Flyktet via Tyrkia - nå blir de ­returnert

Norge og Tyrkia er enige om en returavtale. Avtalen åpner for retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

Norge kan også avvise familiegjenforening fra flyktninger som er innvilget beskyttelse her.

Et hovedmål er mer effektiv bekjempelse av ulovlig innvandring.

Å returnere flyktninger til Tyrkia, er ifølge Den norske Helsingforskomité ansvarsfraskrivelse:

- Det er å abdisere fra sitt ansvar når håndteringen overlates til Tyrkia. Norge har et ansvar for at personene som returneres ikke blir utsatt for overgrep, tortur eller drap. Vi kan ikke stole blindt på Tyrkia, sier assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal.

— Ingen fremtid i Norge

Mange av dem som har tatt seg til Norge etter å ha vært innom Tyrkia, er afghanske menn. Direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet sa rett før jul at de som hovedregel må regne med avslag og at «deres fremtid ikke er i Norge».

Returavtalen med Tyrkia vil bidra til at mange slike asylsøkere i fremtiden må forlate Norge.

Bare praktiske detaljer gjenstår før Norge og Tyrkia skriver under returavtalen, ifølge Justisdepartementet.

Avtalen kan også få store konsekvenser for personer som er innvilget asyl i Norge, men som ikke har fått permanent opphold. Returavtalen vil nemlig gjøre det lettere for Norge å avvise søknader om familiegjenforening fra personer som er innvilget asyl.

Statsministeren og innvandringsministeren besøkte hver sin syriske flyktningsleir: Se hvor ulikt de svarte om asylkrisen

Må gjenforenes i Tyrkia

Det kan ramme en syrisk familie som har flyktet til Tyrkia. Eksempelvis hvis familiefaren tar seg til Norge og får innvilget asyl, mens mor og barn fortsatt bor i Tyrkia.

- Da er det en mulighet for at søknaden ikke blir godkjent, siden familiegjenforeningen kan skje i Tyrkia. Forutsetningen er at familien har opphold i Tyrkia, og at de ikke blir sendt til Syria, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet.

I den store innstrammingspakken, som er ute på høring, skriver Regjeringen at familiegjenforening bør kunne avslås dersom familien samlet sett har sterkere tilknytning til et annet land: «Dette vil kunne være tilfelle der familien er bosatt i et trygt tredjeland. I slike tilfeller vil det etter omstendighetene kunne være mer naturlig at familielivet gjenopptas i vedkommende land enn i Norge.»

- Vi tenkte spesielt på Tyrkia og returavtalen da vi foreslo dette, sier Kallmyr til Aftenposten.

Farlig for familiene

Det reagerer Gunnar M. Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité på:

- Vi frykter konsekvensene av innstrammingene for familiegjenforening. Resultatet kan bli at hele familier vil ta den risikofylte turen over Middelhavet. Regelverket kan også undergrave bestemmelsene om retten til et familieliv.

Returavtalen mellom Tyrkia og Norge er nesten en blåkopi av en avtale fra 2014 mellom EU og Tyrkia. Som en følge av avtalen, er det enighet om visumfrihet for EUs borgere inn til Tyrkia, og tilsvarende for tyrkiske borgere inn til Schengen-området. Det er Norge en del av, og det var derfor forutsatt at en tilsvarende avtale måtte inngås mellom Norge og Tyrkia.

Visumfrihet innebærer også behov for returavtaler, ifølge Kallmyr:

- Slik at folk kan sendes tilbake uten vanskeligheter. Alle land med visumfrihet til Norge, har vi returavtaler med, sier han. Dette er en erkjennelse av at Tyrkia tar steg i riktig retning.

Svært viktig returmulighet

Han sier det «for vår del er svært viktig» at avtalen åpner for retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov og som har tatt seg ulovlig inn i Europa.

En rekke internasjonale hjelpe- og menneskerettighetsorganisasjoner er svært kritiske til det samarbeidet EU og Norge er i ferd med å inngå med Tyrkia. Amnesty Internationals europadirektør, John Dalhuisen, kaller avtalen en «moralsk konkurs».

Ikke bare vil mange kunne blir returnert direkte fra Hellas. Det legges også opp til at Tyrkia skal hindre båtflyktningene fra å reise. Det vil også bli en forsterket patruljering til havs, slik at flyktningene ikke når frem til Hellas og Schengen-området. Organisasjonene frykter at flyktninger blir fratatt sin grunnleggende menneskerett - å søke beskyttelse i et land - og at de aldri får anledning til å fremme en asylsøknad.

- Ikke et trygt land

Den norske Helsingforskomité er urolig:

- Tyrkia får masse penger for å hindre at flyktningene reiser videre. Spørsmålet er hvordan Tyrkia løser det. Vil flyktninger bli forhindret fra å reise inn i Tyrkia? Vil flyktninger bli returnert til Syria, noe som er rapportert skjer? Det er mye som tilsier at Tyrkia ikke er et trygt land å bli returnert til, sier Ekeløve-Slydal.

Belgias tidligere statsminister Guy Verhofstadt, som nå leder den liberale gruppen i Europaparlamentet, har skrevet på sin egen blogg at Europa må ta skjebnen i egne hender «i stedet for å prøve å betale og bestikke andre til å finne løsninger for oss».