Norge

Driver vikarbyrå for papirløse – jubler over endelig å bli politianmeldt

Han driver Norges mest omdiskuterte bemanningsbyrå, som kun ansetter papirløse asylsøkere med avslag. I tre år har Arne Viste forsøkt å bli trukket for retten. Først nå er han politianmeldt av andre enn seg selv.

I 2015 varslet Arne Viste politiet om at han hadde ansatt en papirløs utlending i nettbutikken pbok, som selger bruktbøker. Siden har over 40 asylsøkere med avslag fått arbeid gjennom bemanningsbyrået Plog. Pål Christensen / Stavanger Aftenblad

  • Thomas Olsen
    Journalist

De siste årene har Sola-mannen Arne Viste og bemanningsselskapet Plog AS formidlet arbeid til 40 papirløse asylsøkere med avslag. Dette er lengeværende og ureturnerbare utlendinger uten rett til å ta arbeid og få skattekort.

Viste mener at å nekte disse menneskene jobb og skattekort, strider med retten til arbeid i Grunnloven og menneskerettighetene. Derfor har han selv utstedt arbeidstillatelser og bedt politiet anmelde ham.

Da det ikke skjedde, anmeldte han seg selv i oktober i fjor.

Etter endt etterforskning, henla politiet i sommer saken.

«Etter en helhetsvurdering av bevisene finner en ikke ut over enhver rimelig tvil at Plog AS forsettlig eller uaktsomt har gjort bruk av arbeidskraften til utlendinger som ikke har nødvendig tillatelse å arbeide», skriver politiet.

Arne Viste tolker dette som at det er fritt frem for virksomheten til Plog, men ønsker fortsatt en avklaring for alle andre papirløse i Norge.

  • LES OGSÅ: Etter seks års ID-krangel – og 50 måneder internert – er George tvangssendt ut av Norge

I forrige uke ble Arne Viste og bemanningsselskapet Plog politianmeldt. Det jublet Viste for. Dan P. Neegaard

Politianmeldt etter leserinnlegg

– Hvorfor anmelder ikke Utlendingsdirektoratet Plog AS? spurte Arne Viste videre i Aftenposten 20. november.

Dette leserinnlegget førte til at Viste og Plog i forrige uke ble anmeldt av det nasjonalistiske og innvandringskritiske Norsk Folkeparti.

– Endelig har noen – andre enn meg selv – tatt ansvar for å anmelde Plog, sier Viste. Han er glad for anmeldelsen, selv om den kommer fra et parti som har helt andre motiver enn Viste.

– En rettssak er ikke å forakte. Det virker som at det er jurister og advokater som må ta ansvar, når myndighetene selv ikke tør å drøfte dette. For å få en avklaring i Høyesterett eller i Den europeiske menneskerettsdomstolen, må vi få saken for domstolen.

Viste er imidlertid usikker på om politiet vil gjenoppta etterforskningen.

– Det blir interessant å se hvordan politiet reagerer. De kan ikke la være å etterforske saken bare fordi anmeldelse kommer fra en høyreekstemist. Samtidig må en sak ha nye opplysninger for å bli gjenopptatt. Og jeg har spilt med helt åpne kort og lagt frem alle beviser tidligere.

Arne Viste (t.h.) har hatt rundt 40 papirløse i arbeid, og overrekker en sjekk til foreningen Mennesker i limbo, ved prest og tidligere biskop Tor B. Jørgensen (t.v.). Summen tilsvarer beløpet han skulle ha betalt i trygdeavgift i 2017. På bildet er også foreningens styremedlemmer, Nasim Alimorad og Weldeamnuel Yeruk. Dan P. Neegaard

Betaler ut egen «limbotrygd»

I forrige uke kom Viste til Oslo for å demonstrere for de papirløses rettigheter og overrekke over 200.000 kroner, som han skulle betalt i arbeidsgiveravgift i 2017.

Siden de ansatte ikke er medlemmer av folketrygden eller har andre velferdsrettigheter, betaler Viste pengene til foreningen Mennesker i limbo, som jobber for de papirløse.

Dette er en av flere utfordringer med å jobbe med noen som er helt utenfor systemet.

– Dette kaller jeg «limbotrygd», og gir det til en forening som jobber for denne gruppens sosiale velferd. Gjennom Plog har jeg erfart hvor komplisert alt blir. Alle tellekanter skal telles i alle sammenhenger. Det oppleves som helt kafka å ha papirløse som ansatt, sier Viste.

Han er særlig spent på hvordan skatteoppgjøret for Plogs ansatte, som tidligere ble trukket 50 prosent skatt, eventuelt skal utbetales.

