Norge

Politigransking: Dårlig etterforskning i fire av ti overgrepssaker

Politiet får kritikk for slurv, dårlige rutiner og sviktende kompetanse i grunnleggende etterforskning.

  • Kjetil Østli
  • Thomas Olsen
    Journalist

Er det noen vits å anmelde voldtekt? En rekke voldtektsofre og eksperter har fått spørsmålet. Svarene de gir er et nederlag for rettsstaten Norge. Aftenposten vil i en serie saker skrive mer om temaet.


I fire av ti overgrepssaker er etterforskningen for dårlig, konkluderer en fersk rapport om politiets arbeid med seksualforbrytelser. En gruppe nedsatt av Politidirektoratet (POD) har gjennomgått 237 anmeldte overgrep i ti politidistrikter. Den omfattende evalueringen slår fast at politiets innsats svinger fra effektiv og grundig til slurvete hastverksarbeid.

I 61 prosent av sakene var etterforskningen av «høy eller meget høy kvalitet og effektivitet». Mens 39 prosent – fire av ti saker – får vurderingen «lav eller meget lav kvalitet og effektivitet».

LES OGSÅ:

Les også

99 av 100 voldtektssaker ender aldri med straff

Teknisk svikt og rutinemangel

Her er noen av manglene som trekkes frem:

  • Kun to politidistrikt lager alltid etterforskningsplaner , som riksadvokaten har pålagt alle å bruke i voldtektssaker.
  • Det ble ikke innhentet DNA-prøve fra mistenkte eller siktede i 42 prosent av tilfellene der det var aktuelt. Få politidistrikt har faste rutiner for å sikre DNA.
  • Det mangler ofte sporsikring i form av beslag og fotodokumentasjon av klær og fysiske skader fra både fornærmede og mistenkte.
  • I 43 prosent av sakene hvor det var aktuelt med åstedsundersøkelse , var dette likevel ikke utført.
  • Det manglet sikring av elektroniske spor i 52 prosent av sakene hvor det fremsto som nødvendig. Årsak: Mangler utstyr for enkel tapping av mobil og data.
  • Sikring av elektroniske spor unnlates på grunnen av lang ventetid på IKT-ekspertise. Beslag leveres tilbake uten å ha blitt gjennomgått.

Krimteknikere sikrer spor etter en voldtekt i Slottsparken i 2011. I 43 prosent av voldtektssakene hvor det var aktuelt med åstedsundersøkelse, var dette likevel ikke utført, viser en evaluering fra Politidirektoratet. Erlend Aas, NTB Scanpix

*Granskerne fant ingen eksempler på bruk av rom— og telefonavlytting, spaning, hemmelig ransaking eller infiltrasjon .

  • Flere steder mangler avhørsrom med opptaksutstyr .
  • Politiet har kun sikret seg videoovervåking i halvparten av de sakene der det var aktuelt. I 65 prosent av sakene ble det ikke innhentet trafikkdata fra f, eks, mobil.
  • I under halvparten av sakene ble pågripelse, ransaking, beslag, kroppslig undersøkelse og varetektsfengsling brukt.
  • I flere saker ble ikke mistenkte nektet innsyn tidlig i etterforskningen. Da unngår man at mistenkte kan tilpasse sin forklaring til bevis og forklaringer i saken, påvirke vitner eller ødelegge bevis.

God etterforskning = flere oppklarte saker

55 prosent av de 237 sakene ble oppklart. Men oppklaringsprosenten steg til 70 i sakene med høy og meget høy kvalitet på politiarbeidet.

Disse funnene, og nye anbefalinger, er nå oversendt Justisdepartementet, riksadvokaten og landets politimestre.

- Mye ord, lite handling

Metodeutvikler for Oslo-politiet, Asbjørn Rachlew. Berit Roald, NTB Scanpix

En som lenge har advart om lav kvalitet og faglig nivå på politiets etterforskning, er metodeutvikler for Oslo politidistrikt, Asbjørn Rachlew.Den anerkjente etterforskeren satt i utvalget som i 2008 ga ut NOU-rapporten Fra ord til handling, som kom med noen tydelige anbefalinger om politiet voldtektsarbeid.

— Den nye evalueringen viser de samme problemene som vi løftet frem. Noen grep er tatt, men fortsatt er det mye ord og for lite handling, sier Rachlew.

Han mener Politidirektoratet over år neglisjert etterforskningsfaget.

— Det får alvorlige følger. Erfarne etterforskere søker seg bort. Rekrutteringen svikter. Faget har mistet sin status, innad i politiet. Allerede i 2007 uttrykte POD bekymring i en tilsynsrapport.

– Dette er åtte år siden. Og den urovekkende trenden har forsterket seg. Samfunnet må sette en minimumsstandard for kvaliteten på etterforskning. Det var håpet med tittelen Fra ord til handling . Ennå er det ikke på plass, sier Rachlew.

- Uakseptable ulikheter

Fagdirektør i Politidirektoratet, Atle Roll-Matthiesen. Olsen, Geir

— Evalueringen viser at det er mye bra som gjøres, men vi er også kjent med at det er store ulikheter, og til dels uakseptabel ulikhet. Det er en av grunnene for å ta grunnleggende endringsgrep i norsk politi, sier Atle Roll-Matthiesen, fagdirektør i Politidirektoratet, som står bak granskingsrapporten.Den tidligere Kripos-lederen leder et kvalitetsløft for etterforskningsfaget i norsk politi. I flere år har det tradisjonelle detektivarbeidet havnet i skyggen av terrorberedskap, rask responstid og synlig politi.

Han mener rapporten viser at politietaten er overmoden for endringer. Og tror politireformen, med færre politidistrikt og større etterforskningsmiljøer, vil profesjonalisere politiets arbeid.

- Hva skal til for å få flere overgrepsofre til å politianmelde?

— Jeg tror at politiet ved å være gode over tid, vil bygge tillit, også hos dem som er utsatt for overgrep. Det er viktig når man står i den fortvilte situasjonen at man er utsatt for overgrep og vurderer hva man skal gjøre.

Vil utfordre mørketallene

Fagdirektøren reagerer på at det flere steder slurves i etterforskning av voldtektssaker og at man unnlater å bruke pålagte metodeverktøy.

— Det er ikke bra nok. Det er ingen tvil om at det er for store ulikheter i norsk politi. Vi jobber med å styrke etterforskningsarbeidet, men det skal være tiltaksorientert tilnærming. Vi skal ikke utrede og utrede. Vi skal innføre standarder og være tydeligere på prioritering, se på opplæring, øvelser og karrièreutvikling. Vi skal bli bedre – og utfordre de store mørketallene, sier Roll-Matthiesen.

Følg debatten : #bare1av100

https://7a9dad25-ad7e-32ff-8949-322c2c4f08ee
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    1 prosent av voldtektene ender med fellende dom

  2. NORGE

    Arbeidet med nye pass og ID-kort har tatt 11 år. En intern politirapport avslører at under en fjerdedel er gjennomført.

  3. NORGE

    Er det vits i å anmelde voldtekt?

  4. NORGE

    Politiet: Vet om overgreps-nettverk de ikke får etterforsket slik de ønsker

  5. NORGE

    Tusen flere barn avhørt om vold og overgrep

  6. NORGE

    Ett av tre anmeldte seksuallovbrudd i 2017 gjelder barn