Norge

Kristin Halvorsen: Ingen grunn til å svartmale situasjonen

OSLO/BRUSSEL (Aftenposten): Både stats- og kunnskapsministeren gir de rødgrønne mye av skylden for dårlige PISA-resultater. Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener norsk skole er på rett vei.

Kristin Halvorsen mener den rødgrønne regjeringen hun var kunnskapsminister i, har gjort mye riktig i skolepolitikken, til tross for at resultatene har uteblitt. Foto: Stein J. Bjørge

  • Hanne Brønmo
    Journalist

I dag ble funnene fra den internasjonale PISA-undersøkelsen 2012, som kartlegger 15-årige skoleelevers kunnskaper i matematikk, naturfag og lesing i OECD-land, offentliggjort.

Siden den første undersøkelsen i 2000, har norske elever blitt dårligere i samtlige fag, selv om forskjellen i lesing kun er på ett poeng (fra 505 i 2000 til 504 i 2012). Siden den forrige undersøkelsen i 2009 er det særlig mattekunnskapene som har dalt.

Lese— og naturfagsferdighetene er stabile.

Les også

PISA-undersøkelsen: Norske elever er blitt dårligere i matte

Statsminister Erna Solberg mener at matteresultatene er nedslående og overraskende mye dårligere enn i 2009. Da scoret Norge 498 poeng, i år 489.

— Men det stemmer med det forskningsmiljøene forteller oss. Også videregående skoler sier at ungdommene ikke har godt nok grunnlag i matematikk fra grunnskolen. Undersøkelser har vist at selv nyutdannende lærere har for dårlig grunnlag i matematikk, sa Solberg da hun var i Brussel i dag for å snakke med EU-topper om Norges forhold til EU.

— Norge er jo en teknologinasjon. Basisen for å være en teknologinasjon er jo at vi har høy realfagskompetanse. Det har vi ikke, sier hun.

Lærerne for dårlige i matte

I mange land preger PISA-resultatene og bekymringen rundt disse avisforsidene i dag. Solberg mener de dårlige norske resultatene i årets undersøkelse skyldes for liten satsing på matte gjennom flere tiår.

De rødgrønne har satset for lite på etterutdanning av lærere, ifølge Solberg, som understreker at matematikk er det faget med færrest lærere med fordyping.

— Hvis du skal lære vekk matematikk, må du forstå det selv. Å skape interesse og forståelse for faget starter i de første skoletrinnene. Hvis du har en lærer som synes dette er vanskelig selv, er det vanskelig å få til det, sier statsministeren.

Les også

Slik scorer Norge på PISA-testen 2012

Men elevene har også et ansvar. Ifølge Solberg må norske ungdommer at det å lære ting, det å knekke koder, av og til kan ta tid.— Det er ikke slik at alt er enkelt, og øvelsesbiten er viktig å få inn. Det er bare gjennom å øve at man knekker disse kodene, sier Solberg, som også minner om at PISA-undersøkelsen viser at norske elever ikke lenger mener at matte ikke er viktig.

- Må ikke Høyre ta ansvar selv for at Kunnskapsløftet ikke har gitt bedre resultater?

— Vi har aldri sagt at vi var ferdig og at Kunnskapsløftet var svaret på alt. Vi sa for fire år siden at vi måtte etter- og videreutdanne lærere. Vi har aldri sagt at vi er ferdig med Kunnskapsløftet, men det var en god start, sier Solberg.

- Et alvorlig problem

Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har Norge «et alvorlig realfagsproblem», til tross for at vi bruker mer penger på utdanning enn de fleste.

- Norge må ha høyere ambisjoner enn å være i midtsjiktet blant OECD-landene, sier han.

Foto: Roald, Berit/NTB scanpix

Også Røe Isaksen gir de rødgrønne mye av skylden for at resultatene ikke er bedre. Kunnskapsløftet, som ble vedtatt i 2004, startet en snuoperasjon i norsk skole, men har ifølge kunnskapsministeren ikke ikke vært godt nok gjennomført.— Vår ambisjon er en skole i verdenstoppen, og jeg ser ingen grunn til at norske barn skal være dårligere enn polske barn. Lærerne er løsningen, og vi må både se grundig på lærerutdanningen og sørge for videreutdanning og faglig påfyll til lærerne vi har, sier han og legger til:

- Men det er vanskelig å rekke alt dette i løpet av en fire års periode.

Halvorsen: Ingen grunn til å svartmale

SVs Kristin Halvorsen, som var kunnskapsminister i den siste Stoltenberg-regjeringen, er skuffet over resultatene.

- På bakgrunn av alt arbeidet som gjøres i norsk skole, hadde jeg håpet og forventet bedre resultater - særlig i matematikk. Men jeg ser ingen grunn til å svartmale norsk skole på bakgrunn av disse resultatene. OECD og annen forskning viser at norsk skole er på rett vei, og resultatene er blitt bedre over tid.

- Men den siste undersøkelsen viser at elevene er blitt dårligere i matte siden forrige undersøkelse, og ikke bedre i hverken naturfag eller lesing. Og siden år 2000 er norske elever blitt dårligere i både naturfag og matte?

— Jeg håper at vi skal fortsette den fremgangen som startet fra 2006 til 2009 i årene fremover, selv om vi ligger stabilt i lesing og naturfag fra 2009 til 2012 og ser en skuffende tilbakegang i matematikk, svarer Halvorsen.

- Dere har gjennomført en rekke tiltak for å gjøre den norske skolen bedre. Har den rødgrønne skolepolitikken slått feil?

— Vi er på rett vei, og det er ingen grunn til å krisemaksimere situasjonen. Jeg mener vi har gjort mye riktig. Vi har gitt en milliard til tidlig innsats, satset på etter- og videreutdanning av lærere, gjennomført en omfattende satsing på bedre vurdering og tilbakemelding til elevene og bedret læringsmiljøet. Den rødgrønne regjeringen har lagt et godt grunnlag for videre skolesatsing, sier Halvorsen.

Les også

Forsker: PISA har endret det norske skolesystemet

Hvor viktig har PISA vært i utformingen av norsk skolepolitikk? - Den første undersøkelsen satte et premiss for skolediskusjonen på 2000-tallet. PISA har gitt oss mye interessant informasjon, men forteller ikke alt om norsk skole. Den måler resultater i lesing, matte og naturfag, ikke i andre fag eller det brede samfunnsmandatet skolen har når det gjelder i demokratisk læring og samarbeid. Men selvsagt er PISA-resultatene viktige. Det er for eksempel gledelig å se at det er mindre bråk og uro i norske klasserom fordi godt læringsmiljø også er viktig for elevenes resultater.

Les også

Undersøkelsen som får Skole-Norge til å holde pusten