– Jeg gleder meg til Skatteetaten kommer på døren for å betale dette i cash.

Viste understreker at Plog kun ansetter utlendinger som er ikke-returnerbare og som er blitt boende i Norge lenge uten rettigheter.

– Dette er mennesker som vil ta ansvar i sine egne liv. Vi ansetter ikke folk som frykter politiet. Når det gjelder retten til arbeid, mener jeg tidsaspektet er viktig og må balanseres mot menneskerettighetene. Det for eksempel å gå to år uten mulighet til å arbeide, er nedverdigende, mener Viste.

Skattemyndighetene: Alle må skatte

Skattedirektoratet avstår fra å kommentere Plogs skatteoppvigleri, men uttaler på generelt grunnlag at alle som arbeider i Norge for en norsk arbeidsgiver, vil være skattepliktig til Norge for denne inntekten.

– Skatteplikten for inntekten er uavhengig av om personen har lov til å ta arbeid eller har lovlig opphold i Norge, uttaler Lene Marie Ringså, seksjonssjef for personskatt i Skattedirektoratets rettsavdeling.

Hun understreker at alle arbeidsgivere pliker å foreta skattetrekk i lønnen til ansatte.

Uten skattekort skal det trekkes 50 prosent skatt av lønnen, noe Viste gjorde i to år. Men ettersom skatteetaten ikke har foretatt skatteoppgjør, har han nå valgt selv å estimere og innbetale trekket til skatteetaten.

Skattemyndighetene henviser spørsmål om arbeidsgivers anledning til å ansette personer uten skattekort og arbeidstillatelse til utlendingsmyndighetene og politiet.

– Ansettelsene sender farlig signal

Heller ikke Justis- og beredskapsdepartementet vil kommentere enkeltsaker.

Men på Aftenpostens spørsmål om hvorfor ikke utlendingsmyndighetene selv har anmeldt Plogs virksomhet, svarerer statssekretær Torkil Åmland (Frp) at man legger til grunn at politiet gjør de riktige vurderingene.

– Når det er sagt, synes vi selvsagt ikke noe om at man bryter loven og tilbyr personer som nekter å returnere til hjemlandet, arbeid i Norge. Det skaper et farlig signal om at dersom du bor lenge nok i Norge, får du jobbe og tjene penger selv om du er her ulovlig.

– Vil drive ansvarlig business

Arne Viste fremholder at han ikke er noen politisk aktivist. Engasjementet for de papirløse kom etter at han ble kjent med etiopiske Melat gjennom menigheten hans på Sola. Han ansatte henne i sin egen bruktbokhandel, og dermed begynte kampen for å gi papirløse arbeid.

– Jeg ønsker å drive business, men være ansvarlig og ta sosialt ansvar.

Viste stevnet først Justisdepartementet for brudd på Grunnlovens §110. Da domstolene ikke ville behandle saken, brukte han et års tid på å søke arbeidstillatelse og skattekort, slik at han lukket alle ankemuligheter.

Dermed mener han at det kun er Grunnlovens paragraf om rett til å arbeide, som ligger til grunn for ansettelsen.

Sommeren 2015 varslet han politi og skattevesen om ansettelsen.

– Jeg passer på jeg selv ikke nyter ekstra fordi disse er papirløse og at de behandles likt med andre ansatte. Men det har vært vanskelig å få svar. Det virker som makten gir blanke og politikerne ikke vil ta i dette. Derfor ender det med at juristene må overta ansvaret for en ansvarlig asylpolitikk i tråd med menneskerettighetene, sier Viste

– Tjener du penger på dette?

– Ja, mer og mer. Men det er foreløpig ikke nok til å leve av. Jeg jobber derfor 50 prosent som konsulent i oljebransjen, sier Viste.

– Du ble renvasket da politiet henla saken. Hvorfor jobber du videre for å havne i retten?

– Jeg har ansatt 40 stykker, men det er tross alt rundt 3000 «papirløse». Jeg gjør dette for de 2960 andre som er rammet av politiets påstand om at dette er ulovlig arbeid.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Asyl
  3. Asylpolitikk
  4. Skattedirektoratet
  5. Skatteetaten
  6. Utlendingsdirektoratet
  7. Sola

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Papirløse får arbeid

  2. NORGE

    «Jeg har ingenting – nothing! – å leve av»

  3. NORGE

    20.000 kroner i bot for å gi arbeid til asylsøkere

  4. POLITIKK

    Solberg beklager skattetabbe i Nav-saken

  5. NORGE

    Tidligere Oslo-biskop hadde ulovlig asylsøker ansatt i 14 år

  6. NORGE

    Mann tiltalt for brudd på utlendingsloven – ansatte asylsøkere