet , men den konkrete anvendelsen av dem kan vanskelig sammenlignes med andre tilfeller.
Spørsmål: To og et halvt år etter udåden: Mener du rettsstaten Norge består testen?
Svar: Jeg synes nok det er noe tidlig å skulle trekke konklusjoner om dette komplekse spørsmål. I tillegg kjenner jeg som nevnt ikke alle de konkrete omstendigheter rundt soningsforholdene.
Kristian Andenæs, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO. Spørsmål: Hva tenker du om 32 måneder isolasjon?
Svar: Vi har omfattende kunnskap om skadevirkningene av isolasjon, og at selv kortvarig isolasjon kan være ytterst skadelig. 32 måneder er helt ekstremt, og lar seg ikke tilfredsstillende begrunne hverken i norsk eller internasjonal lovgivning.
Spørsmål: Er tilfellet Behring Breivik så spesielt at det likevel er riktig å fortsette å ha ham på dette isolasjonsregimet?
Svar: Det er uholdbart å begrunne det høye sikkerhetsnivået med rømningsfare. Det er mulig å tilrettelegge for mange aktivitetsformer uten at det øker rømningsfaren. Hensynet til hans egen sikkerhet er et mer tungtveiende argument, men det er fullt mulig å legge inn mer kontakt med andre mennesker uten det nødvendigvis er en fare for hans egen sikkerhet.
Spørsmål: Siden 1800-tallet har det vært et sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet. Bør dette prinsippet også gjelde for Anders Behring Breivik?
Svar: Vi må ta høyde for at han en gang i (fjern) framtid kan bli sluppet ut. Det er dels avhengig av hvordan han selv utvikler seg, men også av utviklingen i det norske samfunnet. Norsk kriminalomsorg bygger både på et rehabiliteringsprinsipp og et prinsipp om at straffen ikke skal være mer byrdefull enn nødvendig. Det er ikke bare et spørsmål o m disse prinsippene bør gjelde for Behring Breivik. Ifølge norsk lov (straffegjennomføringsloven) gjelder disse prinsippene for enhver fange, også for ham.
Spørsmål: I Norge er frihetsberøvelse straffen du får. Ilegger vi Anders Behring Breivik en tilleggsstraff ved å holde ham så lenge i isolasjonsregimet og det han selv hevder er manglende muligheter til rehabilitering?
Svar: Reelt sett er isolasjon og mangel på rehabilitering en tilleggsstraff, og i strid med norsk lovgivning.
Spørsmål: Det var bred enighet om ikke å lage særregler for Anders Behring Breivik. Klarer vi det?
Svar: Nei. Dersom vi med regler inkluderer retningslinjene som legges til grunn for behandlingen av Behring Breivik, er det skapt et regime som i realiteten er unikt og fungerer som særregler.
Spørsmål: To og et halvt år etter udåden: Mener du rettsstaten Norge består testen?
Svar: Bare delvis. Straffesaken ble gjennomført på en måte som det står respekt av. Straffegjennomføringen er det så langt grunn til å kritisere. Det er ikke tilstrekkelig balanse mellom hensynet til sikkerhet og hensynet til human fangebehandling. Human fangebehandling har alle fanger krav på, uansett hva vi måtte mene om hva de har gjort.
Harald Stabell, forsvarsadvokat Spørsmål: Hva tenker du om 32 måneder isolasjon?
Svar: Uakseptabelt. Det må finnes andre måter å redusere rømningsfaren på, samtidig som man ivaretar hans egen sikkerhet
Spørsmål: Er tilfellet Behring Breivik så spesielt at det likevel er riktig å fortsette å ha ham på dette isolasjonsregimet?
Svar: Sakens hans er utvilsomt spesiell, heldigvis, men det rettferdiggjør likevel ikke dette isolasjonsregimet.
Spørsmål : Siden 1800-tallet har det vært et sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet. Bør dette prinsippet også gjelde for Anders Behring Breivik?
Svar: Ja.
Spørsmål: I Norge er frihetsberøvelse straffen du får. Ilegger vi Anders Behring Breivik en tilleggsstraff ved å holde ham så lenge i isolasjonsregimet og det han selv hevder er manglende muligheter til rehabilitering?
