62 fengslet etter stor politiaksjon mot afghanske asylsøkere

62 unge afghanere ble denne uken hentet av Politiets utlendingsenhet og varetektsfengslet med umiddelbar utreisefrist.

Natt til tirsdag startet politiet en storstilt aksjon der til sammen 73 afghanske menn ble pågrepet og informert om at de hadde fått endelig avslag på sine asylsøknader.

11 ble senere løslatt fordi Politiets utlendingsenhet (PU) mente det ikke forelå unndragelsesfare, altså fare for at vedkommende skal forsøke å rømme fra politiet før utreisen. Resten ble fremstilt for Oslo tingrett onsdag og torsdag.

Svært korte fengslingsmøter

Ifølge rettsdokumentene fra fengslingsmøtene har de vart så kort som i ti minutter, dog var dette snakk om et tilfelle der mannen samtykket til fengsling.

– Dommeren bruker den tiden som er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. Det gjelder uavhengig av antall rettsmøter, understreker tingrettsdommer Ina Strømstad i dommernes mediegruppe.

I svært mange av sakene er utvisningen begrunnet med at guttene er eldre enn de har oppgitt. Etter medisinske undersøkelser og tannsjekk, har alderen blitt fastsatt til over 18 år.

Alle de fengslede er afghanske menn, og kun fem har oppgitt fødselsdato tidligere enn 1991. De var plassert på asylmottak over hele landet, deriblant Hurdal, Kongsberg, Søndre Land, Skien, Sarpsborg, Kristiansand og Svolvær.

Når en asylsøknad blir avslått av Utlendingsdirektoratet (UDI), kan søkeren klage inn vedtaket til Utlendingsnemda (UNE). Dersom denne klagen blir avslått, gis søkeren vanligvis fire ukers frist til å forlate landet.

• Les også:

Selvmordsforsøk i retten

En av de fengslede guttene prøvde i forbindelse med fengslingsmøtet i Oslo tingrett å ta sitt eget liv.

I rettsdokumentet står det at han ikke kunne fremstilles for avsigelse av kjennelsen, fordi han «hadde begått selvmordsforsøk i pausen før avsigelse, og var skadet».

Afghaneren oppga at han var 16 år da han kom til Norge. Et år senere ble alderen hans vurdert til 20 år.
Retten innvilget varetektsfengling, men påpekte at «unndragelsesfaren her ikke fremstår som mer konkret eller større, enn at man er i nedre sjikt for hvor det er forholdsmessig å fengsle».

– Svekker rettssikkerheten

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har de siste dagene mottatt flere bekymrede henvendelser om afghanske asylsøkere som har blitt hentet av politiet uten å ha blitt informert om den endelig avgjørelsen fra UNE først.

Alle de aktuelle personene ble informert om det negative vedtaket fra UNE etter at de ble pågrepet, bekrefter politiet.

– Dette er veldig problematisk, av flere grunner. Det svekker rettsikkerheten fordi det fratar asylsøkerne muligheten til å gå gjennom vedtaket skikkelig og sjekke at det ikke er begått noen feil i behandlingen. De får ikke mulighet til å kontakte for eksempel oss eller advokaten sin. I tillegg fratar det folk muligheten til å velge frivillig retur, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS.

• Les også:

Mister mulighet til assistert retur

Asylsøkere kan søke om støtte til å reise hjem fra IOM (International Organization for Migration) dersom de ønsker det. Men når man er på vei til transittmottaket på Trandum, er det for sent å søke. Martinsen forteller at det finnes eksempler på at asylsøkere har sendt søknad om assistert retur, men blitt hentet av politiet før den var ferdig behandlet.

– Man stopper ikke en planlagt tvangsretur. Vi ser mer av denne uheldige praksisen med for kort eller ingen frist enn tidligere, sier Martinsen.

Han sier politiet forklarer dette med unndragelsesfare, altså fare for at asylsøkerne skal stikke av når de får endelig avslag, men mener det brukes oftere enn nødvendig.

• Les også:

Politiet: – Ikke uvanlig

Politiet bekrefter at det er ikke uvanlig at en person blir pågrepet og fengslet under behandlingen av saken sin.

– Dette kan for eksempel være i tilfeller der vi vet at personen ikke har snakket sant om identiteten sin og det er unndragelsesfare. Det gjøres en individuell vurdering i hver enkelt sak. Utlendingsloven åpner for å gi en kortere utreisefrist, eller unnlate å sette frist, i noen bestemte tilfeller. Et slikt tilfelle er dersom det foreligger unndragelsesfare, sier leder for juridisk avdeling i PU, Jan Olav Frantsvold.

• Les også:

- Aldri opplevd lignende

Alle enslige mindreårige asylsøkere får oppnevnt en representant, eller verge, når de kommer til Norge.

Ine Johannessen, nestleder i Vergeforeningen, sier de har mottatt mange henvendelser fra frustrerte medlemmer de siste dagene.

– Vi har aldri opplevd noe lignende, det er snakk om en stor og koordinert aksjon mot afghanere over hele landet. Vi har ingenting vi skulle ha sagt, men vi ønsker fortsatt å støtte guttene, sier Johannessen.

Hun forteller at flere verger vil dra på besøk til Trandum i helgen. Vergeforeningen tror flere av de som nå sitter på Trandum kan være yngre enn 18 år, og mener den medisinske undersøkelsen får altfor stor vekt når alder skal bestemmes.

– Det som er veldig spesielt, er at retten ut fra resultatet av aldersundersøkelsene trekker slutning om at de har løyet på alderen. Så brukes det mot dem, som grunnlag for unndragelsesfare, sier Johannesen.

Alderstester av unge asylsøkere er omstridt. Legeforeningen er kritisk til metodene som brukes til å kartlegge tann- og skjelettutvikling fordi de er usikre, og fraråder leger å medvirke til dem.

• Les også:

140 navn på listen

I rettsdokumentene kommer det også frem at politiet opprinnelig hadde en liste med 140 navn.

Flere av de som ikke ble hentet, skal allerede ha forsvunnet fra mottaket de satt på.

Utreisedatoene er satt til 3., 5. og 12. desember. Fire av de 62 vil i henhold til Dublin-avtalen sendes til det landet de først søkte asyl i, mens de andre 58 etter planen skal returneres til Afghanistan.