Norge

Felles dype røtter, likevel splittet

Felles historie, språk og religion knytter i dag den arabiske verden sammen, men til tross for understrekningen av at de utgjør en nasjon, er ulikhetene mellom grupper og folk i regionen store.

Gjennom århundrene har kamelen vært trofast transportdyr i den arabiske verden. I dag er bruken endret, og disse rytterne deltar i et kamelkappløp under en festival i Saudi-Arabia for å markere en beduinkultur som nå er i ferd med å bli borte.
  • John Harbo

Den arabiske liga er et statsforbund med 22 medlemmer og med en samlet befolkning på cirka 350 millioner innbyggere. I tillegg til landene i Midtøsten og Nord-Afrika omfatter forbundet de afrikanske landene Mauritania, Somalia, Sudan og Djibouti, samt øystaten Komorene utenfor østkysten av Afrika.

Livet til en bonde i Sudan, en innbygger i en av de styrtrike oljestatene ved Gulfen eller en libanesisk intellektuell er selvsagt svært forskjellige. Økonomisk, politisk og kulturelt er avstandene store innen det som oppfattes som en nasjon.

Unntakene

Innen disse landene er det også grupper som ikke naturlig inngår i fellesbegrepet araber. Kurderne som lever i både Irak og Syria, tilhører et annet språksamfunn, og det samme gjelder berberne i Nord-Afrika. Maronittene i Libanon fokuserer ofte mer på sin maronittisk-kristne nasjonalisme enn den arabiske. Og endelig er det viktig å være oppmerksom på at et land som Iran, selv om det spiller en viktig politisk rolle i Midtøsten-sammenheng, selvsagt ikke er del av den arabiske verden.

Opphavet til det arabiske fellesskapet ligger langt tilbake i vår historie.

I førhistorisk tid var det to folkeslag med utgangspunkt i den arabiske halvøy. Nomadene som vandret over store avstander og en etter hvert bofast befolkning. Den første kjente bruken av ordet araber som betegnelse på en folkegruppe, er fra det 9. århundre før Kristus i assyriske dokumenter.

I den sørlige delen av den arabiske halvøy var det flere bystater, bl.a. Saba, og i det som i dag er Jordan, Syria og Irak vokste det frem flere kongedømmer.

Romerne betegnet det som i dag er Jemen, som Arabia felix, Det lykkelige Arabia. Det var fordi nedbør og vannforekomster gjorde denne delen mer fruktbar enn resten av den arabiske halvøya. Det samme navnet benyttet for øvrig Carsten Niebuhr om området. Han var eneste overlevende fra en dansk ekspedisjon dit i årene 1761-67 og den som beskrev den ferden. Det sier sitt om Europas forhold til den arabiske verden at dette var en ekspedisjon som åpnet opp den arabiske halvøy i nyere tid.

Religionen

Med islams fremvekst på 600-tallet etter Kristus, fikk den arabiske verden et nytt samlende trekk. Samtidig bidro det til territoriell utvidelse. Islam var en religion som skulle spres og underlegge seg stadig nye områder, og islams hellige skrifter var på arabisk.

Etter profeten Muhammeds død i år 632 startet et erobringstokt. Damaskus ble erobret i 636 og Jerusalem to år senere. Deretter sto Nord-Afrika og den iberiske halvøya for tur. Østover omfattet det dagens Iran og Afghanistan.

Det religiøst styrte riket, kalifatet, som ble opprettet, skulle vare helt frem til 1924. Riktignok under en rekke dynastier og under arabisk kontroll frem til 1514 da de tyrkiske osmanerne overtok.

Arabisering

I det første dynastiet, umayyadene fra 661 med Damaskus som hovedstad, ble arabisk etablert som offisielt språk, og den arabiske delen av befolkningen hadde høyere status enn resten av innbyggerne.

Selv om store områder raskt var underlagt islam, betydde ikke det at det var arabiske områder. I Nord-Afrika var det for eksempel først på 1100-tallet at det var en større arabisk tilstrømning, og i flere århundrer var det mektige, lokale berberdynastier også der.

Storhetstid

Islams fremmarsj betydde ikke bare politisk kontroll. I tillegg til en rik arabisk tradisjon innen poesi, litteratur, musikk og arkitektur, var islamske og arabiske vitenskapsmenn og tenkere et viktig bindeledd bakover og formidlere av gresk tenkning.

I Granada ligger stadig Al-Hambra som et minne om arabernes innflytelse i Spania. Det er et overdådig utsmykket byggverk som i dag er på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det ble skadet da araberne, kalt maurerne, ble fordrevet fra Spania i 1492, men har senere gjennomgått omfattende restaureringer.

I islams storhetstid var islamske og arabiske vitenskapsmenn og tenkere et viktig bindeledd bakover som formidlere av gresk tenkning

Diktning

Koranen som Guds ord, ble av araberne sett som det ypperste språklige mesterverk, men både innen poesi og skjønnlitteratur står årene fra 700 til 1100 som en rik blomstringstid. Det var også en viktig produksjon av filosofiske og vitenskapelige tekster innen felter som kjemi, astronomi og matematikk. I tillegg ble greske filosofiske tekster oversatt til arabisk, slik at de ble både bearbeidet og formidlet videre til ettertiden.

Maktskifte

På det politiske området var det et viktig skifte da sultan Selim erobret Egypt i 1517. Det innledet den osmanske perioden som varte til 1924. Det at sultanen i Konstantinopel ble den øverste leder for den islamske verden, betydde at det islamske riket ikke lenger var under arabisk kontroll religiøst og politisk.

På det meste omfattet kalifatet da størsteparten av Midtøsten og Nord-Afrika samt dagens Tyrkia, i tillegg til at det strakte seg inn i Kaukasus og til store deler av Øst-Europa.

Den første verdenskrig førte til at det osmanske riket, som deltok på Tysklands side, falt fra hverandre. Sultanens kontroll var da allerede svekket som følge av årtier med vestlig ekspansjon inn i området og opposisjon fra tyrkiske sekulære nasjonalister med Kemal Atatürk i spissen.

Etter den 1. verdenskrig ble det satt sluttstrek for mer enn 400 års osmansk kontroll med store deler av den arabiske verden.

Selvstendighet. I den arabiske verden førte det osmanske rikets sammenbrudd og avviklingen av de europeiske landenes koloniherredømmer, til statsdannelser som til dels ble tilfeldige linjer på kartet. Oljefunn i flere av landene har ført til at dette er blitt et viktig område for verdensøkonomien. På den storpolitiske arenaen har landene gått begge veier. Syria, Irak og tidvis Egypt var blant de som allierte seg med Sovjetunionen, mens de oljerike Gulfstatene og de siste tiårene Egypt, har vært blant USAs viktigste støttespillere.

Revolusjoner

I dag blåser det en forandringens vind over deler av den arabiske verden. Det er for tidlig å si hvor omveltningene som startet med Tunisia, vil ende. Men det er tydelig at det er satt i gang en prosess som vanskelig lar seg stanse.

Kilder: snl.no og wikipedia.org