Svar: Ja
Spørsmål: Det var bred enighet om ikke å lage særregler for Anders Behring Breivik. Klarer vi det?
Svar: Det ser ikke slik ut.
Spørsmål: To og et halvt år etter udåden: Mener du rettsstaten Norge består testen?
Svar: Pr. i dag ser det ikke lovende ut.
Henrik Syse, filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og koordinator for et forskningsprosjekt om norsk identitet og virkelighet etter terrorhandlingene 22. juli Spørsmål: Hva tenker du om 32 måneder isolasjon?
Svar: I utgangspunktet er dette en straffeform som skal brukes bare i ekstreme tilfeller. Særlig gjelder det når isolasjonen strekker seg over så lang tid. Men Breiviks tilfelle er faktisk ekstremt, og jeg velger for egen del å stole på de analysene som er gjort av behovet for isolasjon.
Spørsmål: Er tilfellet Behring Breivik så spesielt at det likevel er riktig å fortsette å ha ham på dette isolasjonsregimet?
Svar: Hans åpenbare stolthet over det redselsfulle han har gjort, og hans tilsynelatende fortsatte støtte til denne type væpnet kamp, setter ham i en helt spesiell kategori. Straffereaksjonen og isolasjonen må sees i det perspektivet.
Spørsmål: Siden 1800-tallet har det vært et sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet. Bør dette prinsippet også gjelde for Anders Behring Breivik?
Svar: Det er et betimelig spørsmål. Likevel er det mye som tyder på at tilfellet Breivik er veldig spesielt, noe han selv også tydeliggjør med egne ord. Derfor må man se dette som et tilfelle der livsvarig adskillelse fra samfunnet kan vise seg å være nødvendig.
Spørsmål: I Norge er frihetsberøvelse straffen du får. Ilegger vi Anders Behring Breivik en tilleggsstraff ved å holde ham så lenge i isolasjonsregimet og det han selv hevder er manglende muligheter til rehabilitering?
Svar: Det er også et godt spørsmål. Jeg tror riktignok at en jurist kan besvare det bedre enn en filosof. Men igjen vil jeg presisere at straffens form er basert ikke bare på det han har gjort, men også på den måten han er stolt over hva han har gjort på, og det at han åpenbart fortsatt har en verdensforståelse som, dersom den settes ut i livet, faktisk setter helt uskyldige menneskeliv i fare.
Spørsmål: Det var bred enighet om ikke å lage særregler for Anders Behring Breivik. Klarer vi det?
Svar: Dette er en særegen sak. Slik sett vil den måtte fremstå som en sak der spesielle regler gjelder. Jeg vil likevel mene at vi har behandlet ham utfra rettsstatens allmenne bestemmelser, slik disse kommer til anvendelse i ekstreme saker.
Spørsmål: To og et halvt år etter udåden: Mener du rettsstaten Norge består testen?
Svar: Ja, jeg synes det. Men det er hele tiden viktig å stille spørsmålet.
Einar Øverenget, filosof og grunnlegger av ACTIVA Humanistisk Akademi Spørsmål: Hva tenker du om 32 måneder isolasjon?
Svar: Det er veldig lang isolasjon, og antageligvis i grenseland i forhold til hva som er akseptabelt. Det er ganske sikkert skadelig i et viss omfang, men så kan man også sies at det gjelder fengselsstraff i sin alminnelighet. Men det skal selvsagt svært gode grunner til for å legitimere en så lang isolasjon.
Spørsmål: Er tilfellet Behring Breivik så spesielt at det likevel er riktig å fortsette å ha ham på dette isolasjonsregimet?
Svar: Isolasjonen må begrunnes på en saklig måte – som er rømningsfare og egen sikkerhet. Det må oikek være en del av straffen. Nå er det kanskje fullt mulig å senke isolasjonsgraden noe og samtidig begrense rømningsfare på tilfredsstillende måte – men Breiviks egen sikkerhet er også tungtveiende, og det er ikke vanskelig å tenke seg at hans omgang med andre fanger lett kan få følger for hans sikkerhet.
Men dette må selvsagt veies opp mot hverandr, om man er opptatt av hans sikkerhet, må jo det også gjelde hans mentale sikkerhet. Det må iansett være skalige begrunnelser for denne isolasjonen – og de må ikke knyttes til Breivik som person, men allmenne forhold som skal gjelde likt.
Spørsmål: Siden 1800-tallet har det vært et sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet. Bør dette prinsippet også gjelde for Anders Behring Breivik?
Svar: Ja. Det viktigste i straffereaksjonen mort Breivik er faktisk at rettstaten greier å holde fast ved sine prinsipper – om ikke, lar vi ham vinne frem. Han forsøker å sette rettsstaten ut av spill med sine handlinger, vi må forsvare rettsstaten nettopp ved ikke å gjøre det samme i vår reaksjon mot ham. Med andre ord, legitimeringen av straff må være den samme for Breivik som for alle andre. Breivik er helt uinteressant – vi må ikke la ham, gjennom sine handlinger, friste oss til å forlate de prinsipper som vi holdet fast ved – og som han angriper.
Spørsmål: I Norge er frihetsberøvelse straffen du får. Ilegger vi Anders Behring Breivik en tilleggsstraff ved å holde ham så lenge i isolasjonsregimet og det han selv hevder er manglende muligheter til rehabilitering?
Svar: Det kan godt hende, men så kan vi kanskje stille spørsmål ved hvor rehabiliterende norsk fengsel i sin alminnelighet er. Men vi skal i hvertfall passe oss vel for å anta at rehabilitering ikke er et interessant spørsmål i denne sammenheng fordi, som mange røster, også politiske, hevdet under saken: "Han skal jo aldri ut igjen". I hht norsk retsspleie så skal han faktisk det – om enn langt inn i fremtiden en gang. Vi har ikke full livstidsstraff i Norge – og det er en grunn til det. Vi må ikke la Breivik innføre det.
Spørsmål: Det var bred enighet om ikke å lage særregler for Anders Behring Breivik. Klarer vi det?
Svar: Jeg mener vi har greid det langt på vei. To spørsmål står: (i) Isolasjonsgraden, og (ii) ny psykisk helsevernlov som ble hastevedtatt under Breivik-saken som en forberedelse på den mulighet at han skulle bli kjent utilregenlig – og som i praksis har svekker rettsvernet for psykisk syke mennesker. Den loven var noe som ikke skulle ha skjedd, og at lovgiver i den saken gjorde seg skyldig i en alvorlig glipp som vi nettopp bestrebet oss på å unngå i denne saken.
Spørsmål: To og et halvt år etter udåden: Mener du rettsstaten Norge består testen?
Svar: Jeg mener rettstaten stort sett har gjort det – og egentlig stadig bedre etter hvert som tiden går. Testene kommer når vi begynner å nærme oss spørsmål som gjelder hvor lenge han skal sitte isolert og om lang, lang tid når 21 år er gått. Vi må rett og slett greie å behandle han som en helt alminnelig dømt – vi må nettopp motstå den fristelsen det er å gjøre ham spesiell.
Erling Johannes Husabø, professor i strafferett ved UiB Spørsmål: Hva tenker du om 32 måneder isolasjon?
Svar: Dersom det er riktig at isolasjonen er så total, er det betenkelig. Jeg synes særlig det er problematisk å begrunne isolasjon i hensynet til hans egen sikkerhet, -dersom det er faren for at andre skal gjøre skade på ham som det siktes til. Er det andre som representerer faren, må man heller angripe det problemet enn å isolere Breivik i ekstrem grad.
Spørsmål: Er tilfellet Behring Breivik så spesielt at det likevel er riktig å fortsette å ha ham på dette isolasjonsregimet?
Svar: Saken hadde utvilsom et helt spesielt omfattende og gruvekkende karakter. Men mange forbrytelser har forferdelige konsekvenser. Når en straffedømt først er satt i fengsel eller forvaring, er det hensyn knyttet til gjennomføring av soningen og forholdet til ansatte og medfangers sikkerhet som skal bestemmer hvilke restriksjoner han kan ilegges innenfor anstalten.
Spørsmål: Siden 1800-tallet har det vært et sentralt prinsipp i norsk kriminalomsorg at den som soner straffen skal forsøkes rehabilitert, og slippes ut igjen i samfunnet. Bør dette prinsippet også gjelde for Anders Behring Breivik?
Svar: Ja, både rehabilitering innenfor kriminalomsorgen og på lang sikt også utenfor. Men på grunn av handlingens uvanlig omfattende karakter, er det nødvendig med en større avstand i tid før rehabilitering ute i det vanlige samfunnet kan komme på tale. Løslatelse forutsetter dessuten at han på det tidspunktet straffen er sonet ikke lenger regnes for å være særlig farlig for samfunnet. I motsatt fall kan forvaringen forlenges ut over de 21 år han har blitt idømt.
Spørsmål: I Norge er frihetsberøvelse straffen du får. Ilegger vi Anders Behring Breivik en tilleggsstraff ved å holde ham så lenge i isolasjonsregimet og det han selv hevder er manglende muligheter til rehabilitering?
Svar: Om isolasjon i anstalten varer over lang tid, kan det nok oppleves som en tilleggsstraff. Men det avgjørende rettslig sett er hvilken begrunnelse isolasjonen har. Dersom en fange for eksempel er særlig farlig for sine medfanger, kan det ikke regnes som straff å holde ham isolert fra de andre for en tid. Men ligger begrunnelsen i den forbrytelsen han har gjort, er det en tilleggsstraff som loven ikke tillater.
Spørsmål: Det var bred enighet om ikke å lage særregler for Anders Behring Breivik. Klarer vi det?
Svar: (Se svaret på neste spørsmål.)
Spørsmål: To og et halvt år etter udåden: Mener du rettsstaten Norge består testen?
Svar: Jeg synes rettssaken ble gjennomført på en måte som bestod denne testen. Men det er viktig også å stille spørsmålet i relasjon til behandlingen av Breivik i dag, slik Aftenposten her gjør. Selv har jeg ikke så detaljert innsikt i hvordan Breivik blir behandlet, at jeg kan svare et sikkert ja eller nei på dette.
Nils Christie, professor emeritus i kriminologiNorsk fengselsvesen er stillet overfor en usedvanlig vanskelig sak når det gjelder soningsforholdene for Anders Behring Breivik. Han er dømt for å ha utført forferdelige handlinger. Noen kunne tenkes å ville hevne seg. I dette ligger nok noe av grunnen til isolasjonen av ham.
Men helt sentralt står trolig et annet forhold: De forferdelige handlinger ble begått for å få fram et politisk budskap, et budskap velkjent gjennom manifestet han sendte ut, og gjennom ord og nazi-hilsener under rettssaken. For fengselsvesenet blir selvfølgelig spørsmålet om han skal få fortsette med dette under soningen. Er han berettiget til å anvende fengslet som en talerstol og også som base for å bygge opp og/eller opprettholde et nettverk av støttespillere utenfor fengslet?
Og så, på den annen side, kommer alt vi vet om isolasjonens skadevirkninger.
Så vidt jeg forstår, har fengslene – Ila og fengslet i Skien – gjort meget for å begrense skadevirkningene. Han har tre celler til disposisjon, en til studier, en til trening, og en til å sove i. Men det er samtidig klart at kontakten med utenverdenen er meget begrenset. Han har, i likhet med andre fanger, ikke adgang til e-mail og bare meget kort telefontid. Telefonsamtalene blir overvåket, og brev sensurert. Uunngåelig, om ikke fengselet skal bli hans talerstol.
Etter min oppfatning er det ingen grunn til å kritisere fengselsmyndighetene for at Breivik ikke får organisere sine støttespillere på denne måten. Men fengselsbiblioteket må selvfølgelig mobiliseres for å skaffe bøker, likeså sosialtjenesten og NAV for å ordne med studieavgifter og andre praktiske behov. For ham, som for alle fanger.
