«Kva tenkjer Riksstyret (regjeringen) å gjere for å rette opp det sedelege nivået mellom soldatane våre?» spurte Venstres stortingsrepresentant Lars Ramndal fra Rogaland sommeren 1946.

Da hadde Stortinget i mai enstemmig vedtatt å delta med en brigade på ca. 4000 mann i den allierte okkupasjonen av Tyskland. Den norske eksilregjeringen i London hadde bestemt at det var en moralsk forpliktelse å delta her, skriver historikeren Jakob Sverdrup.

Men det var helt andre moralske spørsmål som opptok opposisjonen på Stortinget da det ble bestemt å sende unge soldater til Tyskland.

Utdelingen av kondomer til soldatene utløste en voldsom moralpolitisk strid blant de folkevalgte.

Kalte det bordellvirksomhet og prostitusjon

Debatten raste i avisspaltene.

«Dette er kamuflert militær bordellvirksomhet», skrev en opprørt oslokvinne i et innlegg i Dagbladet.

Hun fikk politisk støtte av formannen i Bondepartiet (Senterpartiet), Nils Trædal. «I sin konsekvens ligger det ikke langt unna den linje at Forsvarsdepartementet vil måtte forsvare offentlig prostitusjon», sa han i Stortinget.

Forsvarsminister Jens Chr. Hauge avviste anklagene:

«Det tjener ikke til noe å hevde at Forsvarsdepartementet her så å si forsvarer den offentlige prostitusjon», svarte han.

Nederst i saken finner du flere sitater fra debattene i Stortinget.

Underskriftskampanje traff mange

De kristelige organisasjonene og Kristelig Folkeparti organiserte en underskriftskampanje — «Folkebrevet mot preventivene» - som samlet 440.000 underskrifter. Kampanjen oppnådde ingenting.

Statsråd Hauge forsvarte utdelingen av kondomer. «Ikke minst er det nødvendig å tenke på å skjerme guttene mot kjønnssykdommene når de kommer til Tyskland», sa han.

Forsvarsminister Jens Chr. Hauge (i midten i mørk frakk) i samtale med soldater i Harz en drøy uke etter kommunistkuppet i Tsjekkoslovakia i 1948. Stemningen i messen var avslappet, men hjemme i Norge var det mange som fryktet for tysklandssoldatenes sikkerhet.<i> </i>
NTB / Scanpix

Antallet tilfeller av kjønnssykdommer i Tysklandsbrigaden sank fra 4,9 prosent i den første kontingenten i 1947 til 1,2 prosent i 1950.«Et beklagelig forhold er at antallet tilfeller blant befal er større enn blant menige», sa sjefen for brigaden i 1950.

Forekomsten av kjønnssykdommer var likevel større i Tysklandsbrigaden enn i befolkningen ellers i Norge.

Lang historisk linje i Stortinget

Kondomer til tysklandssoldatene og seksuell rådgivning til unge, ugifte kvinner ved mødrehygienekontorene var en gjenganger i stortingsdebattene i de første etterkrigsårene.

Det går en lang historisk linje om seksuelle spørsmål i de moralpolitiske oppgjørene i Stortinget. I spissen for motstanden sto kristenfolk av alle avskygninger.

De var imot de Castbergske barnelover (lik arverett til barn født utenfor ekteskap) under første verdenskrig, statsstøtte til mødrehygienekontorene i mellomkrigsårene, kondomer til soldatene rett etter krigen og abortloven på 1970-tallet.

9. april stanset debatten

Stortinget skulle opprinnelig behandle statsstøtte til mødrehygienekontorene 9. april 1940.

Debatten om det som på byråkratisk vis ble omtalt som « veiledning for de kvinner som ønsker det i bruk av befruktningshindrende midler til regulering av barnefødslenes innbyrdes avstand og deres antall » fant av naturlige årsaker aldri sted. Oppgjøret ble utsatt til etter krigen.

Nazistyret under krigen stengte mødrehygienekontoret i 1940 og forbød alle former for seksuell opplysning og utdeling av prevensjonsmidler.

Ble en kampsak for KrF

Motstanden ble en fanesak og markeringssak for det forholdsvis nye Kristelig Folkeparti (stiftet 1933), som hadde fått sitt gjennombrudd på landsbasis ved stortingsvalget i 1945. Partiet fikk åtte representanter mot to før krigen.

