Norge

UDI: – Er blitt mer nyanserte, ikke strengere

UDI avslår flere asylsøknader fra afghanere fordi man bruker en mer nyansert metodikk for å vurdere retur, ikke fordi UDI mener situasjonen i Afghanistan er blitt tryggere.

En gruppe afghanere som er returnert fra Tyskland, ankom denne uken flyplassen i Kabul. Afghanistan har i høst mottatt flere hundre tusen av egne flyktninger som er returnert fra andre land.
  • Thomas Olsen
    Journalist

I 2015 fikk 82 prosent av afghanerne innvilget asyl i Norge. I år er andelen stupt til 31 prosent.

Men grunnen til at færre får beskyttelse er ikke at UDI har begynt å overse rapportene som forteller om en forverret sikkerhetssituasjon og et statsapparat som nærmer seg sammenbrudd.

Årsaken ligger i en ny måte å behandle asylsøknadene fra Afghanistan på, opplyser UDI.

  • Les også: Sprengt kapasitet, kamphandlinger og sivile tap: Slik beskriver norske myndigheter situasjonen i Afghanistan
Mor og barn venter på et mottakssenter i Kabul etter å ha blitt sendt tilbake til Afghanistan fra Pakistan. De sier de rømte fra Taliban, men blir nå returnert til hjemprovinsen.

– Flere individuelle vurderinger

Tidligere opererte norske myndigheter med sikre og usikre områder i Afghanistan. Men fra februar i 2016 tok UDI i bruk en glidende skala.

Dette fører til en mer nyansert skala som er mer i tråd med hvordan andre europeiske land vurderer sikkerhetssituasjonen. Dette betyr ikke at man mener at flere områder er blitt trygge, men at man foretar individuelle vurderinger i flere saker enn tidligere, opplyser enhetsleder i UDI, Tonje B. Sommerset.

– Terskelen lå for lavt

Tidligere stemplet saksbehandlere det som trygt eller utrygt for større grupper ut fra hjemsted, etnisk tilhørighet eller sosial status.

UDI opererer innenfor det skjønnet som lovverket gir. Og i 2016 har det vært en innstramming i UDIs skjønnsanvendelse, forklarer Sommerset,

– Terskelen for hva som var et usikkert område, lå for lavt. Det skal mye til for at man i et område står i fare, kun ved et menneskes blotte nærvær, sier UDI-lederen.

– Så det at man risikerer å bli drept i kryssild eller av bomber, holder ikke til å få beskyttelse fra retur?

– En reell risiko for å bli drept vil være grunnlag for vern mot retur uavhengig av hva som forårsaker risikoen. Det utslagsgivende er at risikoen er reell – altså av en viss størrelse, men ikke nødvendigvis så høy som 50 prosent eller mer, svarer Sommerset.

Sverige: Situasjonen er mye verre

For kort tid siden endret det svenske Migrasjonsverket sin vurdering av forholdene i Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen er så alvorlig at man nå velger å gi flere afghanere opphold i Sverige. Det pekes blant annet på at alle Afghanistans 34 provinser er rammet av void og krigshandlinger.

– Hvordan stiller UDI seg til sikkerhetssituasjonen sett i lys av de siste rapportene fra Landinfo, informasjon fra ambassaden i Kabul og det svenske Migrasjonsverkets nye anbefaling?

– Vi i UDI gjør en kontinuerlig vurdering av sikkerhetssituasjonen i de ulike områdene av Afghanistan og bruker blant annet siste oppdaterte informasjon fra Landinfo for å kunne ta disse vurderingene, sier Sommerset.

Behandler svake asylsøknader først

Sommerset opplyser at det er vanskelig å si om den nye, forverrede situasjonen i Afghanistan slår inn i antallet søknader som innvilges.

Grunnen er at UDI prioriterer å behandle søknader som de av erfaring vet ender med avslag.

Les mer om

  1. Asylsøkere
  2. Asylpolitikk
  3. Menneskerettigheter
  4. Migrantkrisen i Europa