– Vår konklusjon er at norske myndigheter brøt med rettsstatens grunnprinsipp om at ingen borger skal straffes uten dom eller dømmes uten lov, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hun innrømmer at det har tatt lang tid å få unnskyldningen på plass.

Unnskyldningen går til tusenvis av norske kvinner og jenter som etter freden i 1945 ble arrestert, internert eller utvist for sin relasjon til tyske soldater under 2. verdenskrig.

Forholdet utløste behandlingen, kan ha vært en tilfeldig flørt, noen ganger bare rykter om at det skal ha skjedd. Andre møtte sin kjærlighet og giftet seg, og mange fikk barn.

Den såkalte ekteskapsanordningen som ble brukt som grunnlag for å utvise kvinnene, ble gitt tilbakevirkende kraft i strid med den norske Grunnloven.

• De ble internert, fratatt statsborgerskapet og deportert etter krigen. Nå får titusener av norske kvinner statlig unnskyldning.

Elverum 1945: Tyskerjenter med barnevogner. Noen opplevde hevnaksjoner, ble tatt av gatens justis og fikk tvangsklippet håret. Nå kommer Norges offisielle unnskyldning.

NTB Scanpix

– Kraft i god unnskyldning

Unnskyldningen ble fremsatt under markeringen i regjeringens representasjonsbolig i anledning at det er 70 år siden FNs menneskerettighetserklæringen ble vedtatt. I 2020 er det 75 år siden avslutningen av andre verdenskrig.

Guri Hjeltnes, leder ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), presenterte en utredning om Norges behandling av forskjellige grupper etter andre verdenskrig.

Statsministeren sier dette er en anledning til å se tilbake og reflektere over vår egen historie, men også å se på vår egen samtid og kvinners situasjon i dag under krig og konflikt.

– En god unnskyldning kan ha mye kraft. En unnskyldning kan bety at grupper får svar på behandlingen av dem, sier Guri Hjeltnes til NRK.

Juni 1945: Tyskerjenter på Bredtveit fengsel i Oslo. Titusener av norske kvinner som hadde hatt et forhold til menn i tysk tjeneste og noen ganger fått barn med dem, ble internert og fratatt statsborgerskapet etter krigen.

NTB Scanpix

Hun forklarer at selv om myndigheten som kommer med unnskyldningen ikke selv var ansvarlig for det som skjedde, kan en velformulert og god unnskyldning gjenopprette ære og identitet ved at det erkjennes skyld og feil.

• De hadde alle norske mødre som fikk barn med menn i tysk tjeneste under krigen: – Det er fint med en unnskyldning, selv om den kommer sent.

Forskningsmidler

Ingen vet nøyaktig hvor mange kvinner det dreier seg om, men det er anslått mellom 40.000 og 50.000. Det er registrert mellom 10.000 og 12.000 norsk-tyske barn.

Det følger forskningsmidler, men ikke personlige erstatningsbeløp med unnskyldningen. Samtidig trekker Solberg frem at dette vil gjøre det lettere å få billighetserstatning.

• Hør dagens episode av Forklart: Hva skjedde med de norske «tyskerjentene»?