Det norske sanitetskompaniet marsjerer i Breite Strasse, hovedgaten i Northeim.
Kjell Lynau/Aktuell/NTB scanpix

Den opphetede moraldebatten om utdeling av kondomer til soldatene oppsto da det ble kjent at kantinekontoret i Forsvarsdepartementet i desember 1945 hadde gitt grønt lys for å selge to pakninger pr. mann pr. uke i Forsvarets avdelinger. Prisen var 25 øre pr. pakning.Dette utløste et ramaskrik i kristelige kretser. Forsvarsminister Hauge fikk kalde føtter og tilbakekalte beslutningen i juli 1946. Men samtidig åpnet han for at Forsvarets sanitet kunne dele ut preventive midler, som de ble kalt.

Den beslutningen sto fast selv om kondomdebatten bølget frem og tilbake i Stortinget og pressen så lenge Norge deltok i okkupasjonen av Tyskland, til 1953.

Moral og moralisme på talerstolen

Dette er noe av det som ble sagt i debattene på Stortinget:

Frå visse kantar og innom visse krinsar har det i fleire tiår vori arbeidd for en kjønnsmoral som i dag ber bitre frukter i folket. Lars Ramndal (V), Rogaland

Denne tildelinga av preventive middel kan og må av dei unge takast som ei offentleg godkjenning av dei såkalle «løse forbindelser». Ingvald Svinsås-Lo (V), Sør-Trøndelag

Staten vil gjennom denne holdning bli medansvarlig i hele det moralske og sosiale uføre som de løse forbindelser medfører. Einar Hareide (KrF), Møre og Romsdal

Moralen i styrkene er som regel et nokså representativt uttrykk for moralen i folket. Forsvarsminister Jens Christian Hauge (A )

En må lukke øynene for livet selv og for virkeligheten hvis en tror at ungdommen, soldatene, kan tvinges til seksuell avholdenhet. Det lar seg ikke gjøre, og har aldri latt seg gjøre i noen tid. Arne Torolf Strøm (A), Akershus

Historia syner då at om sjølve den forplantningsdrifta som heile livet er avhengig av, blir slept heilt laus, då tyner ho liv i staden for å fremja liv. Nils Trædal (Bondepartiets formann), Sør-Trøndelag

Tysklandsbrigadens oppdrag er fullført. Det norske flagget fires ved flyplassen Jagel i Schleswig i april 1953.
NTB SCANPIX

Vi står her overfor et meget viktig punkt, fordi det reiser spørsmålet om samfunnet skal anerkjenne andre former for samliv enn det monogame ekteskap. Oscar Olsen (V), Vest-Agder En skal ikke klage over ungdommen, og kalle den umoralsk, så lenge en ikke har annet å gi den enn synd— og skyldfølelse. Sverre Løberg (A), Telemark

Går man først inn for det syn at staten i prinsippet godkjenner en viss form for almen opplysning om barnebegrensning, da er vi etter min mening inne på veier som vi ikke kan overskue konsekvensene av. Claudia Olsen (H), Vestfold

Skal det no bli lovleg å drive ein trafikk som før berre måtte halda til i mørkret, då har vi ikkje ljose tider å venta her i Noreg. Olav Svalastog (KrF), Telemark

Friliv og lauslivnad skal stå med det simple, ansvarslause og samfunnsøydeleggjande stempel som det har hatt og fortener å ha. Nils Lavik (KrFs formann), Hordaland

Dette er ikkje noka partisak, det er fyrst og fremst ein folkesak, ei nasjonalsak, ei kristeleg-etisk sak. Sverre Reiten (KrF), Møre og Romsdal

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens månedlige historiemagasin. Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 279 eller APH11 for 11 utgaver til kr 449.

Jeg har liten tro på at det hjelper på moralen at hr. Reiten eller hr. Lavik eller hvem som helst i denne sal står og deklamerer overfor all verden at de er så meget bedre enn andre mennesker. Jeg tror ikke det virker. Sverre Støstad (A), Trøndelag Ein får reint ei uhyggestemning i seg når ein sit og høyrer på dei ulike innlegga her, eg kan mest seia at eg aldri har vori borti det på den måten, og eg er ikkje samd korkje med hr. Lavik eller hr. Løberg når dei snakkar om moralen åt det norske folket. Olav Aslakson Versto (A), Telemark

Det er mange viktige og vanskelige spørsmål som Stortinget har å behandle, men det er vel neppe noe spørsmål som er viktigere og vanskeligere enn å gjenreise moralen i vårt folk. Gabriel Moseid (B), Vest-Agder

Opptatt av krigen uten at det trenger handle om våpen og tap? Her er mer lesestoff: