Norge

Flytende søppeldynger truer verdenshavene

En hval har surret seg inn i tau i Atlanterhavet, og havforskere forsøker å frigjøre det store dyret.

6,4 millioner tonn søppel går rett i havet, hvert eneste år. 75 prosent er plast, som flyter som enorme søppelfyllinger like under overflaten. FN er alvorlig bekymret.

  • Elisabeth Randsborg

Nord i Stillehavet, mellom vestkysten av USA og østkysten av Japan, sirkulerer en søppelfylling som i utstrekning er minst fire ganger større enn Norge. En 1,4 millioner kvadratkilometer stor søppelplass, som holdes samlet av havstrømmene. Det er fotballer, kajakker, plastflasker, legoklosser, bæreposer og fiskegarn og mye annet, kvernet ned til ørsmå, gjennomsiktige partikler som hverken er synlige fra fly eller på satellittbilder.

Denne plastsuppen truer nå livet i havet. Ikke bare nord i Stillehavet, men også Atlanterhavet, Det indiske hav, Østersjøen, Japanhavet og Malakkastredet er alvorlig forurenset av søppel.

Avfall som følge av menneskelig aktivitet, finnes i alle verdens hav. Fra polene til ekvator, fra de lange, kontinentale kystlinjer til de minste og mest avsidesliggende øyer. Søppelet konsentreres ikke bare i nærheten av tett befolkede kyststrekninger, men forekommer også i svært øde områder langt unna avfallskilden.

Døde sjøfugl.

I fjor ble det offentliggjort en rapport utarbeidet av de to FN-organisasjonene FAO (FNs matvareprogram) og UNEP (FNs miljøprogram), som anslo at det årlig havner 6,4 millioner tonn søppel i havene. Det aller meste – 80 prosent – er søppel som stammer fra landjorden. De resterende 20 prosentene kommer fra skip, oljeinstallasjoner og fiskefartøyer. Og når søppelet brytes ned til små partikler, konkurrerer det med plankton og havner i næringskjeden som føde for fisk, skilpadder og andre sjødyr.

Det er funnet sprøyter, lightere og tannbørster i magene til døde sjøfugl. Det er funnet hval med magene tilstoppet av plastposer. Millioner av fugl, sjøpattedyr, skilpadder og fisk dør hvert år som følge av plastmateriale i havet, enten fordi de hekter seg fast i det, eller fordi de spiser det.

Når plast— bitene blir veldig små, og vi snakker om mikroplast, da kan de være i havet i tusenvis av år.

Stillehavet.

I august i fjor dro to skip og marinforskere fra California ut til den store søppelfyllingen nord i Stillehavet, som på engelsk blir omtalt som «Great Pacific Garbage Patch». Forskerne vil undersøke omfanget av søppelfyllingen, hva slags søppel den består av, hvor stor den egentlig er og hvilke konsekvenser den får på livet i havet. Forskningsprosjektet har fått tilnavnet «Project Kasai» og skal over flere år forsøke å finne løsninger på søppelproblemet.

–Vi er bekymret for hvilken effekt de små plastpartiklene har på organismene nederst i næringskjeden i havet. Hvis giftstoffer fra søppelet kommer inn i matvarekjeden, kan det også være skadelig for mennesker, sier marinforsker Bob Knox ved Scripps Institution of Oceanography til nyhetsbyrået Reuters.

Forskerne er opptatt av å få stanset dumpingen av søppel fra land og ut i havet. Det tar omtrent fem år før søppel fra vestkysten av USA når frem til søppelfyllingen nord i Stillehavet. Fra østkysten av Asia tar det bare et års tid innen søppel når frem til det samme området.

Ifølge rapporten fra FAO og UNEP havner åtte millioner søppelgjenstander på havet hver eneste dag. Det flyter 46000 biter av plastsøppel på hver eneste kvadratkilometer hav, og ved overflaten i den store søppelfyllingen i Stillehavet er det funnet tre ganger så mye plast som plankton – altså tre kilo plast for hver kilo plankton.

