Norge

- Det verste var å bli medisinert mot min vilje

Arnhild Lauveng er spesialist i klinisk samfunnspsykologi og har selv opplevd å bli lagt i remmer og medisinert mot sin vilje.

OPT_Lauveng_doc6ot1du0lfjcxmmma1v9_doc6ot1hft55ugazowyn48-pWUrepTNnQ.jpg

  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist

Hun var 16 år da hun for første gang ble innlagt på lukket akuttavdeling med diagnosen schizofreni. 15 år senere, høsten 2003, ble hun uteksaminert som psykolog ved Universitetet i Oslo.

— Det brukes for mye tvang i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser. Ikke alltid, men ofte finnes det alternativer til tvang, sier Lauveng.

Nylig skrev Aftenposten om Marloes Bijl (20) som på grunn av anoreksi, angst og depresjoner ble tvangsernært med sonde 482 ganger i belteseng mens hun ble holdt fast.

Les også:

Les også

-Jeg var redd, det var som et overgrep

Lauveng er i dag spesialist i samfunnspsykologi, og jobber som doktorgradsstipendiat. Hun sier det er viktig å skille mellom situasjoner med akutt fare for liv og helse.

Lauveng presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke kommenterer historien til Marloes Bijl.

Tilby hjelp tidlig

— Man kan ikke fjerne all bruk av tvang. Men alle andre alternativer må prøves før man iverksetter den. Å forebygge akuttsituasjoner ved å tilby hjelp i tidlige faser, før mindre problemer har fått utvikle seg til en krise, er viktig.

I tillegg må behandlerne i større grad enn i dag ha tid til å spille på lag med pasienten og skape tillit, sier Lauveng, og legger til at både individuelle behandlere og systemet som helhet må ha tilgjengelig flere frivillige og faglige gode alternativer til tvangsbehandling.

- Men hvis tvang er tvingende nødvendig. Hvordan skal den brukes?

— Å skape trygghet og ro i situasjonen er veldig viktig, og da trengs det tid. Å holde pasienten i hånden, berolige, og snakke. Det er viktig å huske på at mange av pasientene som underlegges tvang, er redde.

- Fremmed for meg selv

Arnhild Lauveng var bare 16 år da hun første gang ble tvangsinnlagt: Da var hun så syk at hun ikke husker så mye fra innleggelsen.

Senere opplevelser har bidratt til at hun er grunnleggende skeptisk til tvangsbestemmelsene. Hun ble hentet i forvirret tilstand hjemme av det hun kaller «vennlige politimenn», kjørt til institusjoner, lagt i remmer, i håndjern, slengt i bakken, sittet på.

— Det verste for meg var nok å bli medisinert mot min vilje. Den farmasøytiske invasjonen av personligheten. Hvordan jeg ble en fremmed for meg selv.

Arnhild Lauveng har blitt frisk, tatt sin utdannelse, skrevet flere bøker og er en populær foredragsholder.

— Det har tatt sin tid å bli frisk, og selv jeg som har det så bra i livet mitt nå, har ettervirkninger av tvangsbehandling. Fortsatt er det vanskelig å se politi, samt være innelåst et sted. Men forskning viser at 2/3 av personer med alvorlige psykiske lidelser enten kan bli helt friske, eller få det bedre, sier Arnhild Lauveng.

- Ikke fornøyd

Regjeringen har hatt som mål å redusere tvangsbruken med fem prosent, ifølge den nasjonale strategiplan for økt frivillighet. Det motsatte skjer:

Ferske tall fra Helsedirektoratet viser at 5600 pasienter ble tvangsinnlagt tilsammen 8000 ganger i 2014. En økning på fire prosent fra 2013.

Det er helseminister Bent Høie lite fornøyd med.

— Vi må ta andre grep, og sørge for tiltak som er godt forankret i ledelse og fagmiljøer. Jeg vil invitere bruker- og pårørendeorganisasjonene og fagmiljøene til en drøfting av hva som kan gjøres annerledes for å nå målet om økt frivillighet. Noen steder lykkes man med å redusere tvangsbruken, som i nord-Trøndelag. Det betyr at også andre kan få det til, sier Høie.

Helseminister Bent Høie Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Han sier den viktigste prioriteringen hans nå er å få igangsatt medikamentfrie behandlingstilbud i alle helseregioner.

— Dessuten må vi få lik nasjonal tilnærming når det gjelder tvangsbruk , ikke som nå, med varierende, geografiske forskjeller.

Bent Høie sier alt bør forsøkes før man bruker tvang.

— Mange mennesker får psykiske plager og lidelser fordi de har opplevd nedverdigende sitasjoner eller overgrep. Utsettes de for tvang i behandlingen, kan de gjenoppleve traumene og bli sykere, ikke friskere, sier han.

Jeg vil invitere bruker- og pårørendeorganisasjonene og fagmiljøene til en drøfting av hva som kan gjøres annerledes for å nå målet om økt frivillighet.

Flere klager

Gitte Huus, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet sier det sånn:

— Det er vanskelig å si hva som er det «riktige» nivået når det gjelder tvang. Noen ganger er det nødvendig for å redde liv, men det må alltid skje så omsorgsfullt som mulig. Vi må hele tiden jobbe for bedre kvalitet og mer friivllighet i behandlingen.

De nye tallene fra Helsedirektoratet viser at det er mindre bruk av farmakologiske og mekaniske tvangsmidler og mer bruk av skjerming.

I 2014 ble det tatt ut 240 søksmål i saker om tvungent psykisk helsevern. Det ble avsagt dom i 108 av dem, der ti prosent fikk medhold i klagen. Det har det siste året vært en økning i både klager på tvangsbehandling og i klager knyttet til tvungent vern.

— Det kan tyde på at flere kjenner til og bruker rettigheteen sine, sier Gitte Huus.

Overlevde fordi hun ble tvangsbehandlet:

Les også

  1. Marloes ble fastspent og tvangsernært 482 ganger. Det gjorde at hun overlevde.