Fiskeutstyr.

Så mye som ti prosent av havsøppelet er garn, ruser, liner og annet fiskeutstyr, viser FN-rapporten. Enten utstyr som er mistet fra båtene eller etterlatt av fiskerne. Dette utstyret blir drivende i havet. Det fortsetter sin fangst og forårsaker store innhugg i fiskebestanden. Ifølge FN-rapporten er dette et tiltagende problem fordi havfiskeflåtenes aktivitet øker samtidig med at fiskeredskapen nå blir laget av syntetisk materiale med stadig lengre levetid. Rapporten nevner som eksempel at fiskegarn kan danne store undersjøiske fangstvegger med lengder opp til 10000 meter. Et annet eksempel er den karibiske øya Guadalope, der orkan og uvær forårsaker tap av 20000 ruser hvert år – omtrent halvparten av de fangstredskapene som øyboerne setter ut i havet.

Alvorlig.

–Problemet med søppel i verdenshavene er svært alvorlig, sier David Osborn til Aftenposten. Han er koordinator i det Nairobi-baserte UNEP-kontoret og har ansvaret for FN-organisasjonens arbeid med å begrense avgangen av søppel fra land til sjø.

–Havsøppelet er ett av de største problemene i det marine miljø, og det er ikke noe sted på kloden som er uberørt. Og det mest alvorlige er at søppel i havene er nesten umulig å få ryddet opp. Det er ikke som på landjorden, der god infrastruktur og teknologi kan løse søppelproblemet. I havet er det ikke mulig, og derfor er problemet så alvorlig, sier han.

Søppel inneholder ofte giftstoffer og er en grobunn for sykdommer. Havsøppel kan derfor spre sykdommer verden rundt, fra havn til havn og tvers over store havstrekninger. Dessuten representerer tonnevis med flytende søppel store navigasjons- og sikkerhetsproblemer for skipstrafikken.

–Men det mest alvorlige er trolig plastsøppel. Plast kan brytes ned til mindre biter i løpet av ett til ti år. Men når bitene blir veldig små, og vi snakker om mikroplast, da kan de være i havet i tusenvis av år. Mikroplast konkurrerer med plankton og spises av fisk og sjøfugl, og mikroplast tar livet av fisk og sjøfugl.

–Hvordan har problemet med havsøppel utviklet seg?

–Det vet vi for lite om. Vi har ikke gode nok data, men vi vet at søppelproduksjonen i verden øker mer enn befolkningsveksten. Og særlig er det et problem at mer og mer avfall føres ut i havet som følge av flom, oversvømmelser og uvær. Vi kan trygt si at problemet med havsøppel øker, sier Osborn.

Må gjøre mer.

FN ønsker nå å rette søkelys mot havsøppelproblematikken for å få verdens regjeringer til å gjøre noe med dette. I denne uken fremlegger FN en ny rapport om avfallshåndtering på land for å forhindre at søppel skal finne veien ut i havet.

–Enkelte regjeringer tar dette på alvor. Nederland og Italia har innført en returordning og betaler nå fiskerne for å levere inn gammelt fiskeutstyr. Sør-Korea har iverksatt tiltak for å hindre at søppel når ut i havet. Men det er mange som kan gjøre mye mer, mener Osborn, som understreker hvor viktig det er at vanlige folk blir mer bevisst på hvor søppelet de kaster fra seg, etter hvert ender opp.

–Storbyene må kontrollere alt søppel som hoper seg opp i havnene, det er viktig at man får til en god søppelhåndtering på land. Men folk må også informeres og bevisstgjøres slik at de blir klar over at sigarettsneipen de kaster fra seg på gaten eller tomflasken de slenger fra seg i naturen, før eller senere finner veien ut i havet. Og ikke minst, man bør redusere bruken av plastposer og annen plastemballasje. Det ville hjelpe utrolig mye, sier Davis Osborn.